Bistandsorganisasjoner har stadig mer behov for økonomisk bistand for å dekke grunnleggende behov. Røde Kors i Norge mener at fokus ikke bare må være på å håndtere konsekvensene av katastrofene, men også på å redusere risikoen.
Naturfenomener som tyfoner, flom, tørke og jordskjelv behøver ikke å bli katastrofer. Disse hendelsene er i seg selv i stor grad uunngåelige, men de blir katastrofer når befolkningen er uforberedt eller ikke er i stand til å håndtere dem.
Det er kritisk avgjørende å gjøre menneskene som bor i katastrofeutsatte områder bedre rustet til å håndtere naturkreftene. Det er allikevel viktig å understreke at enkelte katastrofer, som den vi nå ser utfolde seg på Filippinene, uansett vil være svært ødeleggende, til tross for beredskapstiltak og forebyggende aktiviteter.
Les også:
Motstandsdyktige lokalsamfunn
Katastrofeforebygging og klimatilpasning har i en årrekke vært en hjørnestein i Røde Kors’ arbeid med sårbare lokalsamfunn. Dette arbeidet omfatter målrettede tiltak for å styrke sårbare menneskers og lokalsamfunns evne til selv å motstå kriser og katastrofer.
Selve «sårbarheten» i naturkatastrofer er sammensatt og unik for hvert lokalsamfunn. Derfor er det behov for en helhetlig tilnærming til dette arbeidet. Denne tilnærmingen omfatter alle aspekter ved sårbarhet – lokalsamfunnets kapasitet, kunnskap, helsesituasjon med mer.
Gjennom støtte til det sivilsamfunnet styrkes de lokale kreftene i å utføre risikoanalyser, risikostyring og forebyggingsarbeid, og bidrar på denne måten til å etablere motstandsdyktige lokalsamfunn. En viktig del av det forebyggende arbeidet for Røde Kors er ansvarliggjøring av de ulike lands myndigheter.
Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «NYHETSGRAFIKK: En enorm militær hjelpeoperasjon» i nytt vindu
Forebygging redder liv
En for liten andel av den offentlige utviklingsbistanden blir i dag investert for å redusere graden av sårbarhet for naturkatastrofer. Dette er kortsiktig tenkning fordi forebygging redder liv.
Selv om vi de siste årene har registrert at antallet menneskeliv som har gått tapt i naturkatastrofer er redusert viser globale trender økte konsekvenser av ekstreme værfenomener.
Forklaringen er både enkel og kompleks; mennesker og samfunn blir mer sårbare. Selv om antallet katastrofer ikke nødvendigvis øker ser vi at menneskelig aktivitet bidrar til økt intensitet.
Omfanget av katastrofene bestemmes av utviklingsplanlegging, lovgivning, miljøbeskyttelse, byplanlegging, befolkningstetthet, fordeling av ressurser og myndighetsstrukturer. Menneskeskapte klimaendringer fører også til økning i havnivået og økning i antall naturkatastrofer.
Rammer de mest sårbare
FNs klimapanel lanserte i november 2011 en rapport om ekstremvær. Rapporten presenterer dystre scenarioer for hvilke værmessige konsekvenser klimaendringene vil få. Rapporten slår fast at det som i dag er ekstremvær vil være morgendagens normalvær.
Disse scenarioene fordrer helt nye måter å tenke på når det gjelder hensyn til økonomi, utvikling og bærekraft, og at det internasjonale samfunnet må være forberedt på omlegging av hvordan man ser på forebygging og utvikling.
Teoretisk sett kan naturkatastrofer som tyfoner, jordskjelv, tørke, vulkanutbrudd og jordskred ramme alle. I praksis rammer disse katastrofene de mest sårbare. Dette er fordi fattige mennesker er i overtall; de lever i befolkningstette områder og i hus som er bygget på katastrofeutsatt grunn.
Naturkatastrofene rammer også annerledes nå enn tidligere; gjennom den globaliserte økonomien hvor blant annet store deler av produksjonen er lagt til lav- og mellominntektsland. Store økonomiske tap i ett land vil derfor ramme andre land gjennom tett sammenvevde produksjonssystemer og finansmarkeder.
Les også:
Forebygging nytter
Å bygge lokal motstandskraft handler i de fleste land om forebygging og beredskap knyttet til ulike typer naturkatastrofer. Dette kan være lokale varslingssystemer, evakueringsplaner for befolkningen, førstehjelpsopplæring og etablering av nødhjelpslagre.
For å forebygge omfanget av ødeleggelser er blant annet også forsterking av veier, hus, vann- og avløpssystemer konkrete tiltak som gjør lokalsamfunn mer robuste når katastrofene rammer.
Da syklonen Phailin slo inn over Indias østkyst i oktober bidro de 75 evakueringssentrene som India Røde Kors har bygget i de tre hardest rammede provinsene Odisha, Andhra Pradesh og Adaman Nicobar til å rede tusenvis av liv.
Ved sentrene var det lagret mat, vann og tepper til de evakuerte. Disse sentrene er bare ett av flere tiltak som India Røde Kors har iverksatt for å redusere sårbarheten i de mest katastrofeutsatte områdene.
