I går åpnet rettssaken i Ofoten tingrett mot den landskjente «flytevest-Arne», 90-årige Arne Pedersen, som i fjor sommer ble ilagt forelegg på 500 kroner av kystvakten fordi han ikke hadde flytevest i båten da han fisket utenfor naustet sitt. Det nektet Pedersen å godta, med ordene:
– Æ betale faan ikkje nå bot førr ikkje å ha væst!
Derav rettssaken. Det hører med til historien at friske utsagn og urokkelig holdning har bidratt til at Pedersens sak har vekket gjenklang, sympati, men også antipati utover landsdelens grenser. Han ble sågar kåret til årets nordlending av avisa Nordlys’ lesere. «En frittalende talsmann og ekte nordlending» og en vi trenger for å stå opp mot galskapen, var gjennomgangstonen hos leserne, ifølge avisa.
LES OGSÅ: – Går heller i fengsel enn å betale boten
Overformynderi
I møte med saken ser folk ut til å dele seg langs to akser. Noen støtter Pedersen og forstår hans sak som en kamp mot et urimelig eller «toillat» regelverk og statens overformynderi, samt et varsku om feilaktig ressursbruk. En gammel mann må ikke tvinges til å beskytte seg selv på denne måten, hevder de, dessuten er det en mangelfull regel å påby vest i båt uten å påby at man har vesten på. «Det er jo omtrent som å kjøre motorsykkel med hjelmen på baksetet», som Pedersens svigersønn har sagt.
En del har også reagert på ressursbruken: et stort kystvaktskip innerst i en fjord mot en gammel mann og nå fullt oppmøte i tingretten. Man kan jo spørre hvorfor ikke ordensmakten omprioriterer slik at de er mer til stede der en virkelig sliter med å opprettholde lov og rett.
Ingen øvre aldersgrense
De som er imot legger vekt på at loven gjelder likt for alle og at det ikke kan være opp til enhver stabukk hvilke regler en skal følge og ikke. Regelverk har heller ingen øvre aldersgrense. At Pedersen er gammel, med et langt liv på sjøen bak seg, skulle spille like liten rolle som at en som kjører styggfort med bil er et eldre vanedyr. Det er dessuten mange drukningsulykker her i landet, som kanskje kunne vært unngått om flere respekterte gjeldende regelverk. På denne måten blir Pedersens sak til noe større enn seg selv og noe som angår rettsstatens vesen og grunnlag.
LES KOMMENTAR: – Er Arne virkelig en folkehelt?
Som ny (-forelsket) beboer i vår nordlige landsdel bør jeg vel trå varsomt og aktes for medbrakte stereotypier, men slik som skumsprøyten har stått av mannens ramsalte uttalelser kan man ikke annet enn som «søring» å la seg imponere av nordnorsk vilje til å stå statsmakten midt imot. I tillegg vekker saken min interesse som fagfilosof. Jeg får derfor la det trå til, «søring» eller ei.
Nord mot sør
Det er på flere vis klassiske dilemma vi ser her: individ mot stat, periferi mot sentralmakt, lovens legitimitet mot opprørsrett, og – klassisk i norsk sammenheng – nord mot sør. Spørsmålet er om en med filosofi som nav kan navigere i et slikt farvann, her hvor folks meninger, oppfatninger og følelser ser ut til å gå på kryss og tvers.
Vel, hvis vi begynner i moderne politisk teori, så finner vi en tradisjon for å si at staten er legitim i den grad dens lover, regler og bærende institusjoner er noe vi
alle ville ha gått med på at ble opprettet dersom vi skulle være i en situasjon der staten ikke eksisterte i det hele tatt. De såkalte kontraktsteoriene hos Hobbes, Locke, Rousseau og Kant har alle dette som utgangspunkt. Tanken er at statens autoritet hviler i en tenkt samfunnskontrakt, som er rettferdig og bindende for alle fordi dens lover og institusjoner utgjør et fornuftig rammeverk for hver og en. Vi er alle bedre skikket til å leve gode, frie og trygge liv med en slik stat, enn om vi skulle være fullstendig overlatt til oss selv og staten ikke eksisterte. Om en stat derimot ikke sikrer at vi har mer frihet og trygghet sammen enn enhver har hver for seg, så har vi opprørsrett.
Legitim tvang
Locke viser for eksempel at lover som begrenser individuell frihet – som at jeg ikke kan kjøre fortere enn 90 km/t – er legitime fordi de beskytter andres grunnleggende friheter og noe vi alle ville vært enige om at ble innført. Senere har John Rawls vektlagt at staten også må være slik at den sikrer alle tilgang på grunnleggende friheter og velferdsgoder. En kan ikke bare ha lover som sikrer mest mulig frihet og goder: en må samtidig respektere alles grunnleggende rettigheter.
Kan vi nå med kontraktsteoriens forutsetning avgjøre hvorvidt flytevestloven er fornuftig sett fra alle og enhvers standpunkt? Vel, her er svaret at dette er legitim tvang dersom den bidrar til å beskytte eller øke goder og friheter i fellesskapet uten at den forbryter seg på noens rettigheter. Hvis ikke, har vi opprørsrett, med eller uten nordnorsk bannskap.
Vil filosofi gjøre inntrykk?
Jeg mener den er legitim. Påbudet vil bidra til å beskytte folk, akkurat som påbud om hjelm på motorsykkel eller bilbelte. Så her krysser vi av, selv om det finnes
tilfelle der man drukner med vest i båt. Dessuten kan jeg ikke se at rettighetene til en som Pedersen blir tråkket på. Han har full bevegelsesfrihet, ytringsfrihet og tilgang på grunnleggende goder. Han må derfor, som alle andre, bøye seg for loven som påbyr den ekstra beskyttelse vesten tilbyr. Når derfor kystvakten snubler over han uten vest i båten, kan man ikke annet enn å gi forelegg.
Vil filosofi gjøre mer inntrykk på fiskeren enn kystvakten? Kanskje ikke. Selv har jeg en bestefar, som så langt jeg kan huske har fisket langs kysten av Østfold. Om han bruker vest eller holder seg innenfor gjeldende regler til sjøs, skal jeg ikke si for sikkert. Men filosofi har han faan meg ikke brydd seg mye om.
Dom i saken faller i løpet av to uker.
