De glemte kildene til det amerikanske sinnet

En mislykket krig og en økonomisk kollaps er to viktige årsaker til at Donald Trump i dag er USAs president.

Changing Culture Wars Donald Trump

«DE MISERABLE» FOR TRUMP: Hillary Clintons omtale av halvparten av Trumps velgere som «deplorable» (ussel, elendig) fikk enkelte Trump-supportere til å kalle seg nettopp det. Det er mange grunner til at Trump ble forandingskandidaten i dette valget, men to årsaker står fram som de viktigste, hevder kronikkforfatteren.

Foto: Charles Krupa / Ap
Doug Rossinow
Førsteamanuensis i samtidshistorie, Universitetet i Oslo
Kronikkvignett Ytring

Donald Trumps seirende tilhengere vil ha forandring – kanskje for enhver pris. Når de har valgt en så sterk medisin, må de være av den oppfatning at samfunnet er alvorlig sykt.

Hvorfor mener de at sykdommen er så framskreden? Vi ser mange svar: gode arbeidsplasser er gått tapt på grunn av frihandel, multikulturalisme (dvs.de er rasister) og den relative tilbakegangen i USAs posisjon i verden.

Disse langtidstendensene er reelle. Det er også den amerikanske sansen for politikere som lover forandring. Men hvorfor ble tørsten etter forandring så sterk akkurat nå?

Vi må huske to traumer som amerikanerne har opplevd i de senere år. Disse traumene har vært verst for arbeiderklasseamerikanere, mange i områder der Trump gjorde det svært bra. Det var politiske katastrofer - den amerikanske elitens fiaskoer. Men eliten i USA har aldri måttet ta følgene av fiaskoene.

Krigens pris

Det første er USAs invasjon i Irak. Når så mange irakere har mistet livet, kan det virke underlig å omtale dette som et eksempel på amerikaneres lidelse. Men likevel, mange amerikanere fikk faktisk lide. De ble drept og lemlestet, de drepte andre, de gjorde hele jobben som okkupanter.

Høyrenasjonalisten ble antikrigskandidaten.

USA har en hær av frivillige. De som inngår i den, gjør det på grunn av økonomisk nød. De fattige, folk fra arbeiderklassen, innvandrere - det er de som sendes over havet for å krige. I USA har jeg undervist mange av dem i årene fra 2003.

Jeg vet, i likhet med de fleste av dem, at de ble sendt ut i en krig basert på løgner, en krig som mislyktes av grunner som de ikke kunne endre. Omsider ble George W. Bush sendt hjem til Texas, uelsket og usavnet. Men den utenrikspolitiske eliten som gikk inn for invasjonen, er fremdeles i Washington, og skåler fortsatt for hverandres klokskap.

Donald Trump gjorde denne utenrikspolitiske eliten til fiender da han stemplet Bushs krig som et bedrag og en strategisk katastrofe. Eliten sluttet rekkene for å støtte Hillary Clinton. Høyrenasjonalisten ble antikrigskandidaten.

Finanskollaps og høyrepopulisme

Det andre traumet var finanskrisen i 2008. De store bankene ble reddet; de består fremdeles. Men ingen reddet boligeiere med store huslån eller universitetsutdannede med knugende gjeldsbyrde. Mange mistet boligen sin. Men bankeliten består fremdeles.

Mange mistet boligen sin. Men bankeliten består fremdeles.

Mange byråkrater med tette bånd til dem er der fortsatt, i begge de store politiske partiene. En reformgruppe i Det demokratiske partiet, ledet av Elizabeth Warren, har blokkert veien oppover for noen av disse belastede byråkratene. Man mange i begge partiene har slåss mot dette.

Trump snakket ikke om finanskollapsen. Han er for kompromittert til det. Men Obama og Clinton ble også kompromittert. Sinnet mot finanseliten gnager og sprer seg. Trump kjørte noen annonser rettet mot den globale finanseliten.

Noen kalte det antisemittisme. Kanskje det. Men denne høyreversjonen av populisme – narrenes populisme – var den eneste som forelå på valgdagen.

Høyreversjonen av populisme – narrenes populisme – var den eneste som forelå på valgdagen.

Bernie Sanders tilbød en venstreversjon av populisme, men eliten slo seg sammen for å stanse ham og valgte Clinton som sin vinner.

Trumps folk håper at storheten og velstanden skal bli gjenreist. Men bitterheten sitter dypt hos dem, og den har mange kilder.