NRK har valgt å sende den subjektive dokumentaren «Pels». Det er en kontroversiell beslutning. Filmens regissør er dyrevernforkjemper, og det samme er filmens hovedperson, som tar i bruk skjult kamera for å dokumentere dagliglivet i en omstridt næring.
I filmen følger vi dyreverneren Frank Nervik. Han gir seg ut for å være interessert i å starte pelsdyroppdrett. I skjorteknappen har han montert et skjult kamera for å dokumentere hva han opplever som «lærling» og gjestearbeider på flere pelsdyrfarmer.
Pelsdyrbøndene har all grunn til å føle seg lurt.
LES OGSÅ: Derfor burde NRK ikke sende dokumentaren
Nytt og vesentlig innblikk
Bruken av skjult kamera i redaksjonelle produksjoner er regulert i Vær Varsom-plakatens pkt 3.10, som slår fast at det kun skal brukes i unntakstilfeller, og kun dersom det er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.
Norges Pelsdyralslag vil hevde at filmen ikke oppfyller disse kravene. De vil hevde at vi når som helst kunne kommet og filmet åpent. De vil hevde at sviket og belastningen for den enkelte bonde som er filmet er for stor. De vil også hevde at filmen avslører lite nytt, og i hvert fall ingenting av samfunnsmessig betydning. Alt dette vet vi, for vi har hatt langvarig kontakt med organisasjonen gjennom hele høsten forut for vår publiseringsbeslutning.
Like fullt mener vi at dette unike innblikket i en omstridt næring er både nytt og vesentlig.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Teori og praksis
Det er verdt å merke seg at Mattilsynet, som har ansvaret for tilsyn med bransjen, reagerer kraftig på det filmen viser, og karakteriserer det som forskrekkende og uakseptabelt.
I filmen får vi for eksempel oppleve bruken av kvelertang ved inseminasjon. Vi får se hvordan avlivning foregår i praksis. Og vi får et innblikk i det som skjer under den såkalte «kannibalismeperioden», når små mink går løs på hverandre og forårsaker alvorlige skader i det de skal avvennes morsmelk.
Vi får også oppleve en veterinærinspeksjon – som var over på under 20 minutter, på en gård med flere tusen mink. Inspeksjonen var varslet på forhånd, og vi får også se hvordan bonden dermed kan rydde og klargjøre før veterinæren kommer.
Vi får også høre næringens folk si at de gjør en ting «på papiret» - og noe annet i det virkelige liv.
SE DOKUMENTAREN: Pels
Utenfor «åpen gård»
Dette er virkeligheten, slik den fremstår når den dokumenteres uten invitasjon, utenfor tilsynene, og utenfor «åpen gård»-arrangementer.
Vi mener det er opplagt at vi ikke ville ha fått vist virkeligheten slik den fremstår i denne dokumentaren dersom filmingen var avtalt og varslet på forhånd.
Det er vanskelig å si noe skråsikkert om hvor representativ filmen er for hele pelsdyrbransjen. Men det er uansett et langt bredere bilde vi får se, enn hva som hittil er vist fra Norge. De skjulte opptakene er tatt opp på flere pelsbruk, og suppleres dessuten av opptak fra en rekke andre gårder fra flere steder i landet, tatt av aktivister over den samme to-års-perioden hvor det ble filmet i skjul.
I tillegg kommer at de filmede bøndene er på ingen måte valgt etter noen versting-kriterier – dette er vanlige pelsdyroppdrettere. En av dem er sågar plukket ut av en rekrutteringsansvarlig i Norges Pelsdyralslag, etter at hovedpersonen Frank Nervik ba om hjelp til å bli lært opp av en flink og seriøs oppdretter.
Et viktig bilde av pelsdyrnæringen
Vi mener at summen av det som vises gir publikum et viktig bilde av de dyrevelferdsmessige utfordringene pelsdyrnæringen står – et bilde som ikke kunnet tilkommet gjennom ordinære redaksjonelle metoder.
I vurderingen av hvor vesentlig informasjon filmen byr på, har vi lagt til grunn at dyrevelferd er en sentral verdi i vårt samfunn. Dyrevelferd er viktig nok til at det er nedfelt i norsk lov, og til at samfunnet bruker ressurser på tilsyn og oppfølging.
Tilsynsmyndighetenes siste årsrapport viser at det var feil eller mangler på 36 prosent av de inspiserte pelsbrukene. Etter å ha sett filmen reagerer Mattilsynet også på det de oppfatter som forsøk på å omgå regelverk. Vi mener at disse synspunktene støtter at filmen avdekker forhold av samfunnsmessig betydning, som ikke ville kommet frem uten bruk av skjult kamera.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Intense diskusjoner
Diskusjonene om pelsdyrbransjen er intens. Filmen handler om en statsstøttet, kontroversiell næring som flere politiske partier ønsker å avvikle. Regjeringen har oppnevnt et eget utvalg som vurderer næringens rammer og fremtid. Utvalget legger frem sin innstilling neste uke.
Vi mener man må legge til grunn at saken har stor samfunnsmessig betydning, at det filmen avdekker om hvordan dyrevelferd håndteres i hverdagen er vesentlig for vårt samfunns vurdering av næringen, og at dette ikke ville kommet frem uten bruk av skjult kamera.
Hensynet til bøndene det mest krevende
Det mest krevende i vår vurdering av denne filmen, er hensynet til bøndene selv. De er utøvere av en lovlig næring, som har opplevd et stort svik. Deres opprørthet er lett å forstå.
Vi har ønsket å skjerme den enkelte bonde best mulig. For oss ligger filmens verdi i eksponeringen av hverdagen og virkeligheten i pelsdyrbransjen, ikke i eksponeringen av den enkelte bonde.
Vi har satt som forutsetning at alle som er filmet i skjul skal sladdes så grundig at de ikke blir gjenkjent ut over den krets som allerede vet hvem de er. Det er også viktig å vite at Frank Nervik mottok ingen betaling for sitt arbeid, og vi har ettergått at han kun har filmet i produksjonslokaler – og konsekvent slått av kamera i de få tilfellene hvor han har vært på de mer private eller familiære områdene av gårdene.
Vi har tilbudt alle de berørte bøndene å se filmen, og vist den for de som takket ja. Vi har informert alle spesifikt om hva den inneholder, og tilbudt alle å intervjue dem, både spesielt om sin rolle og generelt om filmen, metodene og dyrevelferd. Vi har hatt flere møter med Norges Pelsdyralslag der vi har diskutert hva de tenker og mener og hvordan de best kan ivaretas. Pelsdyralslaget har etter vårt skjønn bistått på beste måte.
Bøndene har alle avslått intervju, og de har valgt å la seg representere av Norges Pelsdyralslag. Bransjeorganisasjonen har svart med sterke ordelag mot at vi velger å publisere.
En subjektiv dokumentar
Filmen er laget av det uavhengige og prisbelønte produksjonsselskapet Piraya Film, og NRK er inne med ti prosent av filmens totalbudsjett.
Selskapet har ingen forbindelser til dyrevern. Men da de fikk overlevert alt materiale fra Frank Nervik valgte de å leie en uttalt dyreverner og dokumentarfilmskaper som regissør. Piraya mente at filmen ville bli mer ærlig dersom den hadde et tydelig ståsted. «Pels» er det vi i bransjen vil kalle en subjektiv dokumentarfilm.
Både regissøren og hovedpersonen Frank Nervik er helt åpne på at deres mål er en avvikling av pelsdyravl. Det er det viktig for oss at publikum vet.
En subjektiv film som «Pels» vil alltid være kontroversiell. NRK har vurdert den svært nøye, passet på at aktivist-ståstedet og den subjektive formen kommer åpent og tydelig frem, og ettergått dokumentasjon for alle påstander filmen bringer. Vi mener at med de forutsetninger vi har satt for publisering, er den innenfor Vær Varsom Plakatens regler.
Og vesentlig for samfunnsdebatten om pelsdyrnæringen.
