Kronikk

Demokrati eller sikkerhet?

Si det nye regjeringskvartalet, og jeg får øyeblikkelig lyst til å si vær så snill, lag det til et trivelig sted å være.

Høyblokka

Etter påske skal forslagene til hvordan området rundt regjeringskvartalet skal utformes. Alle kan ta turen innom utstillingslokalene i Høyblokka eller se forslagene på Statsbyggs hjemmesider. Denne illustrasjonen viser hvor høy de nye byggene kan bli.

Foto: NRK

Det er et historisk øyeblikk. Norge skal få et nytt regjeringskvartal.

Et standsmessige kvartal som skal si noe om hvem vi er, hvor vi er og hva vi vil. Eller som regjeringen formulerer det selv; «Det skal speile norske verdier.» Nøkternt, solid og med høy kvalitet.

Så langt er alt vel og bra. Men bak de gode intensjoner, en uro. En uro fordi vi snakker om et regjeringskvartal det ikke ville vært behov for, hadde det ikke vært for 22.juli 2011.

Et standsmessige kvartal som skal si noe om hvem vi er, hvor vi er og hva vi vil.

Agnes Moxnes

Så spørsmålet nå er; Hva har førsteprioritet når et nytt regjeringskvartal skal reise seg? Jeg er helt sikker på at landets og byens øverste myndigheter virkelig ønsker seg en god, flott, åpen og menneskevennlig bydel, men er det det vi kommer til å få når området samtidig skal være en «permanent sikringssone» med et sikkerhetsnivå som betyr stålkontroll over flere kvartaler midt i en levende by?

Sikkerhetsspørsmål

For det er rart med det som skjer når sikkerhetsmyndighetene har fått et krav på seg om å forhindre et nytt terrorangrep. Og når det i forarbeidet til et fremtidig regjeringskvartal står at hvis man tar for lett på sikkerhetsspørsmål, så kan det «karakteriseres som en av prosjektets alvorligste fallgruver.»

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook

Onsdag nå før påske får Statsbygg syv bunker med ideer og modeller på bordet. Det er svaret på spørsmålet om hvordan dette sentrumsområdet, som rammes inn av Møllergata, Akersgata, Hammersborg og Høyesterett, skal utformes. Signert syv ulike super-team av arkitekter og entreprenører. Etter påske skal forslagene stilles ut. Alle kan ta turen innom utstillingslokalene i Høyblokka eller se forslagene på Statsbyggs hjemmesider.

For det er rart med det som skjer når sikkerhetsmyndighetene har fått et krav på seg om å forhindre et nytt terrorangrep.

Agnes Moxnes

Vi kommer til å se hva som skjer når Y-blokka er borte, vi kommer til å se mulighetene av en Regjeringsparkpark og et nett av gater, tunneler og sykkelstier. Vi kommer til å se at en av byens eldste ferdselsårer blir avstengt og dessuten eksempler på svært høye og svært ruvende kontorblokker. Det siste fordi denne og den forrige regjeringen – av sikkerhetsmessige årsaker – vil ha nesten alle departementene inn på et temmelig begrenset område.

Det gamle og det nye

Det er altså duket for debatt! Den debatten kommer til å handle om høyde på hus, om forholdet mellom det nye som kommer og de gamle regjeringsbyggene, Høyblokka og Finansdepartementet. Og om hvorvidt løsningene er praktiske for byråkrater og naboer, for gående og kjørende.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Men prosjektets virkelige suksess bestemmes av om hensynet til politikere og byråkrater skjer på bekostning av et levende og inviterende byliv. Altså om regjeringskvartalet i realiteten kommer til å fremstå som et tomt og kjølig festningsområde.

Det er ingen tvil om at det nye regjeringskvartalet skal være «en permanent sikkerhetssone» på størrelse med en mellomstor norsk by – ettersom det skal huse opp mot 8000 ansatte.

Men prosjektets virkelige suksess bestemmes av om hensynet til politikere og byråkrater skjer på bekostning av et levende og inviterende byliv.

Agnes Moxnes

«Sikkerhetstiltakene skal være varige», som det står i Forslag til planprogram for et nytt regjeringskvartal.

Men hva betyr det? Og i hvor stor grad kommer vi til å se og forstå konsekvensen av det før kvartalet er innflyttingsklart i 2023-25?

Paris og København

For det er en urovekkende konflikt her. En konflikt som er blitt kraftig synliggjort de siste ukene. Etter Paris og etter København.

Rundt Drammens Teater sto forleden en tett sirkel av tungt bevæpnet politi. Til beskyttelse for de utstilte karikaturtegningene, arrangørene og publikum, men også til skrekk og advarsel. Karikaturtegningene ble plutselig farlige fordi de var karikaturtegninger, ikke fordi de var spesielt provoserende for noen som helst.

Så hva er svaret på spørsmålet om hvordan det nye regjeringskvartalet skal bli: Mer sikkerhet og mindre åpenhet og demokrati? Eller; mer demokrati og mindre sikkerhet?

Agnes Moxnes

Og hva gjør det med karikaturtegnernes mot? Hva gjør det med redaktørene som skal publisere satire?

Og så den svenske kunstneren Lars Vilks, som var målet for terrorangrepet i København. Han sa til Søndagsrevyen at han nesten ikke inviteres noe sted lenger, både fordi han sprer frykt - men også fordi sikkerhetskostnadene ved å ha ham på besøk sprenger alle forsamlingsbudsjetter.

Stillhet etter kontortid

Så hva er svaret på spørsmålet om hvordan det nye regjeringskvartalet skal bli: Mer sikkerhet og mindre åpenhet og demokrati? Eller; mer demokrati og mindre sikkerhet?

For det er en urovekkende konflikt her. En konflikt som er blitt kraftig synliggjort de siste ukene. Etter Paris og etter København.

Agnes Moxnes

Det er nå tiden kommer for å diskutere dette. I en åpen debatt. Før det reises et regjeringskvartal som har som viktigste oppgave å forsvare demokratiet også i det neste århundret.

Jeg liker Oslo kommunes høringsuttalelse til Statsbyggs planprogram. Oslo vil ha liv på gateplanet. Kaffebarer og bokhandlere. Livlige torg med plass for benker, møter og samtaler. De vil absolutt ikke ha en bydel der man går på tå hev, og der stillheten flytter inn etter kontortid.