Mens formuende personer ser bankinnskuddene krympe på grunn av lave renter, prisvekst og skatt, har de som skal låne, aldri hatt bedre rentetider.
Nyetablerte, som uansett ikke har noe å spare, kan glede seg over rekordbillige lån.
Dessertgenerasjonen, også omtalt som 68-erne, har fått kallenavnet med rette.
Tall fra SSB viser at nær en tredjedel av nettoformuen til norske husholdninger tilhører aldersgruppen over 67 år.
Dette er fordi 68-erne vokste opp i en fantastisk tid for norsk økonomi. Ikke bare var det enkelt for denne generasjonen å gå tidlig ut i jobb, men med hjelp fra en lånevillig Husbank kjøpte mange boliger på 70-tallet til en billig penge.
Med hyggelige skatteregler for bolig og en beleilig inflasjon som spiste opp mye av boliglånet, ble det mulig for dem å mangedoble verdien av boligformuen.
De minner ofte om at rentene i perioder var skyhøye, men frem til skattereformen i 1992 fikk nordmenn trekke fra rentekostnader i lønnsinntekten, slik at det i praksis var gratis å låne i lange perioder.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
68-erne har hatt en vanvittig økning i verdien på sine boliger, noe som har gitt dem muligheten til å investere mer. De har ikke bare kjøpt hytter og båter, de har også kjøpt flere boliger.
Når eldre kjøper bolig nummer to som investering, betaler unge husleie til dem som har mer enn nok fra før, i tillegg til at boligprisene presses oppover av denne kjøpesterke gruppen.
Vanskeligere å være rik
Men nå har situasjonen endret seg. Vi er inne i en tid med rekordlave rentenivåer. Ifølge Swedbank har ikke rentene vært så lave på 5 000 år, og de varige lave rentene gjør det vanskeligere å være rik.
Formuende personer ser pengene smuldre på bankkontoen, fordi det lave rentenivået spises opp av prisvekst og skatt.
Selv de som er villige til å ta mer risiko med sparepengene, strever med å sikre god avkastning på pengene sine. Dette fordi lave renter også reduserer forventet avkastning i aksjemarkedet.
I den andre enden har det blitt veldig billig å låne. De færreste som skal inn i boligmarkedet, har mye penger å spare, og dermed blir det lave rentenivået en deilig revansj.
Vi betaler langt mindre for å ha gjeld enn det vi gjorde for noen år siden.
Hvis rentene mot formodning holder seg så lave gjennom en hel nedbetalingsperiode, betaler du rundt én million kroner mindre til banken totalt, for et lån på to millioner kroner . Dette sammenlignet med et lån med et normalt rentenivå på fem-seks prosent.
Dessuten kan dagens lånekunder binde renten i ti år på litt over tre prosent. Så lave har aldri de lange fastrentesatsene vært.
Dette er isolert sett veldig gode nyheter for alle med store lån.
Ikke et godt tegn
Men oppe i all gleden over billige lån er det viktig å huske at lave renter ikke er noe sunnhetstegn for et lands økonomi.
Lave renter indikerer lav vekst i økonomien og magre lønnsoppgjør fremover. Tilgangen til billig kreditt er dessverre også med på å drive boligprisene i været.
De lave rentene blåser opp både boligprisene og gjelden til uheldige nivåer, og en av konsekvensene er at unge i dag betaler langt mer for de samme kvadratmeterne som foreldregenerasjonen.
FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook
Mens 68-erne, med god grunn har kunnet glede seg over boligprisoppgang, bør de nyetablerte utfordre deres utbredte oppfatning av at økte markedsverdier er noe å sprette champagnekorken for.
Når boligprisene stiger låner vi mer, mens boligen er den samme.
I stedet har vi skaffet oss mer gjeld. De fleste unge boligeiere vil noen år frem i tid ønske seg en større og som regel dyrere bolig. Prisøkningen på boligen får de derfor liten glede av.
Det er først i enden av boligkarrieren, hvis vi selger en stor bolig og kjøper en billigere, eller selger og går inn i leiemarkedet, at vi kan snakke om en gevinst, slik som 68-erne nå kan.
Går fra låntaker til sparer
Og det er enda et skår i gleden.
En gang omtrent midtveis i livet går de fleste fra stadig å øke belåningen til å betale ned, og samtidig begynne å spare mer langsiktig.
Da er ikke lave renter en ubetinget fordel lenger. For å sikre seg en god tilleggspensjon må man spare mye mer når rentene er lave, fordi spare- og pensjonspengene vokser saktere.
Den viktigste konsekvensen av pensjonsreformen er at den årlige pensjonen fra folketrygden blir redusert i takt med at levealderen øker.
Og levealderen øker ganske raskt. Dagens unge må ikke bare regne med å jobbe stadig lenger for å få samme årlige pensjon, de må også regne med å spare mer selv.
Det er ikke sikkert vi skal se på det lave rentenivået som en anledning til å låne mer, men heller en mulighet til å betale ned gjelden i høyere tempo og sikre fremtidig kjøpekraft gjennom sparing.
Valget mellom å redusere forbruket i dag, eller ha mindre å leve for i fremtiden er derfor veldig relevant.
Det viktigste for de yngre generasjonene blir kanskje heller å ha to tanker i hodet samtidig, og være klar over at verden ser annerledes ut enn da 68-erne skapte sine formuer.
