NRK Meny
Kommentar

Den grusomme uvissheten

Det siste døgnet har det foregått et spill om In Amenas som vi ennå ikke kjenner detaljene i. Men vi ser ut til å kunne slå fast at det ikke fikk en lykkelig slutt, skriver Tomm Kristiansen.

ALGERIA-MALI-CONFLICT-ENERGY-KIDNAP
Foto: Kjetil Alsvik/Statoil / Afp

De pårørende lever med hjertet i halsen nå. De skummer nettet, hører på alle nyhetssendinger og snakker med andre pårørende. Hvem har hørt det siste? Hvem er døde, hvem klarte å rømme? Hvem ble reddet og er noen fortsatt fanget?

Uvissheten må være grusom. Hva som gikk galt vet vi ennå ikke. Hva som skjedde vet vi ennå ikke. Men flere kan være drept under en aksjon mot gisseltakerne.

FØLG UTVIKLINGEN: NRK Direkte

Menneskehandler

Hvis terrorisme handler om å spre frykt, har de nådd sitt mål. Sjefsterrorist Mokhtar Belmokhtar er først og fremst kjent for å ta løsepenger. Da må gislene holdes i live. For all del må de holdes fra skader og sykdom. Det er som med slavehandelen. De stakkars slavene ble smurt inn i olje for å se muskuløse ut.

Hvis terrorisme handler om å spre frykt, har de nådd sitt mål.

Tomm Kristiansen, utenriksmedarbeider i NRK

Belmokhtar har solgt mennesker tidligere; noen oljearbeidere kan byttes mot dollar. Eller mot ett hundre islamister i algeriske fengsler. Det var hva han krevde, kanskje som en gest til sine like usympatiske kamerater.

Denne gangen gikk det ikke slik. Hvis dette var terroristenes plan, ble den trolig skutt i stykker fra angrepshelikoptre.

Spillet om In Amenas

Utfallet kan bli det verst tenkelige. Det siste halvannet døgnet har det foregått et spill i kulissene som vi ennå ikke kjenner detaljene i. Det kunne ikke forhindre at menneskeliv gikk tapt. Noen av gislene fikk et dynamittbelte festet til kroppen. For å fortelle sikkerhetsstyrkene som omringet dem hva som vil skje, om de stormet huset?

Det kom telefoner der inne fra, men gislene ringte ikke hjem. De ringte til fjernsynsstasjoner i Midtøsten og Europa, og i bakgrunnen kunne man høre en stemme som hvisket hva de skal si. De ringte på vegne av sine gisseltakere: Vær snill å fjerne sikkerhetsvaktene rundt bygningen. Folka her sier de vil ha tjue firehjulsdrevne biler og fritt leide ut, for seg selv og oss. Det gikk ikke slik.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Diplomati på mange fronter

Gislenes hjemland var også involvert i et diplomati på mange fronter før militæraksjonen, som ifølge meldingene fortsatt pågår. USA lekket til CNN at en innsatsstyrke sto klar i Senegal, fire timer fra Algerie. De kunne rykke ut og befri gislene. USAs forsvarsminister Leon Panetta bekreftet at militær innsats ble «vurdert».

Hva kan vi tro på? Hva har faktisk skjedd der i ørkenbyen?

Tomm Kristiansen, utenriksmedarbeider i NRK

Andre kilder kunne fortelle at USA og Frankrike planla et militært angrep i samarbeid med Algerie. Hva kan vi tro på? Hva har faktisk skjedd der i ørkenbyen? Hva er mediespredde rykter som skulle tjene til å skremme opp gisseltakerne? Hva var gisseltakernes egen agenda i deres kontakt med arabiske medier?

Den Enøyde Mr. Marlboro

Belmokhtar er kjent som Den Enøyne. Han mistet synet på det ene øyet i kamper i Afghanistan. Han kalles også Mr. Marlboro. Han er en gammel smugler av sigaretter. Han er en banditt. Mokhtar er kjent fra tidligere gisseldramaer.

Da greide han å få gislene med seg og plasserte dem på sine gjemmesteder i Sahara. Derfra kunne han i ro og mak forhandle og presse regjeringen og selskaper for penger. Denne gangen var alt annerledes: Gisler og gisseltakere var stuet sammen, utenfor sto sikkerhetstjenestene, væpnet til tennene. Nå har den gått til angrep. Resultatet kjenner vi ennå ikke.

En prøvelse

For journalister er denne gisselsituasjonen en sann prøvelse. Hva kan man stole på? Gamle regler for dekning av slike vanskelige saker brytes. Før var det journalistene, særlig NRK, som i akutte kriser sorterte sannhet fra rykter, korrekt informasjon fra propaganda. Nå leter etterlatte og alle andre på fjerne nettsider. De googler på hostage og Statoil og terror og Algerie.

Plutselig misforstår et kinesisk nyhetsbyrå en melding og går ut med nyheten om at en nordmann er drept. Det er helt ukjent for både UD og Statoil, men det virker som hele verden «vet det». Det var en feilmelding som ble repetert utallige ganger.

Usorterte rykter

Nå ligger all informasjonen hulter til bulter på servere og nettadresser, usortert. Folk har fått råstoffet, uten å ha profesjonelle journalister til å skille klinten fra hveten.

Så rømmer noen gisler, flere kommer seg unna. Hvor mange er de? Ulike tall verserer. UD sier svært lite, men har nå bekreftet at en aksjon er i gang.

Spillet er ikke over

For gislene er det stor risiko forbundet med en redningsaksjon. Ikke alle har kommet levende fra det i dag.

Men der finnes like store farer ved ikke å handle. Det kan bli behov for å vise muskler. Det var mange gisler. Kanskje hadde de begynt å henrette dem? Kanskje hadde myndighetene etterretning om at noe var nært forestående. Og så kan regjeringen på utsiden få lyst til å vise at de tør, de også.

Terrorspillet om In Amenas er fortsatt ikke over. Men vi ser ut til å kunne slå fast at det ikke fikk en lykkelig slutt.