NRK Meny
Kronikk

Den siste stille vinter

Alle undersøkelser viser at folk ikke ønsker mer støy i naturen. Likevel kan regjeringen bestemme seg for å tillate langt mer snøskuterkjøring enn det som er tilfelle i dag, skriver Kjartan Askim.

Snøskuter

Vroom vroom. Det kan bli vanskeligere å nyte skogens ro hvis regjeringen tillater mer snøskuterkjøring.

Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX
Kjartan Askim byline
Fagsjef for Naturforvaltning i Den Norske Turistforening

Artikkelen er flere år gammel.

Årets vinter kan bli den siste uten snøskutere i store deler av fjellheimen. I disse dager tar politikerne stilling til om det skal bli lov å kjøre snøskuter i naturen for fornøyelsens skyld.

Alle undersøkelser viser at folk ikke ønsker mer støy i naturen. Da Aftenposten nylig spurte sine lesere om hva som er norsk kultur får de et tilsvarende svar: Nordmenn trives best når vi får gå på tur i skog og mark. Vi ser på oss selv som friluftsmennesker og fred og ro i naturen trekkes fram som viktige verdier. Likevel vurderer regjeringen i disse dager om de skal gjennomføre en lovendring som vil tillate langt mer snøskuterkjøring i naturen enn hva som er tillatt i dag.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Skuterentusiastene kan vinne fram

Antall snøskutere i Norge øker raskt. På ti år har det økt med over 40 %, og er i dag på nær 70 000. I Sverige, hvor fornøyelseskjøring er tillatt, er det registrert ca. 300 000 snøskutere. En tilsvarende tetthet i Norge vil tilsi cirka 160 000 snøskutere. I Norge bor en større andel av befolkningen i distriktene. En høyere skutertetthet enn i Sverige er derfor ikke usannsynlig. I Finnmark, hvor fornøyelseskjøring har vært tillat i 25 år, er det ca. 0,2 snøskutere per innbygger. Selv om et tilsvarende omfang for resten av landet neppe er realistisk, ville dette innebære ca. 1,1 million norske snøskutere.

Uenigheten både mellom og innad i regjeringspartiene er stor. Godt hjulpet av flere opposisjonspartier er det ikke utenkelig at skuterentusiastene trekker det lengste strået.

Kjartan Askim, Den Norske Turistforening

Motorferdsel i utmark har vært debattert gjennom mange år, og regjeringen skal om kort tid sluttføre gjennomgangen av motorferdselloven. Loven tillater i dag bruk av snøskuter i arbeid og ved andre allmennyttige formål. Kampen står nå om loven skal liberaliseres ved også å gi adgang til å etablere åpne skuterløyper i naturen for fornøyelsens skyld. Uenigheten både mellom og innad i regjeringspartiene er stor. Godt hjulpet av flere opposisjonspartier er det ikke utenkelig at skuterentusiastene trekker det lengste strået.

LES OGSÅ: Er jegeren den nye hipsteren?

Bygger på forsøksprosjekt

Høyresiden har gjennom flere år, seinest i oktober 2012, fremmet ulike forslag som vil medføre at fornøyelseskjøring i skuterløyper tillates. Argumentasjonen deres hviler i stor grad på et forsøksprosjekt der enkelte kommuner ble gitt muligheten til å innføre nye kjøreformål, som fornøyelseskjøring. Det hevdes at forsøket ble en suksess, fordi alle delmål i prosjektet helt eller delvis ble innfridd.

Dette er en tilslørt sannhet som også regjeringspartiene ser ut til å tro på.

Kjartan Askim, Den Norske Turistforening

Dette er en tilslørt sannhet som også regjeringspartiene ser ut til å tro på. Hovedfunnet i evalueringen var derimot at den totale støy- og trafikkbelastningen økte totalt sett fordi nye kjøreformål ble innført.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

At alle delmål er helt eller delvis innfridd er ikke ensbetydende med suksess. Forsøksprosjektet skulle blant annet bidra til at motorferdselen ble regulert gjennom mer demokratiske prosesser, noe som ble oppnådd. Men det var velorganiserte interessegrupper, spesielt lokale snøskuterklubber, som hadde størst innflytelse. Natur- og friluftslivsinteressene var ikke godt nok representert på lokalt nivå til å nå fram. Kommunene klarte ikke å balansere det hensynet de ble satt til å ta. Forsøket medførte også mindre ulovlig kjøring, men å nevne årsaken uteglemmes: Når tidligere ulovlig kjøring gjøres lovlig, blir det åpenbart mindre ulovlig kjøring.

Burde interessere folkehelseministeren

Siden målsettingen med lovarbeidet har vært å redusere omfanget av motorisert ferdsel, er det ikke sett på konsekvensene at det motsatte. Dette burde blant annet interessere folkehelseminister Jonas Gahr Støre. Ikke bare fordi han er glad i å gå på ski, men fordi han har vist seg som en sterk tilhenger av å styrke folkehelsearbeidet gjennom økt fysisk aktivitet. Om lokale skuterløyper gir dårligere helse fordi flere velger å kjøre snøskuter istedenfor å bruke kroppen som motor er ikke undersøkt, men usannsynlig er det neppe.

Dette er et verdivalg mellom nasjonale og lokale hensyn.

Kjartan Askim, Den Norske Turistforening

Det er ingen tvil om at en åpning for nye kjøreformål gir økt skuterkjøring og støy i naturen, og heller ingen tvil om at mange kommuner ønsker å legge til rette for nettopp det. Dette er derfor et verdivalg mellom nasjonale og lokale hensyn. Inntil videre er et enkelt og naturvennlig friluftsliv fremdeles noe av det mest særpregede og verdifulle vi har i Norge. La friluftslivet fortsatt bestå som motoren i norsk natur.