Hopp til innhold
Kronikk

Der lyset smetter inn

Sosiale medier er mer enn glansbilder og dårlig samvittighet.

Christine Vik

Jeg har lenge vært skeptisk til sosiale medier. Sakte, men sikkert har jeg gjenoppdaget gleden av å dele de små øyeblikkene, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Privat

For 21 år siden satt jeg på The Gathering i mylderet av digre PC-skjermer, colaflasker og andre ungdommer med kviser og reggis. Det var gratis for jenter, og det var dødskult å henge med internettgutta.

Jeg ble kjent med folk fra hele landet som møttes live på TG, eller på egne internett-treff. Vi brukte timevis på chatting over mIRC og møteplassen.no.

Internett var en stor del av ungdomstiden min.

Det var helt rått for ei jente som bare hadde en sliten moped å forflytte seg med, og hvor nærmeste metropol var Moelv. Internett var en stor del av ungdomstiden min.

Bekymring

Jeg er selv både mor og familieterapeut, og jeg har stor forståelse for at mange foreldre nå er bekymret over trendene som beskrives i media.

Også jeg har vært kritisk og usikker på hva sosiale medier har å tilby for barn og voksne.

Samtidig ser jeg fordelene.

Mats, som NRK skrev om i januar, fikk mange venner gjennom onlinespilling som foreldrene hans ikke kjente til før etter han døde.

Simen, som drikker seg full på direkten, har gått fra å være usosial til å leve av festing på Youtube og Twitch.

Selv om jeg ikke er tilhenger av drikking på nett, synes jeg det er interessant å tenke på effekten av at Simen og hans følgere er «sammen».

Istedenfor å sitte alene på gutte- og pikerommet.

Å delta når man ikke kan være med

Jeg har selv brukt sosiale medier for å delta når jeg ikke har kunnet være fysisk til stede. Jeg har sett på andres konsertopplevelser, ferieturer, og bursdagsfeiringer.

Plutselig sender Kari direkte på Instagram med klokkespillet fra Rådhusplassen. Jeg begynner å tenke på alle de gangene jeg har gått forbi da jeg bodde i Oslo. Kjenner jeg blir glad inni meg av alle de gode minnene.

Trygve Skaug deler en video fra konsertøving på Instagram, og Maria Mena sender direkte fra konserten hun holder i stua si. Jeg kobler telefonen til høyttaleren i stua mi, og later som om jeg er der.

Jeg er med på turen, selv om jeg ikke er der.

Så sender Torill direkte på Facebook fra en tur i skogen, og hun deler tankene sine med verden rundt. Jeg er med på turen, selv om jeg ikke er der. Jeg kan til og med dele tankene mine i kommentarfeltet om jeg har lyst.

Virtuell kaffe

I det siste har jeg også drukket kaffe sammen med mennesker jeg aldri har møtt over Facetime. Gjennom internett har jeg blitt kjent med fantastiske mennesker jeg ellers aldri ville truffet.

Tenk så herlig. Jeg kan være en del av andres liv, selv om jeg sitter hjemme i min egen stue.

Mer enn glansbilder og dårlig samvittighet

I flere år har Instagram og Facebook fått kritikk for å vise frem glansbilder, gi oss dårlig samvittighet, og bidra til jag etter det perfekt liv. Men kan man ikke også se på det som små glimt av andres liv som de ønsker å dele med oss?

Små sprekker der lyset smetter inn. Vi forstørrer det og sender det ut for å minne andre og oss selv om at sånn kan det også være. Innimellom slagene. Sånn fint. Sol et lite øyeblikk, med beina på bordet og kaffen i hånda. Eller et bilde fra spaserturen til jobb. Midt oppi hverdagen med middagslaging, fotballkjøring og travelhet i Familien A/S.

Kanskje hjelper det oss med å huske disse viktige små tingene når livet raser forbi.

Vi ser de små stundene og deler det med andre. Henger det opp på «veggen». Kanskje hjelper det oss med å huske disse viktige små tingene når livet raser forbi i full fart.

En glede å dele

Sakte, men sikkert har også jeg begynt å dele innhold i sosiale medier.

Delt tanker, refleksjoner og ideer med omverdenen på Instagram. Vist bilder av det mannen min og jeg har fikset i hagen, og av det barna har lagd på skolen. Vel vitende om at livet ikke består av bare dette.

Fordi jeg legger det ut, blir minnene enda viktigere for meg.

Men dette er også en viktig del av livet, og for meg er det nødvendig, godt og tilfredsstillende å dele og forstørre disse små øyeblikkene. Fordi jeg legger det ut, blir minnene enda viktigere for meg.

Kanskje også for noen andre? Jeg har i alle fall vært enormt takknemlig for å kunne ta del i andres liv gjennom sosiale medier.

Meningsfylte møter

Det finnes mange nyanser i bruken av sosiale medier, men jeg tror at hvis vi er mer sosiale i disse mediene, at vi snakker med hverandre og deltar i hverandres liv, så blir det mer meningsfylt enn bare et likerklikk.

Det er en mulig møteplass for dem som ikke har mulighet til å komme seg ut hver dag. Og kanskje kan også du bli kjent med nye mennesker?

Sosiale medier har definitivt gitt oss muligheter.

Så må vi selv velge hvordan vi ønsker å bruke det.

Les også: Historien om Mats Steen – Lord Ibelin