Norge er ikke en pakkeløsning, slik Siv Jensen hevder i en kronikk på NRK Ytring 10.januar. Fremskrittspartiet har brukt de siste ukenes kulturdebatt til å tegne et enkelt bilde av Norge, hvor vi som har røtter her står for en pakke av verdier som de mer nyankomne må tilpasse seg.
Slik kan befolkningen deles i Frps favorittkategorier, et etnisk norsk «vi» og et innvandret «dem». I virkeligheten har Norge alltid vært, og er fremdeles, et samfunn preget av verdikamp. Skillelinjene i debatten om hvilke verdier som skal ligge til grunn for det norske fellesskapet er ikke etniske eller religiøse, de er politiske.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Hvilke verdier bør være ufravikelige?
Innvandringen forandrer Norge. Innvandring er positivt og nødvendig, men skaper også nye problemer og utfordringer. Det er verken nytt eller kontroversielt å hevde det. Men innvandring er bare en av mange forandringsprosesser som preger landet vårt.
Kvinnefrigjøring, individualisering, sekularisering, urbanisering og globalisering er andre. Vårt lands reise mot mindre sosiale forskjeller gjennom store deler av forrige århundre har sannsynligvis vært avgjørende for at Norge preges av større tillit mellom folk enn de fleste land.
Flere av disse prosessene bidrar nok tyngre enn innvandring til å endre norsk kultur og norske verdier. Uansett er økt mangfold og raskere forandring en utfordring for et samfunn. I en slik tid blir det ekstra viktig med en debatt om hva slags verdier vi vil skal prege Norge i framtiden. Jeg er enig med Siv Jensen i at vi må ha noen felles ufravikelige verdier, men er vi enige om hvilke det bør være?
Verdisyn deles ikke av alle
Likestilling, små sosiale forskjeller, barns selvstendige rettigheter, kombinasjonen av sekulær stat og religionsfrihet samt økologisk bærekraft er blant verdiene som styrer alle mine politiske valg og visjoner. Er dette en pakkeløsning som alle nordmenn deler? Slett ikke.
Når jeg uttaler meg om likestilling er innboksen gjerne full av protest fra urnorske mannssjåvinister. Kampen mot vold i barneoppdragelse har gjort meg upopulær blant enkelte innvandrere, men har også bragt meg i konflikt med kristenkonservative som mener deres religiøse ideer står over landets lover.
Kampen for homofiles rettigheter har vært beinhard, og det har lite med muslimenes ankomst til landet å gjøre. Mange innvandrere stemmer SV, men noen av dem stemmer Frp. Hvis innvandrerne hadde vært så ensartet som Siv Jensen tror, så burde de jo hatt sitt eget parti.
SE OGSÅ: Om norsk kultur på Debatten, med blant annet Siv Jensen, Jonas Gahr Støre og Sturla Stålsett.
Verdisyn på kryss og tvers
Verdisynet går altså på kryss og tvers av etnisitet og religion. Det betyr at vi må være konsekvente i verdidebatten. I SV angriper vi religiøs fundamentalisme og ekstremisme, uansett hvor det dukker opp. Når Islam Net markedsfører holdninger som hindrer integrering får de kritikk av oss, akkurat slik vi alltid har kritisert kristne mørkemenn. Jeg har kritisert Profetens Ummah for å sverme for diktatur, akkurat slik jeg alltid kritiserer høyreekstremister og rasister.
Vi er like krasse mot kvinneundertrykking og autoritær oppdragelse av barn, uansett hvem som står for det. Vår tradisjon for å støtte homofiles frigjøringskamp videreføres i dag med støtte til skeive muslimer og andre innvandrere som kjemper for retten til å være seg selv i miljøer hvor homofili er tabu.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Fremskrittspartiets inkonsekvens
Fremskrittspartiets varemerke er å være inkonsekvente og selektive. De er for likestilling i innvandrermiljøer, men har alltid strittet imot norske kvinners likestillingskamp. De er mot konservativ islam, men frir til konservative kristne. De advarer mot ekstreme islamister, men sa ikke et ord da høyreekstremister demonstrerte i Gamlebyen før jul. De krever at innvandrere skal slutte å kritisere homofile, men ser ingen grunn til å stille samme krav til seg selv.
Siv Jensen står for verdier som er svært forskjellig fra mine. Hun representerer et parti som alltid har vært bremsekloss for likestillingen, som ønsker større sosiale forskjeller, som har en lang historie som kritiker av barnevernet, som ønsker mer Jesus på TV og mener naturens tålegrenser er et uinteressant tema. Frp og SV er motpoler i verdidebatten. Det er den debatten som er viktig, ikke en konstruert og generaliserende debatt om «oss» og «de andre».
