Hopp til innhold
Kronikk

De gamle har fått nok

Norge, det landet i verden som har de desidert rikaste gamlingane, de sunnaste gamlingane og de mest sutrete gamlingane. Nå har me fått eldreminister i Norge. Jippi.

Per Inge Torkelsen

Ka e logikken i at antikvariske millionerar ska få billigare kino- og teaterbillettar? E der ikkje andre grupper me heller burde hjelpa? skriver kronikkforfatteren.

Foto: Mari Rollag Evensen / NRK

Ein minister som kun ska konsentrera seg om eldreomsorg. Om å gjør livet bedre for de eldre. Ja, dette har eg savna.

Eg sidde i bystyret i Stavanger, for partiet Venstre. Halva bystyret består av pensjonistar og gamlingar. I det politiska Norge fins der ikkje ei einaste gruppa som e bedre representert enn de gamle. Og me har Pensjonistpartiet, Seniorsaken, Pensjonistforbundet, med 950 000 medlemmar, og allverdens pensjonistforeningar kor de sutre, gneldre og hyle.

Portugal har de lykkeligste pensjonistane.

Eldreminister, i Norge. Norge, det landet i verden som har de desidert rikaste gamlingane, de sunnaste gamlingane og de mest sutrete gamlingane. De aller fleste pensjonistane i Norge har null i gjeld, nerbetalt hus, hytta, bil, båd, og gjerna ein leilighed i Syden kor de sprade rundt med tennisrackert og grønne drinkar og snakke drit om pottitlandet Norge som gjer de ein saftige pensjon kver måned.

Eg leste nyligt ein undersøgelse så fortalte at i Vest-Europa så e det Portugal så har de fattigaste pensjonistane. Men det e Portugal så har de lykkeligste pensjonistane.

For 17 år siden skreiv eg ei bog så hette ”Den store stygge eldreboka”. I forbindelse med denne bogå så traff eg på 6 – 7 000 pensjonistar. Og det kan eg sei, fra djupet av mitt hjarta, - at der e sykt mange ekle pensjonistar i dette landet vårt.

Motbydelige svisketryner så bare vil grafsa te seg mest muligt, uden omtanke for andre grupper, og totalt uden å forstå ka udtrykk som empati og solidaritet betyr, og bør bety i det politiska livet.

Eg e nesten pensjonist sjøl. Eg e snart 65 år, og i to og et halvt år har eg fått AFP, avtalefestet pensjon. Eg e i fullt arbeid, 100 prosent, men kver måned får eg 24 000 kroner rett inn på kontoen, uden å lyfta ein fing. Eg trenge de ikkje, men eg får de.

Der e sykt mange ekle pensjonistar i dette landet vårt.

Og eg får stadigt vekk tilbud om honnørbillettar. Bussjåføren spurte meg om eg sko ha honnørbillett. ”NEI”, brølte eg, ”eg e i fullt arbeid, eg har gode råd, eg vil ikkje ha subsidier, eg vil betala for meg!”

Ka e logikken i at antikvariske millionerar ska få billigare kino- og teaterbillettar? Korfor ska Olav Thon få billigare bussbillett? E der ikkje andre grupper me heller burde hjelpa? Innvandrare, alenemødre, arbeidsledige, sygepleiare, butikkansatte, vaskepersonale, drosjesjåførar?

Følg debatten på Facebook og Twitter

Joda, der e någe så slide. Men heldigvis e det voldsomt få. De aller fleste eldre har det sykt godt, og bedre enn någen gang før. Begge foreldrene mine e døde. Den sista tidå de levde fekk de all hjelp de trengte. Hjemmehjelp, hjemmesygepleie, plass på sygehus, aldershjem og pleiehjem. Og de ittelod seg ei saftige arv, så me då kunne krangla om.

Nå har me ein egen eldreminister, så ska heva sutringå opp te et høgare nivå. Åse Michaelsen, hette hu. 57 år, fra Frp, og tidligare har hu drevet ein bensinstasjon. Kor møje tjene de så jobbe på bensinstasjon? Har de bedre råd de enn pensjonistane? Kunne hu ikkje heller blitt bensinstasjonminister?

Eg får stadigt vekk tilbud om honnørbillettar.

Tusenvis av ganger har eg hørt: ”Nå e det på tide at me får någe tebage. Det va me så vant krigen og bygde landet vårt.” Nei, det va ikkje det, hold kjeften på dokker. Hvis dokker levde onna krigen så va dokker stort sett passive, og det e ikkje någen heksakunst å bygga opp et land rett itte ein verdenskrig. Då kan det bare gå ein vei, og det e oppøve.

Sutring e ein norske folkasykdom. Og dess merr me sutre, dess verre tror me at me har det. Nå har me ein egen sutreminister så ska få oss te å innse kor forferdeligt vondt me har det. Kunne me ikkje heller fått ein gledesminister, ein minister så fortelle oss kor godt me har det, kor rige me e, kor friske og sunne me e, at me ska kosa oss, smila, le og nyda livet og adle godene me har og tilbudå me får. God bedring.

Per Inge Torkelsen møtte Fremskrittspartiet til debatt - les mer om det her eller hør debatten fra radioprogrammet Ytring her.

NRK Radio - 21.01.2018 Ytring