Den bar dessuten med seg et anstrøk av pessimisme. Men først og fremst brukte Kong Harald årets synligste talerstol til å se oss alle inn i øynene, som bestefar, far, svigerfar og ektemann.
For å takke for all omsorg, gode ord og for alle de lys og fakler som er blitt tent i løpet av de få dagene som er gått siden første juledag og Ari Behns selvmord.
En av kongens fremste roller er å være en som samler og trøster. Etter 22. juli 2011 sto han frem på sin sindige og nære måte. Nå er det kongen og hans familie som trenger trøst. Men ikke bare dem.
Tung bør for mange
«Av og til er ikke livet til å holde ut», sa kongen. «For enkelte blir det så mørkt at ingenting hjelper.» Kong Harald vet at Ari Behn bare er en av altfor mange. I 2018 begikk 472 menn og 202 kvinner selvmord, bare her i Norge. Og nyttårsaften er ekstra tung å bære for mange.
Kongen er også konge for dem som ikke «holder det ut» og for dem som sitter igjen «med et sorgfullt tomrom etter noen de var glade i». I år er han en av dem, sammen med sine «kjære barnebarn».
Jeg tror det som har gjort størst inntrykk på mange nordmenn denne jula, er åpenheten kongefamilien og Ari Behns familie har vist.
Det gikk to kraftige rystelser gjennom landet klokken ni på kvelden, første juledag. Da kom varslet inn på mobiler og nederst på TV-skjermene. Der sto det først: Ari Behn er død. Så kom neste setning: Han valgte å ta sitt eget liv. Deretter kom meldingene fra konge og kronprins om stor sorg. En fraskilt og kontroversiell Ari Behn ble vist den siste tillit.
Monarkiet gir mening
Vi lever med en merkelig og gammeldags styreform i Norge. Monarkiet er og forblir, for mange, en raritet. Prinsipielt er det lett å være republikaner. Men så skjer det da, med jevne mellomrom, at monarkiet gir stor mening.
Kongens rolle er å være en samlende motkraft når ting går på tverke, når hatefulle ytringer splitter og når rausheten går på sparebluss.
Det er egentlig en oppgave vi velger politikere til å ordne opp i, men mye erfaring og mangt av kunnskap også fra andre land, viser at politikere for tiden svikter den rollen.
Derfor er det interessant, også konstitusjonelt, at vår gamle og vise konge, denne helt spesielle nyttårsaften, igjen tar tak i sin egen måte å være monark på. I en sterk og form-god tekst befaler han oss nesten til å slå ring rundt det han kaller «tillitssamfunnet».
Jeg innbiller meg at han sender et spark i retning «Exit»-serien når har minner om at jakten på kortsiktig gevinst kan stille seg i veien for det som er best for «enkeltmennesker, samfunn og planeten». Han hyller de unge som vil påvirke verden til å ta bærekraftige valg.
Store utfordringer
Selv om kongen ikke nevner det med et ord, har året 2019 bydd på store utfordringer for kongen og kongefamilien. Durek Verrett og Jeffrey Epstein har skrevet seg inn i historien. Slottet har helt sikkert fått med seg mye av det som er blitt sagt og skrevet om dem.
Men også her stiller kongen seg inn i rekken av familier som har utfordringer. Han ber om at vi viser omsorg. At vi tenker oss om. Han alminneliggjør det å leve et liv som så langt ifra ligner et konstant glansbilde.
Kong Harald blir 83 år i februar. I snart 29 år har han «sittet på tronen». Han er en moderne, men også livsklok konge. Han er forbilledlig i sin måte å håndtere utfordringer på, selv om det helt sikkert har kostet, og koster.
Derfor må jeg bare innrømme at jeg tror på han når han gir oss disse reglene for et tillitsfullt samfunn:
«Vi må leve med at vi er forskjellige.
Vi må tåle ubehagelig kunnskap.
Vi må klare å se utover vår egen lille teig.
Vi må tørre å innse at vårt verdensbilde kanskje ikke er det eneste rette.
Vi må finne oss i å bli utfordret – ja til og med såret.
Slik er det å leve sammen – både i små og store fellesskap.»
