NRK Meny
Kronikk

De usynlige

Mange unge mennesker føler seg fryktelig alene – i det stille. Spesielt i julen. Jeg har selv vært en av dem, skriver Cecilia Dinardi, som arrangerer jul for ungdommer.

Jul

'Det nærmet seg jul og jeg kjente den voksende uroen og ubehaget som vanligvis pleier å nå sitt klimaks selve julaften', skriver Cecilia Dinardi. Nå vil hun hjelpe unge i samme situasjon.

Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

I mange år planla jeg å arrangere et juleselskap på julaften for unge uten planer i jula. I fjor fikk jeg for første gang muligheten til å realisere min plan og det ble storslagent. Hele 68 gjester kom til juleselskapet. En av gjestene var en ung gutt på 16 år uten noe familienettverk. Han ble intervjuet i Dagsrevyen og fortalte at han hadde meldt seg på til dette juleselskapet fordi han ikke hadde noe familie å feire julen med og fordi han var ensom.

Han er en gutt jeg beundrer veldig høyt. Det er ikke så lett å tørre å si det, at en er ensom. Jeg har gjennom årene møtt mange unge mennesker som har følt seg fryktelig alene og som i tillegg skammer seg over det. I det stille piner de seg gjennom juletiden. Jeg har selv vært en av dem.

Voksende uro

For mange år siden satt jeg hjemme og følte meg så ensom at det nesten gjorde vondt i hele kroppen. Det nærmet seg jul og jeg kjente den voksende uroen og ubehaget som vanligvis pleier å nå sitt klimaks selve julaften. Den vinteren gikk jeg til en psykolog. Jeg var 19 år og skammet meg over å være så alene. Jeg ba om noe medisin mot denne ensomheten for å komme meg gjennom denne vanskelige tiden.

Jeg måtte bare skaffe meg et nettverk og bli kjent med noen. Så enkelt dette virket, tenkte jeg, og likevel så vanskelig.

Cecilia Dinardi

Men det var ikke mye hjelp å få. Psykologen fortalte at jeg var ensom rett og slett fordi jeg var ganske alene i denne verden og at jeg ikke måtte skamme meg over dette. Jeg måtte bare skaffe meg et nettverk og bli kjent med noen. Så enkelt dette virket, tenkte jeg, og likevel så vanskelig.

LES: Cecilia Dinardi er årets forbilde

Tenåringsusikkerhet

I tre år hadde jeg bodd for meg selv etter å ha vært under beskyttelse av barnevernet i noen år. Som 19-åring vil man ofte være preget av en typisk tenåringsusikkerhet og et noe vaklende selvbilde. Jeg var intet unntak. Men med en vanskelig oppvekst bak seg vil en ofte, i mer eller mindre grad, også være relasjonsskadet og slite med tilknytningsproblemer. Da blir det ekstra utfordrende å håndtere ensomhet.

Som 19-åring vil man ofte være preget av en typisk tenåringsusikkerhet og et noe vaklende selvbilde.

Cecilia Dinardi

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Som ung jente med utenlandsk bakgrunn og som tidligere barnevernsbarn, hadde jeg ikke de beste forutsetninger for å komme meg ut av min ensomhet, og det ble ganske tøft å bygge opp et nettverk og knytte nære relasjoner. Til tross for dette vil jeg si at jeg klarte å håndtere det ganske bra, bortsett fra når det ble jul.

Tøff juletid

I vårt samfunn er vi ikke alltid like flinke til å gripe tak i det vonde, det som er sårt. Hvis vi møter en bekjent på gata, vil vi spørre hvordan det går og den andre vil enten si at det går bra eller kanskje legge til at det er mye å gjøre på jobben eller at det har vært noe sykdom. Men det ville nok vært ganske uvanlig og på grensen til sosialt ukorrekt å si at en har vært ganske ensom i det siste og at det derfor ikke går så bra.

Med dette som et bakteppe er det ikke vanskelig å forstå at jula innebærer at det blir ekstra vanskelig. På denne tiden er ensomhet særlig trykkende blant mange og vi tør ofte ikke å sette ord på det og snakke om det.

LES OGSÅ: – Jeg vil gi barna håp

Selvbebreidende

Jeg har gjennom årene møtt utallige ungdommer som har prøvd å sette ord på ensomheten og på hvor vondt og selvbebreidende de opplever det at samfunnet ikke ser ut til å vise rom og aksept for denne følelsen.

En ung jente sa til meg en gang at hun skulle ønske det kunne være mer «normalt» å si at en er ensom eller at en føler seg alene, fordi da ville juletiden ha vært lettere å håndtere. Hun beskrev julen «som å være i et fint selskap med fine folk, der du plutselig biter deg i tunga: det gjør ubeskrivelig vondt, men du må bare stå der, smile og late som ingenting».

Hvis vi som samfunn kunne hatt et mer avslappet forhold til det å være alene, og kanskje i større grad maktet å møte denne følelsen på en mer hverdagslig måte, ville mange fått det mye bedre.

Cecilia Dinardi

Hvis vi som samfunn kunne hatt et mer avslappet forhold til det å være alene, og kanskje i større grad maktet å møte denne følelsen på en mer hverdagslig måte, ville mange fått det mye bedre. Særlig unge mennesker som i sine livsfaser er så avhengige av å oppleve aksept, omtenksomhet og forståelse.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Mitt juleønske

I år arrangerer vi for andre år på rad et juleselskap for unge uten planer i jula, nå i regi av Unge Duer – De Unges Egen Rettighetsbase. Et kult og hyggelig juleselskap for unge som har lyst til å gjøre noe hyggelig, og for unge som har spesielt behov for å være sammen med noen den kvelden.

Jeg er 36 år gammel i dag og synes fortsatt at juletiden er en vanskelig tid. Men, jeg har klart å finne gode og positive opplevelser jeg kan knytte til denne tiden og har ønsket å vise andre unge personer i samme situasjon som meg, at det er mulig å få til en fin juletid. Jeg har selv fått kjenne på kroppen hva ensomhet i julen kan innebære når en er ung og alene, og jeg vet at dette betyr mye for de ungdommene som nå slipper å grue seg til jula og som i tillegg får en fin opplevelse denne julekvelden.

Mitt juleønske er at vi i enda større grad kan tørre å møte den hverdagsensomheten som mange sliter med. Vi styrer våre egne liv og vår ensomhet. Men for å takle dette vil det være avgjørende hvordan vil blir møtt i kontakt med andre. Derfor er dette et samfunnsansvar, særlig når det gjelder unge. Gevinsten er stor.

Kronikkforfatteren jobber til daglig i Norsk Organisasjon for Asylsøkere. Hun er grunnleggeren av rettighetsorganisasjonen Unge Duer, som arrangerte sin første julefest for ungdommer i fjor. Les mer om Cecilia og organisasjonen her.