Kronikk

Den farlige idealkroppen

Utallige unge trener seg bort fra skole, sosiale sammenkomster, helse og idrettsglede, fordi «prosjekt kropp» har blitt for viktig.

Atletisk kvinne med tydelige muskler

Markedsføringen av den «trente idealkroppen» er en trussel mot folkehelsa, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Shutterstock

Fokuset på kroppens utseende har eksplodert de siste årene i takt med utviklingen av sosiale medier. Respons på vårt ytre via likes, kommentarer og delinger forsterker for mange et ønske om å presentere seg selv med perfeksjon.

Ved Norges idrettshøgskole har vi nylig gjennomført en kartlegging av kroppspress blant studenter i Norge.

Resultatene viser at 80 prosent av unge vokse opplever et kroppspress. Én av tre kjenner i svært høy grad på dette presset, og opplever en negativ effekt på ulike mentale og sosiale aspekter i hverdagen.

En undersøkelse fra forskningsstiftelsen NOVA viser tilsvarende tall for elever i videregående skole.

Ekstremvarianten er enda mer uoppnåelig enn tidligere tynne eller muskuløse kroppsidealer.

Kroppspress ansees nå som en trussel mot folkehelsen, og vi som fagpersoner ser derfor et behov for tiltak som bidrar til endring av fokuset på kropp i dagens samfunn.

De siste årene har sunnhet og helse fått stadig større plass i samfunnsdebatten, og som et speilbilde av dette idealiseres en ekstrem versjon av en atletisk kropp.

Denne ekstremvarianten er enda mer uoppnåelig enn tidligere tynne eller muskuløse kroppsidealer, og den er forbundet med uhelse, for både unge kvinner og menn.

For det første: Fysiologisk sett er det å bygge muskler samtidig som en skal redusere fettmassen, slik oppskriften på «idealkroppen» fremstilles, to motstridende prosesser, og svært få evner å ivareta god helse i forbindelse med en slik prosess.

For det andre: I sosiale medier og på nettet kan de kroppene som presenteres være kraftig retusjert, og de kan rett og slett være satt sammen av et dataprogram. Altså, idealet -og det vi måler oss opp mot, er ikke nødvendigvis ekte.

Unge mann med tydelige muskler

Fortsetter vi å fremme helt uoppnåelige kropper, får vi en oppvoksende generasjon med redusert livskvalitet, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Shutterstock

Ungdom har av natur en tendens til å strekke seg etter en fasit på hvordan man skal være og se ut for å passe inn, bli sett, og få anerkjennelse. En opplevelse av at utseende er viktig i venneflokken, familien og i sosiale medier, bidrar til at de unge sammenligner seg med det antatte idealet.

For de fleste barn og unge i vekst og utvikling vil «kroppsprosjektet» være dødfødt eller svært skadelig i og med at fysiologien tilsier at en kropp i vekst og utvikling skal ha en helt annen kroppssammensetning enn idealet.

Risikoen for å utvikle kroppsmisnøye og bruke skadelige metoder for kroppsmodifisering, er stor.

Det å stadig eksponeres for svært snevre kroppstyper tukler med tankene våre.

Forskning viser at det å stadig eksponeres for svært snevre kroppstyper tukler med tankene våre: Det bidrar til et forstyrret syn på hvordan en kropp skal og kan se ut, samtidig som det påvirker både selvfølelsen og kroppsbildet negativt.

Sett i lys av dette er det forkastelig at deler av industrien bevisst utnytter unges behov for å «være bra nok», via målrettet markedsføring av raske, dyre, og kanskje helseskadelige løsninger for å utvikle en voksen, retusjert, og dermed uoppnåelig kropp.

Via den kontinuerlige bruken av sosiale medier benyttes også skjult reklame gjennom unge profiler som fremmer tjenester og produkter som et «must have».

Som fagperson innen fysisk aktivitet og helse er det urovekkende å erfare hvordan media og trenings- og skjønnhetsindustrien fremmer trening som en metode for å oppnå et visst ytre, istedenfor å fremme de veldokumenterte effektene på helse og livskvalitet.

For å redusere kroppspress og uheldig fokus på trening og kosthold må det en kollektiv dugnad til.

Det er på tide at korrekt informasjon knyttet til hva som egentlig skal til for å ta vare på kroppen belyses, og at tilhørende bilder viser frem den naturlige variasjonen av kroppstyper som kan representere personer som har det godt i en ekte kropp.

Vi som har trening og helse som fag, vet at helse og fysisk form ikke reflekteres gjennom en bestemt kroppsfasong. Men det er vanskelig å få gehør for dette når media fremmer helt andre forhold, hele tiden.

På sidelinjen av kroppspressproblematikken, sitter folk i helse- og skolesektoren, i idretten, i treningssenterbransjen og på andre treningsarenaer, som faktisk ønsker å bidra til folkehelsen.

De har nå en viktig oppgave med å re-lære unge og voksne både om hva trening og kosthold egentlig bør handle om, og å definere nye, konstruktive, og bærekraftige mål som kan motivere for en helsefremmende livsstil livet ut – ikke kun frem til den uoppnåelige «sommerkroppen» er nådd.

Jeg har kommet ut av tellingen på hvor mange barn og unge som har henvendt seg til meg fordi de har trent seg bort fra skole, sosiale sammenkomster, helse og idrettsglede, fordi «prosjekt kropp» har blitt for viktig.

For de fleste barn og unge i vekst og utvikling vil «kroppsprosjektet» være dødfødt eller svært skadelig.

Fordi media har en så stor innflytelse på hva vi velger å rette oppmerksomheten vår mot, har media også en viktig jobb å gjøre for å heve kvaliteten på den helse- og livsstils-informasjonen de publiserer.

Jeg etterspør mer kritisk og konstruktiv journalistikk, men også en innsats for å «smitte» befolkningen med helsefremmende kunnskap, holdninger og motiver. Videre må vi også unngå dobbeltmoralsk innhold, hvor kroppspress en dag fremmes som et problem, og guiden til drømmekroppen presenteres den neste.

Mediekritikk og kommunikasjon må få god plass i læreplanen, slik at barn og ungdom får styrket sin evne til å kritisk vurdere media og ta smarte valg, samt forstå sin rolle med tanke på hvilket fokus de bidrar til å spre i hverdagslig kommunikasjon i og utenfor sosiale medier.

Lærere må i sin utdanning få nok kompetanse knyttet til kroppsbilde, og trygghet til å ta diskusjoner med elevene.

Det fokuset vi voksne selv ønsker fremmet må speiles i vår kommunikasjon rundt kropp, mat og trening. Vi må selv også velge å ikke klikke på, «like» eller dele saker med et fokus vi ikke ønsker at våre barn skal vokse opp med.

Vi som forbrukere må ta tilbake makten og bruke den.

Utfordringen vi står ovenfor er kompleks, og det er ingen quick fix som vil løse alt, men for å redusere kroppspress og uheldig fokus på trening og kosthold må det en kollektiv dugnad til.

Fortsetter vi derimot å fremme helt uoppnåelige kropper, får vi en oppvoksende generasjon med redusert livskvalitet.

Se også:

Hvordan virker slankingen på vekten over tid og hva gjør kroppspresset med de unge.
Kan Ronny fortsette sitt usunne liv med øl og burger no når han skal bli pappa? Kva seier legen når Ronny for første gang i vaksen alder går på vekta?

Kan Ronny fortsette sitt usunne liv med øl og burger no når han skal bli pappa? Kva seier legen når Ronny for første gang i vaksen alder går på vekta?