NRK Meny
Kronikk

Derfor bør vi vaksinere

Dersom vi ikke gjør det, kan vi risikere at livsfarlige sykdommer kommer tilbake og barn dør. Det er en for høy pris å betale for litt bedre immunitet.

Smilende barn får vaksine av sykesøster i 1947

Et barn får vaksine av sykesøster på spedbarnskontroll. Bildet er tatt på Sagene Helsestasjon i Oslo, 1947.

Foto: Skotaam Aktuell / NTB scanpix

Hvorfor er så mange skeptiske til vaksiner, spør Folkeopplysningen i kveldens program. Nøkkelen til å forstå at vaksiner er fornuftige, og livsnødvendige, ligger i vår egen kropp og det avanserte immunsystemet.

For det første har vi ikke ett immunforsvar. Vi har flere ulike systemer som inngår i et avansert samspill, omtrent som Forsvaret består av mange grener og disipliner, som igjen har ulike våpen og strategiske metoder. Sammenligningen er faktisk svært relevant. Menneskekroppen er under kontinuerlig angrep fra mikroorganismer, både virus, bakterier og parasitter. Immunforsvaret står i givakt døgnet rundt for å forhindre at fiendene skal ta innersvingen på oss.

LES OGSÅ: Langt flere kutter matvarer enn de som er allergiske

Immunforsvaret husker

Det aller beste ved immunforsvaret er spesialsoldatene, eller antistoffene: det er proteiner som nøytraliserer mikroorganismene før de har rukket å gjøre skade. Når en ny mikroorganisme kommer inn i kroppen, lages det antistoffer som er perfekt tilpasset den organismen. Så tas det bilde og fingeravtrykk av fienden, og de lagres i immunforsvarets smittedatabase, nærmest til evig tid.

Vi tilfører kroppen en bit av en bakterie eller virus, ikke nok til at vi blir syke, men nok til at immunforsvaret reagerer, og legger «røde hunder» inn i smittedatabasen.

Pernille Nylehn, lege

Hvis samme mikroorganisme prøver seg igjen, står antistoffene klar på grensa, og uskadeliggjør den umiddelbart. Vi er blitt immune. Det kan enten skje ved at man blir smittet, for eksempel av røde hunder. Eller det kan skje ved vaksinering.

Vi tilfører kroppen en bit av en bakterie eller virus, ikke nok til at vi blir syke, men nok til at immunforsvaret reagerer, og legger «røde hunder» inn i smittedatabasen. Når så smitten kommer, står spesialsoldatene klar ved porten, og de røde hundene må luske slukøret tilbake.

Å forebygge infeksjoner

Dette er rett og slett en elegant og enkel måte å forebygge sykdom på. Og vi er vel alle enige om at forebygging er bra? Dette er ikke minst viktig nå som problemet med antibiotikaresistens blir større og større. Kan vi forebygge infeksjoner, sparer vi folk og fe for sykdom og lidelse, og samfunnet for utgifter.

Det var faktisk ikke kuler og krutt som utryddet mesteparten av indianerbefolkningen, det var smitte.

Pernille Nylehn, lege

Da europeerne først kom til Amerika brakte de med seg smittestoffer som var vanlige hos oss, men som indianerne aldri hadde truffet før, for eksempel influensa, kikhoste og skarlagensfeber. Sykdommer som sjelden var dødelige hos friske europeere, men indianerne, som ikke hadde noen antistoffer mot dem, døde som fluer. Det var faktisk ikke kuler og krutt som utryddet mesteparten av indianerbefolkningen, det var smitte.

LES OGSÅ: – Jeg får ubehag av stråling

Høy pris å betale

Men er det ikke bedre å få infeksjonene på naturlig måte enn å tilføre smittestoffene kunstig? Tja. Man får litt bedre immunitet av å bli smittet av selve sykdommen. Problemet er at noen av sykdommene vi blir vaksinert mot kan være svært alvorlige, for eksempel meslinger, difteri, polio og stivkrampe. Hvis disse sykdommene kom tilbake, ville mange barn ha blitt alvorlig syke med varige men, og mange ville dødd. Det ville vært en høy pris å betale for litt bedre immunitet.

Til de som mener vaksiner er skumle: Alt som virker, kan ha bivirkninger. Men når man utvikler vaksiner, er det en absolutt forutsetning at risikoen for bivirkninger er minimal, og skal oppveie risikoen ved å få sykdommene. Og alle vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet er svært grundig utprøvd.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Utløste narkolepsi

Et annet argument som er mye brukt av vaksinemotstandere, er: Hva med svineinfluensaen, som førte til at mange titalls barn fikk den alvorlige søvnsykdommen narkolepsi?

Hvis disse sykdommene kom tilbake, ville mange barn ha blitt alvorlig syke med varige men, og mange ville dødd.

Pernille Nylehn, lege

Jeg er blant dem som mener helsemyndighetene overreagerte da epidemien var i emning. Samtidig handlet de i god tro da de anbefalte oss å vaksinere oss, og det er lett å være etterpåklok. Det kan se ut til at det ikke var vaksinen i seg selv, men tilsetningsstoffet skvalen, som utløste sykdommen. Skvalen brukes ikke i vanlige vaksiner. Det er også mulig at influensa i seg selv kan utløse narkolepsi hos disponerte individer. Dette er ikke for å bagatellisere, men denne saken er ikke et bevis for at andre vaksiner er farlige. I motsetning til vaksinen mot svineinfluensa, er både barnevaksinene og reisevaksiner svært nøye utprøvd over mange år, og vi er sikre på at de virker og ikke har alvorlige bivirkninger.

LES OGSÅ: Preben Aavitsland: Hva kan vi lære av svineinfluensa-vaksinen?

Jeg vil til slutt bruke et lite tankeeksperiment for å vise problemet med vaksinemotstand: Hvis det kommer en vaksine mot Ebola, hvem ville da frarådet befolkningen i Sierra Leone å ta den?