NRK Meny
Kronikk

De store GMO-forvirrerne

Lars Haltbrekken og Trygve Slagsvoll Vedums bidrag i debatten om genetisk modifisert mat er utelukkende å forvirre publikum om en av vår tids fremste verktøy i jordbruket.

Mais nærbilde

Om vi hever blikket litt i fra vår egen navle så er det faktisk ganske mange bønder og forbrukere verden over som veldig gjerne vil ha genetisk modifiserte planter, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Giandomenico Pozzi (CC BY-NC-SA 2.0)

Den usannsynlige alliansen mellom Naturvernforbundet og Senterpartiet er et faktum etter at det forrige uke ble kjent at det er tillatt å importere genmodifisert mais til Norge. Nå ser regjeringen ut til å bøye for presset og vurderer forbud. Ingen ser ut til å være i stand til å forholde seg til vitenskapelig konsensus om GM-planter og at det hele lukter ren og skjær populisme.

Omkvedet er at verken forbrukere, bønder eller miljøorganisasjonene vil ha genmodifisert mais. Mulig det, men om vi hever blikket litt i fra vår egen navle så er det faktisk ganske mange bønder og forbrukere verden over som veldig gjerne vil ha genetisk modifiserte planter.

Siden de første GM-plantene ble kommersielt dyrket i 1996 har arealet økt fra 1,7 millioner hektar, til 170 millioner hektar i 2012, noe som gjør det til den raskest adopterte planteteknologien noen sinne. Og årsaken er veldig enkel: Den leverer det den lover.

Kan kutte ugrasmidler med GMO

Genetisk modifiserte planter dyrkes i dag i 30 land verden over, og i 2012 så tok 17,3 millioner bønder enkeltstående avgjørelser om å bruke GM-planter. 15 millioner av disse var bønder fra den utviklingsland, og for første gang i 2012, dyrket de et større areal med GM-planter enn I-landene. Bayer, Syngenta og Monsanto tjener penger på bioteknologi, men hadde ikke bøndene ment de gjorde det samme, så ville de heller ikke ha dyrket stadig mer.

Det hele lukter ren og skjær populisme.

Øystein Heggdal, agronom og journalist

Og hvorfor vil de ha GM-planter? Mais og soya, som er modifisert for å tåle spesifikke sprøytemidler, og som debatten står om i Norge akkurat nå, har gjort at bønder har kuttet en hel rekke ugrasmidler og nå kan bruke noen av de mildeste ugrasmidlene som er på markedet.

Roundup, som er ett av dem, er også lovlig omsatt i Norge, og er i avgiftsklasse 1, altså i den minst helse- og miljøfarlige klassen sprøytemidler. Merkelig nok kommer aldri denne debatten rundt bruk av sprøytemidler opp når det kommer til konvensjonell produksjon, for også der har forskjellige land forskjellig regelverk for hva som er tillatt brukt.

Soyaprodusenter i USA kunne gå fra et helt kobbel av 53 ulike midler og ned til ett med introduksjonen av Roundup Ready soya. Sprøytemidlene det erstattet var i til dels i langt høyere avgiftsklasser, og noen ikke tillatt brukt i Norge.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Større avlinger

Men det viktigste fordelen med sprøytemiddelresistente planter er at bønder kan slutte å pløye, fordi ugrasmidlene er så effektive. Dette minsker erosjon og øker karbonbindingen i jorda. PG Economics har regnet ut at det tilsvarer 27 millioner tonn CO2 årlig.

Genmodifisering leverer det den lover.

Øystein Heggdal, agronom og journalist

Og så var det Bt-plantene. De er modifiserte med et gen fra en jordbakterie og produserer sin egen insektsgift. Dette gjør at sprøyting mot insekter kan reduseres med 60–70 prosent. Insektsmidler er også sprøytemidler som ofte ligger i høyere avgiftsklasser enn ugressmidlene.

Det har også ført til at nytteinsekter stortrives rundt åkrene med Bt-planter, mens tradisjonell bruk av sprøytemidler tar knekken på alle insekter, ikke bare de som skader kulturplanten.

Genmodifisering har hittil ikke gitt høyere avlingspotensiale, men det viktige her er ordet potensiale. For en plantes potensiale kan bare utnyttes fullt ut om den ikke angripes av innsekter og sopp eller blir utkonkurrert av ugress. Fordi bønder med GM-planter har bedre kontroll på insekter og ugras så hadde GM-mais i USA i 2005 avlinger som var 100 kilo per dekar høyere enn for konvensjonell mais, og 150 kilo høyere i 2011.

Frøavl

Så kan vi være så skeptiske vi bare vil til at store profesjonelle frøavlere får mer innflytelse i matproduksjonen, men patentrettigheter er en juridisk diskusjon som må være opp til hvert enkelt land å avgjøre. Og i USA har profesjonelle frøavlere gjort maisavlingene fem ganger større siden i 1930 da de første patentrettighetslovene for såfrø ble innført i USA.

Dette er ikke føre var, det er nøyaktig det motsatte.

Øystein Heggdal, agronom og journalist

Men om vi virkelig var så fryktelig bekymret for hva GM-planter gjør med miljøet i opprinnelseslandet hadde vi måtte gått i gatene og protestert mot Bt-bomull. 80 prosent av all kinesisk, og 93 prosent av indisk bomull er genmodifisert, men dette fordrer visst ingen bekymring. Mest sannsynlig sitter både Haltbrekken og Vedum i GMO-bukser uten å vite det.

Trygt å spise?

Men bekymringen er egentlig om hvorvidt det er trygt å spise.

Heldigvis er den debatten over. Over 2000 studier publisert i fagfellevurderte vitenskapelige tidsskrifter sier det ikke er noen forskjell på konvensjonelt fremavlet planter og GM-planter. Den største undersøkelsen noen sinne av husdyr i USA, der de har undersøkt produksjonsstatistikk av over 100 millioner av dyr fra 1982 og frem til i dag, viser ingen forskjell før og etter innføring av GM-fôr. 10 år med EU-finansiert uavhengig forskning på GMO fant ingen økt fare forbundet med å spise genmodifiserte planter.

Norge og Europa med sin bakstreverske holdning til GMO tvinger fram et marked for planter som må dyrkes med mer innsatsmidler i form av diesel, sprøytemidler og større areal. Dette er ikke føre var, det er nøyaktig det motsatte.

Haltbrekken og Vedum skal få ha sine egne meninger, men de kan ikke ha sine egne fakta.