Australske forskere har erklært at aids nesten ikke lenger tar liv i landet deres, men at aids-trusselen der har endret seg til å bli en kamp om å stanse nye tilfeller av hiv, en diagnose tusen personer fremdeles får hvert år i Australia alene.
Om én uke starter verdens største aids-konferanse, som i år avholdes i Durban i Sør-Afrika. I løpet av dagene konferansen pågår skal forskere, politikere og aktivister stake ut kursen mot en aidsfri verden innen 2030 – blant annet ved å sørge for at millioner av mennesker stikker seg selv i fingeren.
Her til lands vil de som kvier seg for å ta en hivtest allerede til høsten få tilgang til såkalte «hjemmetester», og Norge har derfor en gyllen mulighet til å bidra til å bekjempe aids internasjonalt.
For mange som ikke vet
FN anslår at nesten halvparten av verdens hivsmittede ikke vet det selv. Dette er en av hovedutfordringene som må løses hvis man skal oppnå målsettingen om «90-90-90» innen 2030: 90 prosent av dem som lever med hiv skal ha fått diagnosen, 90 prosent av dem som har fått diagnosen skal gå på behandling, og 90 prosent av dem som går på behandling skal være så godt behandlet at viruset ikke kan måles i blodet.
At så mange av dem som lever med hiv ikke vet om det selv er en problemstilling som står sentralt når ekspertene møtes i Durban. Det er særlig to hovedutfordringer: Personene det angår går glipp av muligheten til å leve gode liv uten å utvikle aids, og har samtidig stor risiko for å føre smitten videre til andre.
Med tidlig diagnostisering og behandlingsstart kan man nå effektivt bidra til å løse begge disse problemene. De mer enn ti tusen deltakerne på konferansen vet at hver nye hivtest tatt er et skritt nærmere målet.
Lett å glemme de svakeste
90-90-90 er et hårete mål, og det er ikke uten grunn at tema for årets konferanse er lik rett til behandling for hiv og beskyttelse mot viruset: Marginaliserte grupper i samfunnet, som kvinner, barn, transpersoner, sexarbeidere, sprøytebrukere og menn som har sex med menn er dessverre lett å glemme når man meisler ut helsepolitikk.
Derfor snakker man på konferansene alltid om å «leave no one behind» – et viktig poeng er å gjøre det enklere for dem som av ulike årsaker, fra økonomi til frykten for å bli gjenkjent i helsetjenesten, har en høy terskel for å teste seg.
FØLG DEBATTEN: og
Hivtesten du kan ta selv
Et stikk i fingeren. Noen minutters venting. Én strek betyr at du ikke har hiv. To streker betyr at du har hiv. Slik fungerer testen du kan ta på egen hånd. Om alt går etter planen vil Verdens helseorganisasjon i desember gi en sterk anbefaling til verdens helsemyndigheter om å rulle ut disse såkalte «hjemmetestene» for hiv, som gjør selve testingen like enkel som en graviditetstest kjøpt i butikken.
Potensialet i en slik ny teknologi er enormt, ikke bare der folk har lang vei til sykehus og klinikker, men også her hjemme i Norge. Fra høsten av kan du bestille en slik test, levert i postkassa, som en del av et prøveprosjekt. Håpet er at de som kan ha utsatt seg for mulig hivsmitte, men som sjelden eller aldri har tatt en test, nå velger å teste seg.
En egen programpost under konferansen handler om nettopp dette, hvor WHO blant annet vil fokusere på mulighetene en slik ny testmetode for hiv kan gi de ovennevnte marginaliserte gruppene makten over egen helse, bokstavelig talt. Hvis testingen fungerer slik man håper på, vil det være et stort skritt mot en aidsfri verden. Dersom land som rammes hardere av aids enn Norge kan dra nytte av våre erfaringer med testing, kan vårt lille bidrag få stor betydning.
Flere land vil da forhåpentligvis kunne gjøre som Australia, og gå fra kampen mot aids til kampen mot hiv.
