Den vanskelige returkampen

Når verdensmesterskapet i sjakk starter i dag holder «alle» norske Magnus Carlsen som favoritt. Eller gjør de? Hvis vi skal tro de fremste stormestrene i verden, som for eksempel eks-verdensmester Vladimir Kramnik, kan dette bli langt mer spennende enn det norske folket er forberedt på. Jo mer kvalifiserte ekspertene er, desto større sjanser ser de ut til å gi Anand til å vinne tilbake VM-tittelen.

På den annen side: Ingen stormestereksperter kunne forutse den ydmykelsen Anand ble utsatt for i fjorårets VM-match, som var over etter bare ti partier på stillingen 6 ½–3 ½ til nordmannen, et usedvanlig svakt resultat fra Anand.
Historisk sett er VM-matcher i sjakk en svært jevn affære. Den største tvekampen i sjakkhistorien – de fem maratonmatchene mellom den rutinerte Anatolij Karpov og jyplingen Garri Kasparov gikk over syv år fra 1984 til 1990 med følgende resultat: 104 uavgjorte remispartier, 19 seire til Karpov og 21 seire til Kasparov.

LES OGSÅ: Om Anands comeback-år.

Anands fortrinn

Også Magnus Carlsen ser ut til å tro på en tøffere kamp denne gang. Han fremstår mer ydmyk og respektfull overfor Anand enn før fjorårets match. Fra et psykologisk perspektiv er rollene denne gangen byttet om: Carlsen er i forsvarsposisjon og har alt å tape.

Anand har vist bunnsolid spill det siste halve året. Man kan ikke si det samme om Carlsen, som blant annet spilte under vanlig standard i sjakk-OL i Tromsø. Anand har forberedt seg dønn seriøst til denne revansjematchen, skjermet fra mediemas og sjakkpolitiske intriger om valget av spillested i Putins OL-by Sotsji.

Mens Anand og hans team kan ha arbeidet 8-timersdager i et halvt år før Sotsji-matchen, kan Carlsen ha nøyd seg med 3–4-timer daglig trening i to måneder.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Jakten på godfølelsen

Hvor mye tid Carlsen har satt av til åpningsteoretiske studier før VM-matchen, vet vi ikke sikkert, men at treningsmengdene er på et helt annet nivå hos Anand, er det ingen tvil om. Carlsen sier det også selv: Han jakter på godfølelsen og røde blodlegemer på ski i de sveitsiske alper, ikke på revolusjonerende oppdagelser i åpningsteorien.

Både Anand og Carlsen vet at nordmannen vinner matchen til slutt hvis han kommer greit ut av åpningsfasen og ellers er i sin vanlige sjakkform. Carlsen er tyve år yngre, har en bedre fysikk og en mer universell sjakkforståelse og utholdenhet i midtspill og sluttspill.

Akilleshælen til nordmannen er åpningsspillet: Carlsen må ha et solid forsvar som svart mot de to vanligste åpningstrekkene for hvit: kongebondespill og dronningbondespill. I fjor valgte han å svare med berlinerforsvaret og nimzo-indisk forsvar. Berlinerforsvaret mot kongebondespill var så vellykket for Carlsen i Chennai at den åpningen i praksis skaffet ham VM-tittelen.

Spørsmålet er om de samme variantene som gav suksess i Chennai, fremdeles tåler dagens lys etter å ha blitt gjennomanalysert i et halvt år i Anands åpningslaboratorium. Eller vil Carlsen legge en helt ny match-strategi? Carlsens hovedtrener, den danske stormesteren Peter Heine Nielsen, har selv arbeidet ti år for Anand og bør være rett mann til å ta disse strategisk viktige valgene.

Å forstå VM-historien

Den lange VM-historien fra 1886 gir flere paralleller til høstens returmatch. Carlsen har selv uttalt at han har brukt høstmånedene på å få et videre perspektiv på sjakkhistorien.

Det verste scenarioet vil være en reprise på VM-matchen i 1961 da patriarken i sovjet-russisk sjakk, Mikhail Botvinnik, den gang 50 år gammel, vant tilbake VM-tittelen mot den unge friskusen Mikhail Tal, som bare hadde sittet på tronen i ett år og ennå ikke hadde fylt 25 år. Men mens det finnes klare paralleller mellom Botvinnik og Anand i skolering og erfaring, er sportsutøveren Carlsen en helt annen type enn den kjederøykende kunstnerbohemen Tal.

Et annet eksempel som Carlsen må styre unna, finner vi ved å gå tilbake til forrige gang sjakkverden hadde en verdensmester fra Vest-Europa. Nederlenderen Max Euwe, matematiker av yrke, vant overraskende VM-matchen i 1935 mot den geniale fransk-russiske aristokraten Aleksandr Alekhin, en av de fire-fem største navnene i sjakkhistorien. To år senere fikk Alekhin sin revansje i returmatchen.

Carlsens vinnervilje

Carlsen nølte lenge med å godta betingelsene for en VM-match i Russland. Lysten på å spille en ny match mot Anand var nok ikke særlig stor, men med tiden melder sulten seg igjen. Den russiske stormesteren Jevgenij Barejev tror Carlsen har vært litt mett etter sommerens seire i VM i lynsjakk og VM i hurtigsjakk, men at den tredobbelte norske verdensmesteren vil finne tilbake til motivasjonen og heve seg i VM-matchen.

Carlsen vil nok klore seg fast på tronen med en helt annen innbitthet enn hva Tal eller Euwe kunne oppvise. Med sin vinnervilje og konkurranseinstinkt har Carlsen den samme mentale styrken som den unge Kasparov som til tross for små marginer gjennom flere returmatcher aldri lot Karpov ta tilbake VM-tittelen.