Kronikk

Den livsviktige åpenheten

Hvis barnet ditt er altfor full på en fest, vil du at det skal ringe deg, ikke vandre alene ut i vinterkulden.

Programleder Leo Ajkic

Mange unge er mer opptatt av å skjule rusbruken for foreldre, enn å be om hjelp når de sliter, skriver kronikkforfatterne.

Foto: Eivind Senneset / Pandora Film

Det viktigste vi lærte av årene vi brukte på å lage dokumentarserien «Rus», er viktigheten av åpenhet. Det er de gode, åpne samtalene mellom foreldre og ungdom som er aller viktigst for å ruste dem for dagens ungdomstid.

Samtalene du har om rus, kan redde liv.

Det første vi gjorde da vi begynte arbeidet, var å prate med ungdom om rus. Vi dro til ungdoms- og videregående skoler uten kamera. Stilte åpne spørsmål. Og lyttet. De unge fortalte oss om spagaten de står i mellom voksnes fokus på risiko, og vennenes skryt av de gøye festene.

Du vet jo at du alltid er der for barnet ditt. Men det er ikke sikkert at barnet vet det.

Serien skulle være så viktig at foreldrene fikk ungdommene til å se, men så gøy at når familien først var samlet i sofaen, ble man sittende. Når rulleteksten kom, skulle man snakke sammen.

For når det gjelder rus, kan åpenhet være livsviktig, men åpenhet er ingen selvfølge. Mange unge er mer opptatt av å skjule rusbruken for foreldre, enn å be om hjelp når de sliter.

I stedet for å få den altfor fulle kompisen trygt hjem, prøver kanskje vennene å gjemme ham for foreldrene. I stedet for å fortelle at man muligens har begynt å røyke litt for mye, eller ta litt for mange piller, skjuler man bruken for mamma og pappa.

Det blir viktigere å skjule seg fra fordømmelsen, enn å be om hjelp.

De unge står i spagaten mellom voksnes fokus på risiko, og vennenes skryt av de gøye festene.

Vi frykter at skammen som har vært knyttet til trøbbel med rus, kan bidra til å øke terskelen for å be om hjelp. Derfor har det vært så viktig for oss med åpenhet i serien.

Blant annet forteller vi om Halvors kamp mot kokainavhengighet. Han ønsket å dele sin historie for at flere skulle forstå hvorfor noen ble avhengige. Hans egen vei ut av avhengighet skulle gi håp til andre. For det var først da en god venn spurte om det gikk bra med ham, at han selv fikk mot til å be om hjelp.

Da vi filmet ham i behandling på Mestringshusene, var vi opptatt av at ingen ansikter skulle sladdes. En slik sladd kunne gi seeren assosiasjoner til noe som må skjules eller ikke snakkes om.

Vi mener at de som søker behandling skal være stolte. Derfor hadde vi tett dialog med alle pasientene, slik at bare de som var villig til å ha ansiktet sitt på TV, ble filmet. De stilte opp fordi de var stolte av jobben de gjorde for å bli rusfri.

I stedet for å få den altfor fulle kompisen trygt hjem, prøver kanskje vennene å gjemme ham.

Også for familiene rundt er åpenhet krevende. Forskere vi pratet med i forkant av serien, fortalte oss om etterlatte som skjulte overdosen for omverden og heller fortalte at sønnen eller datteren døde av sykdom eller trafikkulykke.

I «Rus» forteller Gyril og Stein Thomas om da sønnen Jens (21) døde av fentanyl-overdose. De forteller sin historie for å kunne hjelpe andre. Åpenheten deres har ført til organisasjonen Rocket Man, som jobber for at ungdom ikke skal havne i trøbbel med rus.

Gyril, Stein Thomas og sønnen Jens.

Gyril, Stein Thomas og deres nå avdøde sønn Jens.

Foto: Privat

Det som har varmet oss aller mest nå når «Rus» har gått på luften, er alle de positive tilbakemeldingene medvirkende som Halvor, Gyril og Stein Thomas har fått. Rørende telefonsamtaler og meldinger viser at åpenheten og motet deres hjelper andre.

Det blir viktigere å skjule seg fra fordømmelsen, enn å be om hjelp.

Åpenhet er viktig når noen er i trøbbel, men da kan det være for seint å bygge denne broen. For de mest solide broene, bygges i godvær. Når man prater uten at det er konkrete problemer som skal diskuteres eller krangles om, er det lettere å være åpne og ærlige. Da oppretter man åpenheten man trenger hvis det én dag går galt.

Og det aller, aller viktigste du som tenåringsforeldre kan fortelle ditt barn, er at du er der for det. Uansett hva det sliter med, så kan det be deg om hjelp.

For hvis barnet er altfor full på en fest, vil du at det skal ringe deg, ikke vandre alene ut i vinterkulden. Hvis det er blitt dopet ned, skal vennene ringe deg, ikke gjemme den neddopete på et festsoverom.

Og hvis tenåringen eller noenogtjueeåringen merker at det begynner å bli litt for mye av et rusmiddel, vil du at det skal tørre å be om hjelp.

Som voksen virker kanskje dette rådet åpenbart. Du vet jo at du alltid er der for barnet ditt. Men det er ikke sikkert at barnet vet det. Ennå.

Se serien her:

Å være ung er å teste livet. Og kanskje rusen. Men det er ikke alt du trenger teste selv. Leo Ajkic drar på fest.