Tjueåringen Johannes Thingnes Bø vant tre ganger på rad i forrige helgs verdenscuprenn i Kontiolahti. 40-åringen Ole Einar Bjørndalen hadde med seg gull hjem fra OL i Sotsji for noen uker siden. Bjørndalen er fremdeles blant verdens beste skiskyttere, 20 år etter at han ble tatt ut til OL på Lillehammer i 1994. Viser dette at egenskapene som skal til for å vinne i en krevende idrett som skiskyting holder seg stabilt fra man er 20 til man er 40?
Svaret er nok nei, men det er ikke slik at alle viktige egenskaper blir dårligere med årene. Noen blir faktisk bedre.
Lørdag fra klokken 15.30 kan du se verdenscupfinalen i skiskyting for menn på NRK1.
Gamle gode
I Norge vet vi godt at det er mulig å prestere etter fylte 40. I skiskyting tok Halvard Hanevold OL-gull i stafett og medalje i verdenscupen som 40-åring.
I langrenn har vi mange eksempler på 40-åringer som har prestert på toppnivå. Oddvar Brå hadde en lang og imponerender verdenscup-karriere som han avsluttet på 50 kilometer i Holmenkollen som 40-åring. Sin beste individuelle OL-plassering fikk han som 37-åring i Calgary i 1988 (4. plass 15 kilometer). Hilde Gjermundshaug Pedersen var 41 år da hun vant et verdenscuprenn på 10 kilometer i Otepää i 2000. Hun debuterte i verdenscupen som 20-åring, trappet ned etter noen år for så å gjøre comeback som 33-åring. Hennes åtte mesterskapsmedaljer (hvorav seks i stafett) har hun tatt i alderen 38-41. Og Anders Aukland er fremdeles en av våre beste langløpere i en alder av 41.
Kondisjon og treningseffekt
Så hva kreves for å være en god skiskytter? Siden idrettsprestasjoner er veldig fysiske, tenker vi ofte at det er de fysiske egenskapene som er avgjørende. God kondisjon, utholdenhet og styrke er selvsagt forutsetninger for å kunne prestere i idretter som langrenn og skiskyting. Men det er ikke tilstrekkelig. Også mentale egenskaper er viktige. Vi skal se litt nærmere på hvordan disse balanseres mot hverandre.
Kondisjonen til en gjennomsnittlig nordmann blir gradvis dårligere fra 20-25 års alder. Noe av nedgangen skyldes redusert aktivitet og at vekten ofte øker. Men også hos godt trente vil kondisjonen bli dårligere, selv om man fortsetter å trene. Muskelstyrken holder seg lengre enn kondisjonen, og nedgangen i styrke starter når man nærmer seg 50. Dette gjelder gjennomsnittsdata, og mennesker har stor variasjon når det gjelder fysiske egenskaper. Ikke bare er det stor variasjon i kondisjon og muskelstyrke – også responsen på trening varierer. Noen vil få minimal bedring av kondisjon og styrke etter en treningsperiode, mens andre kan få en stor fremgang med det samme opplegget. På samme måte vil den aldersrelaterte reduksjonen i fysisk prestasjonsevne variere.
Vi skal derfor ikke være overrasket om noen klarer å opprettholde god kondisjon til de nærmer seg 40. Men vi må forvente at kondisjonen, også hos utøverne nevnt tidligere i denne teksten, er noe redusert i en alder av 40, sammenlignet med utøvere i 20-årene.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Klokere med årene
Så hvorfor kan de så fortsatt prestere på toppnivå? God fysiologisk kapasitet er svært viktig for å prestere på høyt nivå i skiskyting. Men man skal ikke undervurdere hvordan mentale faktorene kan kompensere for et lite fall i kondisjon. I idrett kan de viktigste mentale egenskapene samles i begrepet klokskap. Uten riktig disponering av krefter i løpet av konkurransene, spesielt i en idrett som skiskyting, kan gode fysiske egenskaper skusles bort. Klokskap er også helt vesentlig i treningsarbeidet.
Utøvere kan enkelt oppnå god kondisjon og utholdenhet ved å følge det gode treningsprogrammet de har fått fra treneren. Men skal man oppnå optimal kapasitet, må man tørre å bevege seg ut over det sikre treningsprogrammet. Man må ta sjanser. Og da ligger det i sakens natur at man ikke kan være sikker på utfallet. Erfaring og klokskap gjør at man bedre kan vurdere hvilke sjanser som skal tas og hvor store de er. Også eldre utøvere må ta sjanser, men større erfaring og klokskap gjør at de bedre vurderer når nok er nok.
Yngre utøvere vil oftere ta hodeløse sjanser og dermed oftere feile. Idrettsutøvere i kondisjonsidretter må kunne bevege seg på den berømte knivseggen både i konkurranser og i treningsarbeidet. Her vil klokskapen til en viss grad kunne kompensere litt reduserte fysiologiske egenskaper.
LES OGSÅ: Bø, Bjørndalen og Fourcade lærte av storebrødrenes feil
Motivasjon og sosialt press
Men hvorfor har vi ikke flere 40-åringer i toppen? Det er sjelden utøvere i toppen slutter fordi prestasjonen faller. Det er i hovedsak tre andre årsaker til at de gir seg med å konkurrere på toppnivå: motivasjon, sosialt press og skader. Å være toppidrettsutøver krever mye innsats og store forsakelser. Gleden av å drive med idrett vil en stund kompensere for disse forsakelsene, men på et tidspunkt blir nok savnet etter et annet liv større enn gleden over livet i idretten.
Dessuten øker det sosiale presset med alderen. Dette presset kan komme fra de nærmeste, men også samfunnet for øvrig har hatt vanskelig å akseptere at utøvere fremdeles bare fokuserer på idretten når de har passert 30. Det virker også inn på motivasjonen. Mange blir også dessverre tvunget til å slutte på grunn av skader, og i noen idretter er dette mer utbredt enn andre.
Det er altså ikke overraskende at utøvere kan prestere godt selv etter de har passert 40. Vi skal heller ikke bli overrasket om Bjørndalen er med i toppen i VM i Oslo i 2016 og OL i 2018.
