NRK Meny
Kronikk

De døve politikerne

Politikere er mer interessert i å snakke om oss, enn med oss, skriver fem samfunnsengasjerte muslimer som håper å bli imponert i valgåret.

Muslimer grønland

Daglig bruker hundrevis av muslimer i frivillige organisasjoner med ulike mål tid på å skape positive forandringer i samfunnet. Likevel er politikere mer interessert i å prate om oss, enn med oss, skriver artikkelforfatterne. Her ser vi id-bønn på Islamic Cultural Center på Grønland i Oslo.

Foto: Karlsen, Anette / NTB scanpix

De siste årene har det blitt flere titalls muslimske stemmer i den offentlige debatten, noen forsvarer hijab, noen går hardt ut mot ekstremisme og rasisme mens andre skriver om feminisme i det muslimske miljøet.

Felles for alle vi har pratet med som har sendt inn en kronikk, et debattinnlegg eller latt seg intervjue de siste årene er at politikere tilsynelatende glatt har ignorert dem.

Løper med brannslukkingsapparatet

Debatten har rast om religiøse hodeplagg, om ekstremisme og om sosial kontroll. Tvang, undertrykkelse og terrorisme har dominert nyhetsbilde.
Mediene skriver om det som interesserer folk, som engasjerer – det er jobben deres, vi engasjerte muslimer må bare prøve vårt beste å løpe etter journalistene med brannslukkingsapparatet.

Felles for alle vi har pratet med som har sendt inn en kronikk, et debattinnlegg eller latt seg intervjue de siste årene er at politikere tilsynelatende glatt har ignorert dem.

Isra Zariat har skrevet flere gode kronikker om hvordan hun som muslim føler seg dratt mellom den liberale norske kulturen og den tradisjonelle pakistanske kulturen som hun har blitt oppdratt med hjemme.

Yousef Assidiq har tatt harde oppgjør med Profetens Ummah og fått bred dekning for dette. Men når politikerne tar tak i temaet, virker de tilsynelatende mest interessert i å krangle seg imellom om hvem som har skylda. Assidiq har engasjert seg i denne saken de siste 3 årene.

Ikke én politiker har tatt kontakt med ham, verken lokalt eller sentralt.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Hvorfor tale for døve ører?

Siv Jensen snakker ofte om de undertrykte muslimske kvinnene som er offer for et mannstyranni der de blir behandlet som undermennesker og underlagt streng sosial kontroll. Ingen av skribentene som har tatt opp disse temaene i kronikker, debattinnlegg og intervjuer har blitt kontaktet av verken Siv Jensen eller noen andre politikere.

Hvorfor legge hodet vårt på hoggstabben i mediene når vi taler for døve ører?

Muniba Ahmad har forsvart sin bruk av hijab på usedvanlig reflektert og åpen måte uten at det har ført til at noen har vist noe mer interesse for det. Allikevel har hun måtte se at til tross for at hun har forsøkt å nyansere inntrykket folk har av religiøse hodeplagg, så dukker den samme debatten opp hvert bidige år.

Vi muslimer hører ofte om viktigheten av at vi engasjerer oss i den offentlige debatten og at vi lar vår stemme bli hørt. Men hvorfor legge hodet vårt på hoggstabben i mediene når vi taler for døve ører?

LES OGSÅ: - Len dere tilbake, muslimer

Mer statistikk enn folk med erfaringer

En gjengående tendens i debatten rundt innvandring, og spesielt den som er rettet mot oss muslimer, er at politikere konsekvent henviser til statistikk.

Politikerne har så mange reflekterte, fornuftige og engasjerte muslimske stemmer som de kan bruke som ressurs i utformingen av politikken, men med mindre man er medlem av partiet, blir man aldri spurt.

Noen ganger stiller man seg spørsmålet om det er verdt å engasjere seg offentlig, når konsekvensen er en haug med sjikane, hets og et par trusler i ny og ne. Det er vanskelig å finne motivasjon til å skrive noe, når man vet av erfaring at det er glemt etter få dager, og man må gjenta det samme etter noen måneder eller år.

Med livet som innsats

Vi har flere prosjekter der vi arrangerer debattkurs for at ungdom skal bli rustet til å takle den offentlige debatten. Hvordan skal vi klare å motivere dem, når det er vanskelig nok å finne motivasjon til vårt eget bidrag? Hvordan skal vi selge viktigheten av et offentlig engasjement, når vi selv ikke klarer helt å finne svaret?

Det er vanskelig å finne motivasjon til å skrive noe, når man vet av erfaring at det er glemt etter få dager, og man må gjenta det samme etter noen måneder eller år.

Selvsagt er det viktig å være det brannslukkingsapparatet som løper etter de negative medieoppslagene og nyanserer, avkrefter eller tar avstand fra dem. Selvfølgelig er det viktig å drive med folkeopplysning. For ikke å snakke om å bidra slik at andre tanker enn bare de mest ekstreme kommer frem i mediene.
Muslimer som engasjerer seg ønsker ikke bare å slukke branner, vi har ikke lyst til bruke all tiden til å megle når det blir gnisninger i samfunnet. Det er ikke alltid lett å kritisere ulike parter som ønsker å helle bensin på brannene vi prøver å slukke. Vi gjør det med livet som innsats.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Vi ønsker å være ressurser

Vi muslimer som er aktive i den offentlige debatten ønsker å bidra til å utgjøre en forskjell. Vi ønsker å jobbe for at våre barn skal vokse opp uten å måtte kjempe de samme kampene som vi må kjempe. Vi ønsker å bidra til faktisk forandring. Det gjør man best i politikken. Ikke nødvendigvis gjennom partipolitisk tilhørighet, men ved å være partiuavhengige ressurser som kan hjelpe alle partiene ved å komme med våre innspill og vår erfaring.

Vi ønsker å være ressurser, få ut det fulle potensialet vårt, vi ønsker å bidra med å skape løsninger. Alt vi trenger er å bli hørt.

Daglig bruker hundrevis av muslimer i frivillige organisasjoner med ulike mål tid på å skape positive forandringer i samfunnet. Vi tar høyere utdannelse og deltar stadig mer aktivt i offentligheten. Likevel er politikere mer interessert i å prate om oss, enn med oss. Dette gjelder ikke bare noen enkelte partier, det gjelder alle.

Vi er lei av å bli omtalt som et problem, en utfordring og et miljø som har behov for støttehjul. Vi ønsker å være ressurser, få ut det fulle potensialet vårt, vi ønsker å bidra med å skape løsninger. Alt vi trenger er å bli hørt. Vi trenger tillit og ansvar.

Det er snart valg. Vi muslimer, og sikkert folk flest, sitter med inntrykk av at politikere er mer interessert i å prate om folk, enn å prate med dem. Mer interessert i å prate om problemer og hvem som er skyld i dem, enn de er i å finne løsninger.

Imponer oss.