Det meste går godt i Nord-Norge.
Verdiskapingen vokser raskt, kreativiteten blomstrer og flere hoder trengs. Sterk internasjonal konkurranseevne, sammen med økt internasjonalt fokus på Nordområdene, drar hvert år store verdier til Norge. Men framgangen i nord gjør at øyebryn løftes i maktens korridorer i sør.
Ryggmargsrefleksen som utløses hos politikere i sør er at «dette er det kjekt å ta styring på». Men en slik holdning bidrar til betydelige frustrasjoner i Nord-Norge.
Hvorfor vokser det frem så sterk frustrasjon i nord?
Folk er forbannet
Det meste av frustrasjonen oppstår når maktens mange initiativer møter virkeligheten i Nord – med kraftige kollisjoner som resultat. Og mye skyldes initiativenes natur.
For en skal lete lenge etter positive signaler fra regjeringen om satsing på Nord-Norge, utover reformene.
I stedet preges debatten om landsdelen i nord av prispresset anbudsdrift av pasienttransport, motvillige fylkessammenslåinger, motstand mot nedleggelse av studiesteder ved Nord universitet, sommerstengte fødestuer, veivedlikehold på sparebluss, færre flyruter i distriktene og en politireform med nye kjempedistrikter.
Sentraliseringskjør
Vi kunne fortsatt oppramsingen med at det skjer inngrep i havbruksnæringen og mineralsektoren, at det er motstand mot fornybar energiproduksjon og misnøye med forvaltning av fiskerier.
Folks frustrasjon forsterkes når det meste handler om effektivisering og sentralstyring, som skaper usikkerhet i befolkningen. Lengre er det mellom signaler om satsing og investering i utvikling i vår landsdel i nord.
Det er derfor ikke overraskende at Senterpartiet tiltrekker seg nær hver fjerde nordnorske velger for tiden. Nei til bompenger har også gjort det godt på målingene i Tromsø.
Selv om disse partiene nok ikke har alle de gode løsningene for Nord-Norge, scorer Sp og Nei til bompenger på andre partiers manglende politiske ambisjoner for Nord-Norge.
Pilene peker oppover
Nord-Norges drivkraft ligger i næringslivet, i et bredt og allsidig næringsliv som har vært i sterk vekst de siste 12 årene.
Mer enn hver tredje krone i verdiskapingen kommer fra eksport.
Reiselivsbedriften Arnøy Brygge, på Nord-Arnøy drøye 12 sjømil fra Bodø flyplass, er et godt eksempel. De åpnet i juni 2019 en betydelig utbygging av sitt anlegg på øya Nordarnøy. Øya har litt for få innbyggere når det gjelder behovet for arbeidskraft. Målet er å doble omsetningen, ved å ta imot flere turister fra hele verden.
Daglig leder John Kristian Karlsen beskriver i et intervju i Avisa Nordland, utsiktene som gode i et brennhett marked for opplevelsesturisme i Nord-Norge. Suksessen forklares med et attraktivt produkt, med gode transportmuligheter til Bodø lufthavn, kombinert med at de ansatte i bedriften behersker hele sju språk.
Karlsen representerer ryggraden i nordnorsk næringsliv, der en lykkes med å levere til verden utenfor landsdelen. For bedriftene er tilgang til internasjonale markeder, for å få varer ut av landet og inn i landet uten tollmurer og handelshindringer, avgjørende for resultatene og verdiskaping.
Dobbelt så stor vekst som naboland
EØS-avtalen og gode bilaterale handelsavtaler er like viktig eller viktigere enn infrastruktur for transport. Et tips sørover må være økt innsats for nettopp å åpne markeder for Nord-Norge.
Men det er krevende i en verden der «Trumpisme» og nasjonalisme i mange land taler mot åpen handel.
Potensialet i nord er åpenbart. Nordnorsk næringsliv har mer en dobbelt så sterk vekst siste 10 år sammenlignet med næringslivet i nordområdene i våre naboland Sverige og Finland, viser en studie ved Nord universitet.
Slike samfunn er verdt å investere i. Nord-Norge er rett og slett en fenomenal landsdel.
Sant skal sies: Ikke alle politiske initiativer skaper frustrasjon. Økt veibygging gir gode resultater, men det gir også bompengefrustrasjon i enkelte tilfeller.
Satsing på økt sikkerhet og bedre kommunikasjonsmuligheter for dem som ferdes til havs er i ferd med å gi en tryggere hverdag og økt kunnskap om Nordområdene viser frem det enorme ressursgrunnlaget som kan nyttegjøres bærekraftig og som kan gi et stort nasjonalt bidrag til AS Norge.
En forvalter i Sør-Norge
Men det å skape attraktivitet for befolkningen og likeverdig tilgang til storsamfunnets tjenester må også gjelde folk i Nord-Norge.
Det er deilig å ha makt over Nord-Norge, og styre hvor vi skal. Men da må en ta landsdelen på alvor.
I dag er det mange hender på rattet som på samme tid forsøker å styre i hver sin retning. Dette er en tung bør å bære for landsdelen.
Nord-Norge trenger mer enn en forvalter i sør. Politisk popularitet for partier som Sp og Nei til bompenger, skapt av frustrasjoner, løser ingen problemer.
Etter en vår og sommer der det har vært mye snakk om skam, er det vel på tide å kjenne på en viss Oslo-skam i behandlingen av Nord-Norge.
I dag mangler kraft, initiativ og nasjonal samhandling med regionen.
Effektivisering går foran investering i nord, for Norges viktigste landsdel i fremtiden.
