Agnes Moxnes er fast spaltist i Ytring på radio og nett.
Jeg må bare takke den nyvalgte amerikanske presidenten og hans visepresident for at jeg denne helgen har brukt nettet for å finne svar på et ganske enkelt spørsmål: hvem er egentlig avbildet på den amerikanske ti dollarseddelen?
Forrige helg gikk nemlig Donald Trumps visepresident, Mike Pence, i teatret. Sammen med kona si og døtrene. De så Broadways hotteste musikal. En historie om landets første finansminister, Alexander Hamilton – han som altså er på tidollarseddelen.
Et egnet tema for en påtroppende visepresident, skulle man tro.
Men det som gjør denne musikalen spesiell, er at den utelukkende bruker afro- og latinamerikanske skuespillere i rollene som Alexander Hamilton, George Washington og Thomas Jefferson.
Menneskene på scenen er kledd som sine forbilder og historien baserer seg på en ny biografi om Hamilton. Men gutta fra dollarsedlene snakker som urolige ungdommer fra dagens Amerika. De synger og danser som dem også. Rhythm and blues, hip hop og rap.
Poenget er ikke vanskelig å fatte; Alexander Hamilton var innvandrer fra De vestindiske øyene, han var fattig og farløs. Full av motsetninger, destruktiv og dessuten glødende revolusjonær.
Med andre ord; Blikket på historien er endret, og befinner seg så langt som mulig fra de kritthvite skulpturene som pryder det offentlige USA i dag.
«Hamilton» elskes av kritikere og publikum, men også av Det demokratiske partiet. For dem var musikalen selve sinnbildet på deres egen verdibaserte valgkamp om det mangfoldige USA. Og musikalens skuespillere og opphavsmann Lin Manuel Miranda var stadig ute og støttet Hillary Clinton.
Så da den konservative, hvite visepresidenten til Donald Trump entret teatret fredag for en uke siden – ble han møtt med vekselvis buing og klapping fra publikum. Da han skulle forlate teatret henvendte et ganske vennlig, engasjert, men bekymret ensemble seg direkte til Mike Pence – fra scenekanten – og ba ham huske det mangfoldige USA.
Man kan helt sikkert stille spørsmålet om dette var smart opptreden fra skuespillernes side - for det kan virke som om de ikke helt stoler på at budskapet i musikalen går hjem.
Men det mest interessante er det som skjedde i ettertid, fordi det sier noe om debatten som også går her hjemme. Hva forventer man av en som skal lede en nasjon, og hva får mest oppmerksomhet; harde ord eller forståelse?
For mens Donald Trump tvitret om at hans visepresident var trakassert av teatret, at de var særdeles uhøflige, at de burde be om unnskyldning og dessuten la til at teaterstykket visstnok var sterkt overvurdert – så var reaksjonen til Mike Pence en helt annen.
Han sa, i et intervju med Fox News, at kombinasjonen av buing og klapping er lyden av frihet – og at han absolutt anbefalte andre å se musikalen.
Hvilken fortelling som er den sanne? Trumps, Teaterets, eller visepresidentens?
Det som i alle fall er helt sikkert; hadde bare Mike Pence uttalt seg, ville denne historien vært glemt.
Det er den ikke nå.
HØR: Ytring på Radio, Søndag klokken 11.
SE: Skuespillernes tale til visepresidenten, slik CNN dekket saken:
