NRK Meny
Kronikk

Den opphausede digitale kompetansen

Hva er «digital kompetanse» og trenger barn det egentlig, hvis vi skal være helt ærlige?

Barn PC

Ønsker vi virkelig bare å gjøre barna til gode brukere av data? spør Trond Wingård.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Iblant kommer det noen på banen og forklarer alvorlig hvor viktig det er at barn får «digital kompetanse». «Digital kompetanse» er faktisk så viktig at det er for sent å begynne med å tilegne seg dette på skolen – det må begynne allerede i barnevogna. Det som ellers kan skje – vil skje, ifølge enkelte røster – er at barnet vil bli akterutseilt i arbeidsmarkedet som voksen. Faktisk vil nye «digitale skiller» skapes, og dét er veldig farlig. Sist ble slike synspunkter hevdet da «Barn og medier»-rapporten ble lagt fram.

Da er det jo klart hva foreldre skal gjøre. Kjøp nettbrett til barna så fort som mulig. Det er faktisk gode nyheter, dette her – for første gang kan man oppfylle sitt foreldreansvar ved å kjøpe en dings til 3.000 kroner. Enkelt!

Beklager, men her må jeg rope «Keiseren har ingen klær!»

LES OGSÅ: IT i skolen? Sørgelige greier.

Lettere og lettere å bruke

For det første: Hva ligger i «digital kompetanse»? Det er relativt lite spesifisert i medieoppslagene, men ser i hovedsak ut til å bestå av å være vant til å bruke nettbrett, PC og digitale medier; å klare å styre seg så man ikke bruker dem hele tida, bare akkurat passe mye; samt å være passe klok og skeptisk når man beveger seg på sosiale medier.

For første gang kan man oppfylle sitt foreldreansvar ved å kjøpe en dings til 3.000 kroner. Enkelt!

Trond Wingård, prosjektleder

Det finnes ingen i hele verden som trenger å begynne med nettbrett i toårsalderen for å bli «god» til å bruke det som voksen. En av de tydeligste trendene gjennom den moderne datahistorien, er at programmer og dingser blir mer og mer brukervennlige – de blir mer intuitive, mer lettbrukte, og målet er å gjøre det mulig å bruke dem fullstendig uten bruksanvisning.

Jeg ber alle som måtte gå på kurs for å klare å bruke nettbrettet sitt, om å rekke opp hånda ... Ingen? Nei vel.

Når det gjelder det å tilegne seg gode rutiner, er det helt klart nyttig. Mange voksne sliter åpenbart med å klare å holde seg unna smarttelefonen sin eller nettbrettet sitt både på jobb og i sosiale sammenkomster. Men dét er ikke noen grunn til å gi barna nettbrett i barnehagen, selv om dette blir hevdet av en rådgiver i Medietilsynet.

Det er absurd å skulle eksponere barna for noe de skal lære å styre seg i bruken av. Litt som å innføre alkohol i barnehagen for at barna skal lære seg gode alkoholvaner fra starten av så de slipper å gå på en smell når de blir unge voksne.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Barndommen er verdifull i seg selv

For det andre: Hvor viktig blir denne «digitale kompetansen» i arbeidslivet? I følge en av forskerne i artikkelen blir dette så viktig at «i verste fall vil veldig mange falle utenfor jobbmarkedet når de en gang blir voksne». Altså: Det kommer til å være sterk konkurranse på jobbmarkedet, og det som skiller kommer ikke til å være fagkompetanse, men disse generelle og vage ferdighetene i bruk av digitale verktøy. Og det for veldig store grupper av arbeidstakere.

Opp med hånden alle som måtte gå på kurs for å bruke nettbrettet sitt ... Ingen? Nei vel.

Trond Wingård, prosjektleder

Seriøst? Jeg hiver meg utpå og spår at fagkompetanse, innsatsvilje og personlige egenskaper kommer til å være det viktigste også i framtidas arbeidsliv. I en del yrker vil «fagkompetanse» innebære høy «digital kompetanse» – jeg er i et slikt yrke selv – men for de aller fleste vil det holde med den «digitale kompetansen» de har tilegnet seg i løpet av utdanningen, fått med seg ut fra egen interesse og generell eksponering, samt det de får opplæring i på arbeidsplassen.

For det tredje – og kanskje det viktigste – hensikten med barndommen (og foreldreansvaret) er ikke å forberede barna på arbeidslivet. Barndommen er ikke instrumentell i så måte, den har verdi i seg selv. Barna skal få leve barndommen som den er, og det er nok av nye ferdigheter å mestre, opplevelser å glede seg over, sosiale situasjoner å leve i og modnes på – slik det alltid har vært – som kommer helt uten læreplan og intensjon, men som allikevel er med på å modne barnet fra barn til ungdom til ansvarlig voksen.

LES OGSÅ: Ildsjeler avgjør om elevene lærer data

Gode egenskaper

Når det er sagt, er det både et foreldreansvar og et skoleansvar å gi barna nødvendig ballast fram mot voksenlivet. Dette inkluderer i stor grad danning og kritisk sans, som begge er gode egenskaper å ha med seg også når det gjelder bruk av sosiale medier, nettbrett og digitale verktøy.

Det blir som å innføre alkohol i barnehagen for at barna skal lære seg gode alkoholvaner.

Trond Wingård, prosjektleder

Forskerne har imidlertid rett i at det er uheldig at skolene har svært ulikt tilbud når det gjelder bruk av IKT i undervisningen. Skolene har ansvar for å innlemme IKT i undervisningen, og da må de ha både nødvendig utstyr og nødvendig kompetanse. Her har også skoleeierne – kommunene – et stort ansvar.

Til sist: Når vi har IKT på skolen, ønsker vi virkelig at barna bare skal lære å bli gode brukere? Programmer blir enklere og enklere å bruke, men noen må lage dem. Dér har skolen et stort potensiale: Den kan introdusere barn for programmering. Så kan noen av dem bli skaperne av framtidas apper, spill og programmer, i stedet for bare å være gode til å bruke dem.