Kraftspekulanten Einar Aas beholder huset sitt i Grimstad og et par biler og båter etter uker med forhandlinger med kreditorene etter milliardsmellen i september. Han skylder kreditorene over en milliard kroner, og trolig kommer de til å bare få igjen omtrent halvparten, etter det NRK har grunn til å tro.
Likevel går altså kreditorene med på at han får beholde store verdier.
- LES OGSÅ:
For mange virker dette kanskje ulogisk. La oss ta et eksempel: Har du et lån på huset ditt på la oss si én million kroner, og ikke klarer å betjene dette lånet, vil banken etter hvert begjære huset ditt tvangssolgt.
Når Einar Aas skylder én milliard, beholder han huset.
Og her er grunnen, litt forenklet; Skylder du banken én million er det du som har et problem. Skylder du banken en milliard er det banken som har et problem.
Lurt å være smidig
Bankene og kreditorene er opptatt av én ting når en person ikke kan gjøre opp for seg; å få igjen mest mulig penger. For en vanlig person er det stort sett bare én måte for banken å få igjen pengene på, å ta det han har.
Når man snakker om virkelig store penger og store verdier, så er det lettere å få igjen pengene sine ved å være litt mer smidig.
Det er viktig av to hovedårsaker:
- Verdiene blir høyere hvis Einar Aas er positiv, og selger tingene sine frivillig. Dersom alle hans verdier skulle blitt tvangssolgt, er det grunn til å tro at verdien ville blitt langt lavere enn gjennom ordinære salg der man blant annet har litt mer tid.
- Hvis han skal ha interesse av å jobbe igjen, som øker sjansen for å få tilbakebetalt så mye av pengene som mulig, så trenger han noe som motiverer ham. Hvis kreditorene ikke er med på noe som helst, får de sannsynligvis mye mindre penger tilbake. Å la ham beholde huset og fortsette å leve mest mulig normalt er kreditorenes beste sjanse til å øke summen.
Gjeld i milliardklassen
For noen kan dette virke som det perfekte eksempelet på forskjellen mellom Kong Salomo og Jørgen Hattemaker, og det er lett å forstå at det virker urettferdig.
I tilfellet Einar Aas er det imidlertid mer relevant å sammenligne ham med et stort selskap som er i ferd med å gå under.
Da vil kreditorene automatisk stille seg spørsmålet, hva tjener vi mest penger på? Ofte er svaret å bidra til en løsning slik at selskapet kan drive videre og tjene penger, og dermed øke tilbakebetalingen av gjelden.
Det som gjør historien med Einar Aas så spesiell, er at han har gjeld i milliardklassen. Det er det ikke ofte Jørgen Hattemaker har.
