I møte med næringslivets rop om hjelp til strømregningen har regjeringen satset alt på ett kort de ikke har helt kontroll på selv.
Regjeringen har hatt klokkertro på at fastprisavtaler er god nok hjelp. På papiret ser det bra ut, men skepsisen har helt siden lansering i fjor høst vært stor:
Tanken er god, men vil det funke? Vil kraftselskapenes fastpristilbud være gode nok? Vil bedriftene tørre og evne å binde seg til en fastpris?
Regjeringen måtte tvinges ut av sommerdvale før de konkluderte med at næringslivet skulle få en form for støtte. Det var hele tiden klart at bedriftene ikke skulle hjelpes mer enn nødvendig.
Først ble skattereglene endret slik at det ble mer gunstig for strømselskapene å tilby slike avtaler.
Næringslivet fikk en søknadsbasert midlertidig støtte i fjor høst, den utløp ved nyttår. Kombinasjonen av pengestøtte og økt støtte til strømsparetiltak gjaldt noen måneder. Støtten var et tilbud til 20.000 bedrifter. 3.200 benyttet seg av ordningen.
Plan A, B og C
Bedriftskundene skulle for alvor forstå at fastprisene fra 1. januar 2023 var hovedgrepet og alle måtte forberede seg klare til at strømselskapene skulle kjempe om kundene slik matbutikkene dumper prisen på julebrus før jul.
Støre-regjeringen har vært faste i troen og sterke i håpet: Tanken må ha vært at dette ville markedet ordne selv, med statlig reguleringshjelp, ikke statlig pengehjelp. Bra for staten. Bra for strømselgere. Bra for bedriftskunder. Bra for skattebetalerne. Eureka!
Fasit så langt er: Cirka 200 bedrifter har så langt tegnet en fastprisavtale.
Det er en grunnleggende økonomisk teori: Det er en usynlige hånd som gjør at markedet fungerer til felles beste. Summen av handlinger til eget beste, vil ofte være til samfunnets og fellesskapets beste, selv om det kanskje ikke er hovedmotivasjonen.
Ingen kan ta Vestre på engasjement, hans ønske er oppriktig at fastprismarkedet skal fungere og at bedriftene skal finne tilbudene attraktive.
Dette er problemet
Vestres problem er at hånden over markedet ikke bare er usynlig, men til en viss grad også ustyrlig. Hvis målet er å vise at regjeringen gjør noe som monner, kunne han trengt litt flere strenger å spille på.
Nå sitter alle og skuler på hverandre: Bedriftene avventer hva strømselskapene gjør, strømselskapene avventer hva regjeringen gjør, regjeringen avventer hvordan ordningen vil virke bare man fremsnakker den nok og reklamerer på Vestres hyppige inn- og utpuster.
Denne vente-leken gir ham uansett et delikat problem: Jo mer Vestre skulle signalisere at han har noe bedre å komme med, desto mer spenner han muligens ben på sin egen «plan a, b og c».
Hvem vil vel tegne en fastprisavtale i dag, hvis man tror eller hører rykter om at det kommer en bedre deal om en uke?
Samtidig: Hvis alle sitter på gjerdet og venter, vil dagens regime fremstå som for dårlig, så noe må gjøres.
Prisbildet går i likevel i Vestres retning. Uke for uke ser markedet ut til å virke litt slik det så ut på Vestres skrivebord. Kanskje går ikke prisene like raskt og bratt ned, men pilene peker riktig vei. Syvårskontraktene startet på over 154 øre p kW/t før jul, men omsettes nå for rett under én krone. Treårskontraktene har gått ned fra rett over 80 øre til rett under 70 øre pr. kW/t.
NHO har ment at fastprisene må ned i 50–70 øre for treårskontrakter for å være et relevant alternativ.
Det har vært vanlig at store industribedrifter har hatt langsiktige strømkontrakter. For må bedrifter har det lønt seg med varierende spotpris, fremfor forutsigbar fastpris. Av samme grunn som at nordmenn flest ikke binder renta.
Fastprisavtalene på strøm kommer med en rekke forutsetninger. For den lille lokale bedriften fremstår det krevende å regne ut når en slik avtale vil lønne seg, hvilke vilkår man må være obs på og hva som står med liten skrift. Derfor har flere etterlyst enklere og bedre forutsetninger.
– Jeg kan ikke love kortsiktige løsninger, som ikke spenne bena under trygg økonomisk styring, sa næringsminister Vestre på Debatten tirsdag kveld.
En hjelpende hånd
Regjeringen kan velge å endre forutsetningene for strømselskapene ytterligere. Da innrømmer man at dagens regime ikke fungerer godt nok, og man kan risikerer at bedriftene som hørte på regjeringen og tegnet avtaler rett over nyttår vil komme dårlig ut.
Regjeringen kan legge mer press på Statkraft i å ta ledelsen i å presse prisene ned i fastprismarkedet. Det vil fremstå som en inngripen i Statkrafts selvstendige funksjon i dette markedet.
All den tid statseide Statkraft er en ledende markedsaktør, kan statens hjelpende hånd være å bruke en aktiv næringspolitikk til å få ned prisene i markedet. Det vil nok mange Ap-folk forvente at en Arbeiderpartiledet regjering gjør i større grad.
Høyre legger penger på bordet, næringslivet roper på mye mer
Høyre har denne uken uttalt at regjeringens fastprisregime har spilt fallitt. Modellen virker ikke i møte med den virkelige verden. Partiet vil bruke 2 milliarder kroner av statens penger på en ny direkte støtteordning til næringslivet. Den skal gjelde flere bedrifter enn fjorårets modell fra regjeringen. Den skal dekke større andel av strømregningen og bedriftene skal kunne ta ut utbytte selv om man mottar støtte.
Høyres modell må sees i lys av at Norsk Industri ber om 30 til 40 milliarder kroner i strømstøtte for å unngå permitteringer og konkurser. Norsk Industri viser også til at den direkte strømstøtten i Tyskland er bedre.
Byggevarebransjen ber om strømstøtte for 80 prosent av utgiftene over 60 øre kW/t. Altså en modell for næringslivet lik den som finnes for husholdningene.
Næringslivet fortsetter å be om en utstrakt hånd. Dermed øker presset mot regjeringen.
Både Vestre og Støre setter fortsatt sin lit til den usynlige hånden.