Hopp til innhold
Kommentar

Den store kjærligheten

«The Crown» tar på silkehansker i møte med prinsesse Dianas død, og legger bort konspirasjonsteoriene.

GJENSKAPER DE BERØMTE BILDENE: Skuespiller Elizabeth Debicki som prinsesse Diana, som havnet på forsiden verden over da hun ble fotografert på en yacht i Middelhavet med Dodi Fayed.

GJENSKAPER DE BERØMTE BILDENE: Skuespiller Elizabeth Debicki som prinsesse Diana, som havnet på forsiden verden over da hun ble fotografert på en yacht i Middelhavet med Dodi Fayed.

Foto: Daniel Escale/Netflix

Kanskje er det noe ved tronskiftet i Storbritannia som har gjort skaperne av «The Crown» litt mer varsomme og mykere i berøringene. De fire første episodene av siste sesong av serien om den britiske kongefamilien, som kom i dag, er nemlig bemerkelsesverdig forsonende.

Den daværende prins Charles, for eksempel, fikk en ganske dårlig deal i sesongene som skildret de første årene av ekteskapet hans med prinsesse Diana.

Serieskaperne var naturligvis klar over at det er mange der ute som fremdeles er glødende oppbrakt på vegne av den døde prinsessen, som de mener ble dårlig behandlet av ektemannen og svigerfamilien. «The Crown» fremsto som om de la seg på en linje der denne oppfatningen på ingen måte ville bli utfordret.

DEN TREDJE ELIZABETH: Den britiske karakterskuespilleren Imelda Staunton spiller dronning Elizabeth i sesong 5 og 6. Hun tok over rollen fra Claire Foy og Olivia Colman.

DEN TREDJE ELIZABETH: Den britiske karakterskuespilleren Imelda Staunton spiller dronning Elizabeth i sesong 5 og 6. Hun tok over rollen fra Claire Foy og Olivia Colman.

Foto: Keith Bernstein/Netflix

Men i de nye episodene, som skildrer hendelsene frem til og like etter Dianas død i en bilulykke i Paris i 1997, er det ingen som kommer dårlig ut av det. Alle er fektende små mennesker som prøver så godt de kan.

Charles fremstår som velmenende, en som bare vil være lykkelig sammen med sin Camilla Parker Bowles, en fornuftens stemme i møte med sin mer gammelmodige og propre mor, dronningen.

Det er så en kan spørre seg om serieskaperne har ønsket å tekkes den nye monarken. Uansett bør Buckingham Palace sende et takkekort.

Den som følger Instagram-kontoen til det britiske kongehuset, kan nemlig ikke unnlate å legge merke til hvordan samtlige bilder av det nye kongeparet utløser en haug med kommentarer fra Dianas trofaste tilhengerskare.

De reagerer på at Camilla er dronning, kaller henne «elskerinnen», og sørger over å se dronning Elizabeths tiaraer på hodet hennes.

Over 25 år etter sin død er Dianas bånd til de i publikum som elsket henne høyest, påtagelig.

EVENTYRBRYLLUP: For mange var bryllupet mellom Lady Diana Spencer og prins Charles 29. juli 1981 en Askepott-historie som ble virkelighet. Men forholdet mellom de to hadde allerede blitt vanskelig.

EVENTYRBRYLLUP: For mange var bryllupet mellom Lady Diana Spencer og prins Charles 29. juli 1981 en Askepott-historie som ble virkelighet. Men forholdet mellom de to hadde allerede blitt vanskelig.

Foto: - / AFP

Uansett er det en lettelse å se at «The Crown» justerer kursen etter en beklagelig blunder i sesong 4. Der lot serieskaperne prins Philip advare Diana mot å bryte ut av familien.

«La oss bare si at jeg ikke kan se hvordan det kan ende godt for deg», sa han, hvorpå Diana svarte: «Jeg håper ikke det var en trussel, sir.»

Kort tid etter Dianas død oppstod en konspirasjonsteori, som gikk ut på at Diana egentlig ble drept. Komplottet skulle være lagt av britisk etterretning og, nettopp prins Philip. Den som ivrigere en noen annen spredde denne konspirasjonsteorien, var den styrtrike forretningsmannen Mohamed al-Fayed, faren til Dianas kjæreste Dodi Fayed, som døde i samme ulykke.

«Buckingham Palace bør sende et takkekort.»

Konspirasjonsteorien lever fremdeles, selv om flere rapporter har lagt den død. Da resultatene av en grundig etterforskning av dødsfallet ble lagt frem i retten i 2008, fikk al-Fayed vitne. Han kom stadig med flere mulige skyldige i prinsessens død, til dommerens stigende vantro.

Hvis det ikke gjøres noe drastisk i de gjenværende episodene, gjør «The Crown» det samme som etterforskningen, og slår fast at det ikke er hold i konspirasjonsteoriene. Men også Mohamed al-Fayed blir gjenstand for en viss omsorg. Han fremstilles som en mann som kan ha handlet i god tro.

Et sympatisk trekk er at forholdet mellom far og sønn Fayed får mye plass. Dodi Fayed ble kun fremstilt som en playboy i pressen da han hadde sin sommerflørt med Diana, men han var etter alt å dømme en snill mann, om enn hundset av sin far og uten noen klar retning i livet.

MONUMENT: Mohammed al-Fayed, som eide luksusvarehuset Harrod's, fikk satt opp et minnesmerke for sønnen sin og prinsessen. Han spredde også en konspirasjonsteori om at de var blitt drept og ikke utsatt for en ulykke.

MONUMENT: Mohammed al-Fayed, som eide luksusvarehuset Harrod's, fikk satt opp et minnesmerke for sønnen sin og prinsessen. Han spredde også en konspirasjonsteori om at de var blitt drept og ikke utsatt for en ulykke.

Foto: Sang Tan / AP

Det er ellers påfallende at det er én mann som former publikums fantasi når det gjelder hva som skjedde på slottet Balmoral i Skottland i dagene etter Dianas død. Det var der kongefamilien oppholdt seg, i en slags taus beleiring. Samtidig ble verden utenfor stadig sintere over at det ikke kom noe uttrykk for sorg eller reaksjon fra dronningen.

Peter Morgan var mannen bak filmen «The Queen», som skildret nettopp disse dagene sett fra dronningens perspektiv og som skaffet hovedrolleinnehaver Helen Mirren en Oscar.

Det er også Morgan som er showrunner for «The Crown». Både i filmen og i serien fremstilles det som det åpenbart rette å gjøre når dronningen omsider forlater Skottland og hyller den døde Diana på direkten. Det er som om det er en innsikt hun kommer frem til etter lang tids famling. Deretter roer alt seg.

Mon det? Fra et PR-perspektiv var det absolutt det rette. Men for den som ser tilbake på dagene etter Dianas død, bærer behandlingen av dronningen unektelig preg av en form for utpressing.

Jada, folk var sinte. Men dette sinnet ble også hausset opp av tabloidavisene. Det var en slags skyldstafett som pågikk mellom forskjellige deler av det britiske samfunnet i den første, underlige uken. Først la folk skylden på tabloidavisene.

ROMANSE: Pressen var besatt av sommerromansen mellom prinsesse Diana og Dodi Fayed frem til kvelden de begge ble drept i en bilulykke i Paris.

ROMANSE: Pressen var besatt av sommerromansen mellom prinsesse Diana og Dodi Fayed frem til kvelden de begge ble drept i en bilulykke i Paris.

Foto: AP

Fotografene ville tross alt ikke jaget Dianas bil gjennom gatene i Paris hvis ikke tabloidene hadde vært som glupske ulver etter avslørende bilder av prinsessen. Og det å bebreide pressen, gjorde at folk ikke trengte å tenke så mye på at disse bildene ikke ville vært så verdifulle hvis det ikke hadde vært slik en enorm appetitt på dem blant leserne.

Men tabloidavisene hadde ikke tenkt å sitte igjen med svarteper her. Og de så sitt snitt til å skyve den negative oppmerksomheten over på kongefamilien. Det var jo de som hadde behandlet «folkets prinsesse» dårlig, som hadde trykket henne ned og fryst henne ut.

Nå grep de fatt i små symboler, som at Buckingham Palace ikke flagget på halv stang. Det hadde ene og alene å gjøre med at dette flagget, det kongelige banneret, kun signaliserer om monarken er til stede eller ikke.

«Det var en slags skyldstafett som pågikk mellom forskjellige deler av det britiske samfunnet.»

Men anført av tabloidene oppsto det nå et folkekrav om at flagget måtte markere sorg. «Folket ditt lider – snakk til oss, Ma’am», skrev Daily Mirror. Og Daily Express: «Vis oss at du bryr deg!» Og The Sun: «Hvor er dronningen når landet trenger henne?»

Avisen skrev også at «hver time slottet står tomt, gjør det publikums sinne større over det de anser som en fornærmelse mot folkets prinsesse». De oppfordret også leserne til å ringe inn og fortelle akkurat hvor sinte de var. 40 000 mennesker adlød.

Her var det ikke rom for nummenhet, for rådløshet, for avstand eller for refleksjon. Det var et krav om sorg, åpenlys, offentlig og gjenkjennelig sorg.

BLOMSTERHAV: Prinsesse Dianas død utløste voldsomme sorgreaksjoner i Storbritannia.

BLOMSTERHAV: Prinsesse Dianas død utløste voldsomme sorgreaksjoner i Storbritannia.

Foto: Paul Vicente / AFP

I ettertid kan man spørre om hvor passende det var å forlange at en bestemor ikke skulle være hos barnebarna sine, som hadde mistet moren sin, men hos noen hundre tusen fremmede, som sørget over noen de aldri hadde møtt.

Det var absolutt en genuin sorg, som det var ingen grunn til å avfeie. Men det var ikke menneskene som fylte gatene utenfor de kongelige slottene som hadde mistet moren sin.

«The Crown» gir en rolig, sober gjengivelse av en kaotisk hendelse i nyere britisk historie. Som vanlig er det ikke mye undertekst, ingen gåter. Som seer trenger du ikke å lure på noe særlig.

«Tabloidavisene hadde ikke tenkt å sitte igjen med svarteper.»

Serien gir anledning til å se bakover og spørre seg om hvordan så mange kunne føle så mye for én kvinne. Og hvordan disse følelsene kunne styres og brukes av de som forsto seg på sånt, mediene, og hvordan de ble snubletråder for de som ikke var like kløktige som den aldrende dronningen på det skotske slottet sitt.