NRK Meny
Kronikk

De voksnes ansvar

Hvis vi har lyst å stanse mobbing burde vi ta tak i krenkelsene som utføres av de voksne på skolen. De legitimerer mobbingen blant barna.

Naturfagtime ved Kalvskindet skole (ca. 1900)

De voksnes krenkende atferd legitimerer barns krenkelser av hverandre, skriver Jostein Alberti-Espenes i denne kronikken. Illustrasjonsfotoet viser en naturfagstime ved Kalvskindet skole cirka år 1900. Personene på bildet har ingen tilknytning til saken.

Foto: Erik Olsen (ca. 1900) (CC BY 2.0)

Et sterkt minne fra min skolegang var da norsklæreren vår på ungdomsskolen lo seg skakk av en medelevs skrivefeil på tavla.

Medeleven vår hadde dysleksi. Det visste vi ikke da. Hun fikk beskjeden om vanskene først på videregående skole. Norsklæreren lo hver gang medeleven vår skrev feil på tavla, og vi lo med. Jenta lo, hun også. Hva annet skulle hun gjøre?

Ville et mobbeprogram, administrert av norsklæreren, gjøre miljøet bedre for jenta? Neppe. Læreren var jo selv den fremste krenker i miljøet vårt. Hun administrerte et læringsmiljø hvor hun kommuniserte krenkelse av elever som legitimt.

LES OGSÅ: Barneskolejente sykemeldt etter mobbing

Ingen vil krenke

Mobbeforskermiljøene står ved terskelen til en dypere erkjennelse. Neste skritt må være å forstå sammenhengene mellom de voksnes krenkende atferd og elevenes opplevelse og handlinger på basis av dette. Svenske skoleforskere peker på det jeg selv har forsøkt å løfte fram i debatten om mobbing og krenkelse i skolen: Det er de voksnes krenkelser vi først må ta tak i, da de utgjør viktige deler av mobbingens bakteppe.

Medeleven vår hadde dysleksi. Det visste vi ikke da.

Jostein Alberti-Espenes, lærer

Mobbeforskere, andre selgere av mobbeordet og undertegnede har alle de samme gode intensjonene. Vi ønsker bedre skoledager for alle elevene. Vi er også alle like oppbrakte over at vi har skoler hvor barn krenkes uten at de får hjelp av voksne ved skolen. Emosjonelt er vi altså på linje. Og vi er på linje med lærerne: Ingen blir lærere, verken i Norge eller Sverige, med den hensikt å krenke elever.

Krenkende atferd fra voksne

Likevel finner svenske forskere (Skolverket 2013) følgende: Hele 51 % av dem som blir mobbet av noen i skolepersonalet blir også mobbet av medelever. Blant dem som ikke mobbes av personalet blir kun 7 % mobbet av medelever.

Jenta lo, hun også. Hva annet skulle hun gjøre?

Jostein Alberti-Espenes, lærer

Det å bli mobbet av voksne i skolen ser altså ut til å være sterkt bestemmende for om man også blir mobbet av medelever.

De voksnes krenkende atferd legitimerer barns krenkelser av hverandre. Vi må derfor lete etter, avdekke og stanse krenkende atferd og mobbing utført av de voksne ved skolen, dersom vi virkelig skal redusere mobbing og krenkelser.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Skolen og kommunen må svare

Med denne forskningen, som vi må forvente har lignende resultater i Norge, tydeliggjøres enda en gang noen hovedutfordringer med mobbebegrepet og mobbeprogrammene: Begrepet mobbing kan ikke lengre forstås som noe knyttet til barn eller ungdom som er slemme mot hverandre. En alvorlig mobbesak er derfor ikke noe vi skal spikre barn eller ungdom opp etter fjøsveggen for: Det er skolen og kommunen som må svare for det hele, akkurat slik Høyanger kommune nå er ilagt bot for ikke å ha grepet inn og stanset gjentatte krenkelser.

Ingen blir lærere, verken i Norge eller Sverige, med den hensikt å krenke elever.

Jostein Alberti-Espenes, lærer

Hvis ditt barn opplever seg krenket eller mobbet av lærere er det en dramatisk økt sannsynlighet for at ditt barn også vil krenkes og mobbes av medelever, som konsekvens av voksenmobbingen. Dersom din datter ikke krenkes av voksne i skolen, er det mindre risiko for at hun mobbes av medelever.

Mobbeprogrammene skal og må administreres av de voksne i skolen, av lærerne. Det finnes lærere, kanskje til og med på hver skole, som behøver veiledning i hvordan møte elevene, som trenger å få en påminnelse om hvordan ironi, sarkasme, ekskludering, ignorering og lignende er uhyre sterke og krenkende verktøy, når de brukes av de menneskene med den største påvirkningskraften i skolen – lærerne. Det er skoleledelsens ansvar å se til at alle lærerne deres er gode rollemodeller, og anvender tryggende metoder i møte med elevene. Mobbeprogrammene kan ikke gripe de voksne krenkerne, da de ikke er utviklet med det som formål.

LES OGSÅ: - Foreldre kan forvente mobbetiltak

Hvem har skylden?

Dette er utfordringen jeg retter til våre faglig sterke mobbeforskermiljøer: Hvordan kan vi hjelpe skolene med å avvikle (deler av) de nåværende mobbeprogrammer og samtidig utvikle dem til å bli verktøy for skoleledelsen? Hvordan kan vi sikre at alle lærerne er gode i møte med elever? Hvordan unngå at den voksne kilden til krenkelser og mobbing i klasserommet får fortsette? Hvordan utvikle verktøy som gjør lærerne i stand til å etablere og vedlikeholde gode læringsmiljøer, samtidig som at de har kritisk blikk på egen praksis?

De voksnes krenkende atferd legitimerer barns krenkelser av hverandre.

Jostein Alberti-Espenes, lærer

Mobbeforskermiljøene sitter på den nødvendige kompetansen, den nødvendige faglige bredden og dybden, de nødvendige dataene. Med resultatene fra svensk skoleforskning kan de nå ta grep og gjøre de nødvendige endringene. Hvis ikke risikerer mobbeprogrammene å bidra til å opprettholde krenkende voksenpraksis, gjennom fortsatt å gi elevene skylden for det de voksne har ansvar for.