NRK Meny
Normal

Den visuelle artisten

Prince kommer inn i musikkhistorien som en av de første og viktigste visuelle artistene.

APTOPIX Obit Prince Prince

Prince var også regnet som en av verdens beste gitarister. Her fra en opptreden under Super Bowl i 2007.

Foto: CHRIS O'MEARA / Ap

Knut Schreiner er fast musikkspaltist i Ytring på radio og nett.

Enda en rockelegende har gått bort. På fire måneder har det vært først Lemmy, så Bowie, så Glen Frey og nå, selveste Prince. «Another one bites the dust» som Queen sang.

Men det er også et tegn i tiden, eller et «Sign 'O’ the times»: Den klassiske pop-rocken og hele kulturen den skapte, er på vei inn i alderdommen og vil forsvinne. Mye er nå sagt om Prince sin genialitet og betydning. Så la oss ta et steg tilbake og se på hvem han var i etterkrigstidens musikkhistorie – eller, hvorfor han er noe vi alle holder felles.

Prince og MTV

Sier jeg navnet ’Prince’, så vil kanskje noen høre for seg en klassisk pophit. Men de aller fleste vil nok først og fremst se for seg bilder. For Prince kommer inn i musikkhistorien som en av de første og viktigste visuelle artistene. Han var med på å introdusere den visuelle medieæraen: først og fremst gjennom musikkvideoer, men også i filmer, og spektakulære opptredener på prisutdelinger der hele verden følger med.

Prince vil nok først og fremst huskes for musikkvideoene – det var de som fikk vår kollektive oppmerksomhet i den historiske epoken da Prince var en av verdens største artister.

Prince sin posisjon – ikke hos musikkekspertene, men hos det vanlige publikummet – er uløselig knyttet til MTV; 1980- og 1990 tallet, da MTV definerte og styrte musikkulturen.De færreste kan nevne en låttittel eller to fra Prince sine tre siste album. Men svært mange nordmenn ville klart å parodiere musikkvideoen til ’Kiss’ i en lokalteater-revy.

MONACO-US-ENTERTAINMENT-MUSIC-PRINCE

Prince opptrer under World Music Awards i Monaco i 1994

Foto: PATRICK HERTZOG / Afp

MTV kom på lufta lørdag 1. August 1981. Den første videoen de viste var The Buggles ’Video killed the radio star’. Denne profetien viste seg å bli sann. Eller, selvsagt fortsatte radio å spille en like viktig rolle som før. Men fra og med MTVs lansering, så holdt det ikke lenger å være en dyktig låtskriver, sanger og instrumentalist – man måtte se bra ut også, og kunne danse, og ha en slående visuell stil.

Epoken da Prince var blant de største

Og det hadde de, de som ble 1980-tallets største stjerner, og som i stor grad førte til musikkvideoens gjennombrudd som musikkbransjens hovedformat: Michael Jackson, Madonna og selvsagt Prince.

Hva hadde for eksempel a-Ha vært? Uten Morten Harket og den ikoniske videoen til ’Take On Me?’ Og da nyheten om Prince sin bortgang kom, stoppet MTV umiddelbart sine sendinger, og sendte istedet klassiske videoer med Prince non stop.

Prince er som lakris. Mange bryr seg ikke og skjønner ikke helt greia, mens de som først har fått smaken for ham, de kan ikke få nok.

Da Lemmy døde for noen måneder tilbake, rettet oppmerksomheten seg mot en rockekultur og livsstil og en evigvarende turné. Med Bowie fokuserte man på klassiske album - konseptuelle kunstverk som gjenspeilet artistens faser og konteksten de ble laget i. Prince vil nok først og fremst huskes for musikkvideoene – det var de som fikk vår kollektive oppmerksomhet i den historiske epoken da Prince var en av verdens største artister.

Den dagen en av vår tids største går bort, Rihanna eller Beyonce eller Kanye West, så vil minnene gå til sosiale medier og internett – hvordan disse artistene greide å bryte gjennom støyen, å break’e internett og få alles øyne rettet på seg, så mye som et par timer av gangen.

Prince som lakris

PEOPLE-PRINCE Singers Prince and Beyonce perform during the 46th annual Grammy Awards in Los Angeles

Prince og Beyonce under Grammy Awards i 2004

Foto: GARY HERSHORN / Reuters

Selv om jeg vokste opp i Prince sin storhetstid, så var han aldri den største for meg. Prince er som lakris. Mange bryr seg ikke og skjønner ikke helt greia, mens de som først har fått smaken for ham, de kan ikke få nok.

Men jeg blir så klart trist når jeg tenker på den 1,58 cm høye pop-visjonæren som ble funnet livløs i en heis. Fordi han er et bilde fra min barndom – MTV som stod konstant på, plakater på jenterom, et sort-hvitt bilde i Pusur-dagbøker. Men det var én låt jeg likte veldig godt da den kom, og som fortsatt er min favoritt. Det er sangen «Sign 'O’ the times» fra 1987. Den har en helt unik stemning og høres ikke ut som noe annet – det er et øyeblikk av populærmusikk på sitt aller beste.

I 2016 er desverre et tidens tegn at de store musikklegendene går bort én etter én.

Ironisk nok hadde ikke denne låta en video med bilder av Prince og hans kvinnelige musikere og dansere i eksotiske kostymer. Det var kun teksten som skled over skjermen. En tekst som hadde et sosiopolitisk budskap. Over tre vers gir Prince oss et snapshot av hvordan samtiden så ut den gang. Da handlet det AIDS, atomkrig, gjengkriminalitet, miljøkatastrofer og romfergen Challenger, som eksploderte rett etter take off,

I 2016 er desverre et tidens tegn at de store musikklegendene går bort én etter én.

Hver uke kobler Knut Schreiner musikk med politikk og aktualiteter i«Ytring» på P2 søndag kl. 11. Schreiner er musikkredaktør i Tidal, musiker (kjent fra band som Kåre and the Cavemen, Euroboys, Turboneger) og kultursosiolog.