NRK Meny
Kronikk

De glemte talentene

Barn som er flinke til å spille fotball eller fiolin, blir sett. Hvordan oppmuntrer vi talentene som fascineres av det ukjente tallet x og ivrer etter å skrive sine egne dataprogrammer?

Tre unger på sommerkurs i lego-programmering smiler

Tar vi godt nok vare på realfagstalentene våre, spør Torbjørn Skauli i denne kronikken. Her ser vi deltakere på sommerkursene Lego-programmering for ferskinger og Lage og programmere roboter i 2011.

Foto: Olsen, Linn Cathrin / NTB scanpix

Noen barn har evner og interesser som gjør dem gode i idrett eller musikk. Disse talentene får mye oppmerksomhet og støtte, senest med en nysatsing på 30 millioner kroner til kulturtalenter på neste års statsbudsjett.

Hva med de barna som liker å snekre, fascineres av det ukjente tallet x, studerer hvordan mekanismer virker, eller kjenner tilfredsstillelse ved å forstå hvorfor himmelen er blå og solnedgangen rød?

Disse barna, realfagstalentene, har ikke noe tilbud som står i et rimelig forhold til det vi tilbyr musikk- eller idrettstalentene. Til tross for at de kan komme til å spille en viktig rolle i fremtidens Norge, er det fare for at de ikke engang får muligheten til å oppdage at de har slike interesser. Det har ikke Norge råd til!

Store gleder venter

Da jeg var gjesteforsker på Stanford-universitetet i Silicon Valley, var det påfallende mange av de internasjonalt ledende teknologene der som fortalte at de hadde en realfagsrelatert hobby i sin ungdom. Det er åpenbart at de hadde muligheten til å utvikle talent fra tidlig alder.

Realfagstalentene har ikke noe tilbud som står i et rimelig forhold til det vi tilbyr musikk- eller idrettstalentene.

Torbjørn Skauli, Lær kidsa koding

Men dette handler ikke nødvendigvis om å rekruttere de mest skoleflinke eller intelligente. Det handler om å finne dem som lar seg inspirere til å lære mer om emner innen realfag og teknologi, også utenom skolen, fordi de synes det er gøy. Store gleder venter dem som lærer om sammenhenger i naturen eller er skapende med teknologi, for eksempel når det du lager begynner å virke og gjør noe kult.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

3D-printing inn i sløydsalene

Det første vi må gjøre, er å inspirere barna, for eksempel gjennom å innføre programmering i skolen. Det ønsker vi i Lær kidsa koding (LKK) å bidra til. Sløydsalene kunne oppgraderes med moderne ferdigheter som elektronikk og 3D-printing. Slik kunne vi vise barn at det er gøy å skape ting med teknologi.

I læreplanene for Kunnskapsløftet er det dessverre lite inspirasjon av denne typen, og det er en åpenbar nedprioritering av teknologisk og realfaglig innsikt på bekostning av tradisjonelle læringsmål. For eksempel er ikke programmering del av læreplanen, selv på linjen for IKT-servicefag. Læreplanen for faget Teknologi og forskningslære spesifiserer at elevene skal «drøfte etiske, miljømessige, kulturelle og politiske sider ved teknologisk utvikling», men den nevner ikke at teknologi kan være en morsom hobby. Alt i alt er skolen mye kjedeligere for et realfagstalent enn den hadde behøvd å være.

Vanskelig for skolene

Hvem viser vei for realfagstalentene? Da LKK arrangerte det første fagmøtet for unge programmerere var det ingen av deltakerne som fra før av kjente jevnaldrende med samme interesse. Noen er så heldige å ha en voksen hjelper i nærmiljøet, men den eneste institusjonen som når ut til alle barn, er skolen. Selv om skolen ikke kan tilby spesialundervisning langt utenfor læreplanen, bør den gi elevene råd om hvordan de kan lære seg mer selv. Kanskje kan skolene få støtte av frivillige realister i nærmiljøet, slik LKK allerede tilbyr.

Skolen er mye kjedeligere for et realfagstalent enn den hadde behøvd å være.

Torbjørn Skauli, Lær kidsa koding

I dag er det, forståelig nok, vanskelig for skolene å prioritere det å finne og støtte realfagstalentene. Skolen kan ikke klandres for å følge læreplanen og bruke det de har av ekstra ressurser til å støtte elever som strever. De vil neppe føle noe tydelig ansvar for å vekke realfagsinteressen uten et initiativ fra politisk ledelse.

Rollemodeller

Så, er kunnskapsministeren klar for å etablere en talentsatsing for realfag og teknologi? Hva med å etablere en sentral rådgivningstjeneste som støtter skolene i dette? Kan sløydsalene utstyres for å bli et lokale for teknologisk kreativitet etter skoletid? Mange aktører utenfor skolen vil også gjerne hjelpe til, med folk som kan være rollemodeller for de unge. Det kan gi god avkastning å støtte dem.

Kan sløydsalene utstyres for å bli et lokale for teknologisk kreativitet etter skoletid?

Torbjørn Skauli, Lær kidsa koding

Den viktigste målsettingen må være å sørge for at de riktige ungdommene søker seg til realfagsstudiene. Som en begynnelse kan jeg anbefale at alle skoler deltar i Kodetimen, et nøkkelferdig opplegg for skoleklasser, slik at de skal få lære programmering i én skoletime. Med minimal innsats, og uten krav til at læreren skal ha IT-kompetanse, kan Kodetimen gi barna en smakebit på kreativ lek med realfag og teknologi.

Jeg vil til slutt nevne en annen ting jeg så i Silicon Valley: I en gammel elektronikkforretning hang en kopi av en kvittering fra 1969 for salg av et oscilloskop i byggesett. Et oscilloskop er et viktig måleinstrument for dem som konstruerer elektronikk, og en krevende elektronisk byggejobb i seg selv. Kjøperen var en 14 år gammel gutt som var så heldig å ha en far som støttet hans interesse for teknikk. Navnet hans var Steve Jobs.