Mokhtar Belmokhtar tok på seg ansvaret for gisselaksjonen i In Amenas i januar hvor blant andre fem nordmenn ble drept. En landeveisrøver, smugler, kidnapper, jihadist og terrorist. En som har fått anledning til å vokse, selv etter at verden startet et nytt kapittel i internasjonal terrorbekjempelse i 2001. Men sporet kan snart bli kaldt.
Den enøyde Belmokhtar har etter alt å dømme sovet urolig den siste måneden, og har grunn til å sove med sitt ene øye åpent også de neste ukene. Han har flere av verdens største etterretningsorganisasjoner etter seg, og med terroraksjonen i In Amenas har han tilegnet seg en mer fremtredende plass på den internasjonale listen over terrorister verden ønsker å få has på. Jo høyere opp på denne listen man kommer, desto mer ressurser og flere sensorer settes av til søket.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Svært begrenset og isolert levesett
Aksjoner av det omfanget som i In Amenas med mange involverte, i flere stater, med store mengder våpen, planlagt over tid, har også erfaringsvis flere løse tråder. Man kan anse et spor av denne dimensjonen som varmt i om lag seks uker. Har ikke jakten ført til noe konkret innen da, blir sporet raskt kaldt og kan forbli det lenge.
Det forutsetter imidlertid at den det jaktes på ikke kommuniserer over internett eller mobiltelefon. Til nød via kurér. I tillegg er vedkommende avhengig av å omgi seg med et svært begrenset knippe av høyst lojale medarbeidere og/eller familiemedlemmer over lengre tid. Med andre ord et svært begrenset og isolert levesett, og uten mulighet til å bruke av sine mange millioner dollar uten å sette spor.
LES OGSÅ: - Frankrike trekker seg ut i mars
Har lært seg noen regler
Han vil ikke oppholde seg i en ødemark, men i utkanten av en by hvor han kan forsvinne i mengden. Altså der sensorene som er satt inn i letingen får problemer med for mye omkringliggende «støy». Belmokhtar har overlevd som ettersøkt i om lag 20 år, og har lært seg noen leveregler. Blant annet å overnatte i ørkenen, men ha virke i byen, slik ryktet sier om hans sist kjente oppholdssted i byen Gao i Nord-Mali. Når februar går over i mars, kan sporet ha blitt kaldt.
Imidlertid er det lite trolig at han vil innta en permanent defensiv holdning nå. Høy på sin nyvunne status og lysten på mer rampelys vil før eller siden trekke ham tilbake til overflaten hvor det knives om å være først til å ta ham. Like sikkert som at han vet dette er at terrorister av hans kaliber forventes å gjøre noe uventet. Ett scenario kan være at han benytter sitt nyvunne renomme til å rekruttere og oppildne fordrevne islamister i Nord-Mali, men det er lite sannsynlig at han vil rekke å sette i stand nye store aksjoner.
Belmokhtars skjebne kan oppfattes som relativt forutsigbar, men det er mer utfordrende å forutsi hva som blir de fordrevne islamistenes skjebne i Nord-Mali. Franskmennenes fremskyndede offensiv kom som en velsignelse for Malis myndigheter og sivilbefolkning som var ute av stand til å håndtere en islamistisk bevegelse med stadig spredning sydover mot hovedstaden Bamako. Etter at franskmennene sammen med maliske militære gjeninntok kontrollen i by etter by forsvant mange islamister over grensene mot nabolandene, og andre smeltet inn blant lokalbefolkningen.
Problemer i neste fase
Konvensjonell krigføring er relativt enkelt for en overlegen konvensjonell militærmakt, men det er når motstanderen begynner å operere ukonvensjonelt at selv den sterkeste konvensjonelle styrke kan komme til kort. Geriljataktikker som bakholdsangrep, selvmordsangrep, veibomber, trusler, fryktpropaganda, og menneskelige skjold, er noen av kjennetegnene. Franskmennene er smertelig klar over dette og har signalisert at de trekker seg ut når den konvensjonelle jobben er gjort.
LES OGSÅ: Her er Al Qaidas planer for Mali
Deres «klarering» av Nord-Mali har vært helt i tråd med «clear»-fasen av opprørsbekjempelsens tre faser, «clear-hold-build». Så lenge islamistene opererte konvensjonelt var de også enkle å slå ut med samme midler. Det er imidlertid i den neste fasen at problemene erfaringsvis vil oppstå. Nemlig å holde området fritt for islamister, og deretter gjenoppbygge et funksjonelt styresett. For franskmennene er det klokt å trekke ut bakkestyrkene og la Mali selv håndtere sin egen sikkerhet, med bistand innledningsvis fra andre land i regionen, under et entydig FN-mandat. Det vil ikke bli enkelt, men skal de lykkes må de vinne sin egen fred.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Avhengig av Nord-Mali
Det er blant lokalbefolkningen et opprør gror frem, det er lokalbefolkningen som gir næring til et opprør, og det er lokalbefolkningen som kan stoppe det.
Mao Zedong skrev en gang at opprøreren er som fisk som lever og formerer seg ved en viss temperatur. Dersom temperaturen ikke lenger er gunstig dør den ut. Som den opprøreren han var, argumenterte Mao for alt som kunne holde temperaturen på riktig nivå for opprøret han ledet.
I likhet med Mao vil også Mokhtar Belmokhtar gjøre det han kan for å opprettholde en fordelaktig tilstand i sitt område, som er Nord-Mali. Området er hans beste og kanskje eneste gjemmested – inntil videre.
