NRK Meny
Kommentar

Å piske seg med rødt, hvitt og blått

Forskning viser at Norge er det minst sjåvinistiske landet i Skandinavia, og at 17. mai er viktig for intergreringen. Hva er det vi pisker oss selv for?

17. mai-tog i Oslo

Ny forskning viser at ikke-vestlige innvandrere elsker 17. mai like høyt som etnisk norske. Her ser vi det tradisjonelle barnetoget på Karl Johan i Oslo.

Foto: Junge, Heiko / Scanpix

Dess mer det krangles og diskuteres, og dess heftigere følelsene romesterer, dess bedre er det. Og jo flere som ber om en plass i 17. mai-toget, jo sikrere er nasjonaldagen et langt og elsket liv.

Slik snakker forskere når de skal forklare hvorfor den norske måten å feire grunnloven på, er blitt en heidundrende suksess. Onsdag la statsviter Pål Ketil Botvar endatil frem tall som viser at ikke-vestlige innvandrere elsker 17. mai like høyt som etnisk norske. Vi er enige om at det er best med norske flagg i toget, og sammen berøres vi av «Ja, vi elsker».

Følelsesladd

Dagen forandres hele tiden, men diskusjonene består. Også i år. Hjemmetegnede papirflagg som synliggjorde det mangfoldige Ålesund, fikk det til å gå en kule varmt i hele landet. Debatten om det skal være plass til andre flagg enn de norske i barnetogene, ble nok en gang tema.

Tallene viser endatil at Norge er det minst sjåvinistiske landet i Skandinavia.

Agnes Moxnes, kulturkommentator i NRK

– Typisk, sier den svenskbritiske forskeren Gabriella Elgenius.

– Det viser at dagen har fått en slags hellig og ukrenkelig status for nordmenn. Dermed blir debattene ekstra følelsesladde og folk blir ivrige og engasjerte deltakere, sa hun på seminaret «Forskerne møter feirerne» på Eidsvoll 8. mai.

Sjåvinisme-indeksen

I vår dukket også en annen gjengangerdebatt opp. Denne gang fra Sverige. Forfatteren Henrik Arnstad uttrykker med boka «Älskade fascism» at den nasjonalismen som uttrykkes på 17. mai, gjør Norge ekstra mottagelige for fascismen.

Med denne uttalte og dype skepsisen til 17. mai, er Arnstad mer på linje med vestlige innvandrere til Norge. Det er den gruppen, viser tallene fra Pål Ketil Botvars undersøkelse, som er minst begeistret for 17. mai. Samtidig kan Pål Ketil Botvar fra KIFO (Stiftelsen Kirkeforskning) trøste oss med at nordmenn, svensker og dansker skårer omtrent likt på en såkalt sjåvinisme-indeks. Ja, tallene viser endatil at Norge er det minst sjåvinistiske landet i Skandinavia.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Bakside?

Så er det kanskje på tide å ta en liten pause i den nasjonale selvpiskingen i rødt, hvitt og blått? For her forteller altså forskingen oss at nettopp 17. mai er et stort og viktig integreringsprosjekt. Den konklusjonen står i alle fall i grell kontrast til det Henrik Arnstad nylig sa til Morgenbladet: «All flaggviftingen har en mørk bakside. Det går ikke an å konstruere en nasjonalisme som ikke er ekskluderende.»

Det å feire en nasjon er en kunst, og mange har mislyktes.

Agnes Moxnes, kulturkommentator i NRK

Onsdag i neste uke får vi vite hvilke planer stortingspresidenten og hans festkomite har for Grunnlovsjubileet i 2014. Ambisjonene er på topp. Prosjektlederen for jubileet, Dag Nordbotten Kristoffersen, har sagt at målet er å fornye jubileet som genre.

Det er selvsagt mye lettere å si det før festen tar til, enn etterpå. For det å feire en nasjon er en kunst, og mange har mislyktes. Det gjorde Norge også, forrige gang vi prøvde oss på genren.

Ironisk distanse

Unionsjubileet i 2005 gikk galt på mange måter. Organisatorisk, økonomisk og ved den manglende evnen til å skape begeistring og folkelig engasjement. Men i ettertid er det kanskje ett valg man gjorde som er mer påfallende enn andre, og det var den ironiske distansen man innførte til det å feire landet sitt. Først hadde man lange diskusjoner om man i det hele tatt kunne tillate seg å bruke ordet feiring.

Hva med svenskene, ble det spurt, for dem var jo unionsoppløsningen ingen fest? Så ble man enige om å markere unionsoppløsningen. Og slik ble det; en markering til 135 millioner kroner!

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Lite festlig

«Ein kan kanskje seie at «Aldri meir Lillehammer 1994» prega minnefellesskapet til dei som planla unionsjubileet», skriver Olaf Aagedal og Ånund Brottveit i en oppsummeringsartikkel i Nytt Norsk Tidsskift i 2006.

Flagg, feiring, norsk sjåvinisme og selvgodhet skulle med andre ord til livs.

Agnes Moxnes, kulturkommentator i NRK

Flagg, feiring, norsk sjåvinisme og selvgodhet skulle med andre ord til livs.
Med dette som utgangspunkt ble det presentert en rekke spørreundersøkelser. Undersøkelser som ofte konkluderte på samme måte som redaktør Hans Engell i danske Ekstra Bladet gjorde; at nordmenn er «rike, fete og selvgode». Slikt blir det jo ikke mye fest av. Men ganske mye moro, fordi det både var og er lett å le av måten unionsoppløsningen ble markert på.

Jubileumsregi er som teaterregi, den skapes av sin egen tid. Så hvis grunnlovsfeirerne skal ta nasjonaldagsforskerne på alvor: Det er mye å snakke om. Kjør debatt og kjør fest!