Mulighetene med kunstig intelligens er så fantastiske at spådommene kan virke urealistiske. I nær fremtid kan vi for eksempel få imponerende helsediagnostikk, men da trenger vi tilgang på mest mulig helsedata.
Hvis man følger rådene til Datatilsynet ødelegger det for kunstig Intelligens. Jeg tror ikke de forstår at mengden data er avgjørende.
Datatilsynet vil dataminimalisere
Datatilsynet vil at vi skal lagre så lite data som mulig for det er godt for personvernet, men det er ikke det kunstig intelligens trenger. Kunstig intelligens trenger så mye data som mulig for å fungere godt.
Programvareutviklere kan ikke vite hva som er nødvendig før dataene er samlet inn. Det høres kanskje rart ut, men det er akkurat hvilke data som er relevante kunstig intelligens er god på å sortere ut. Da må vi lagre så mye som mulig. Da må vi datamaksimalisere.
For kunstig intelligens som for eksempel oppdager kreftceller hos utsatte pasientgrupper vil utvilsomt røntgenbilder og andre prøver utført på hver enkel pasient være høyst relevant.
Men hva med pasienthistorikken, og om foreldrene har hatt kreft? Hva med pasientenes DNA, eller om de har spist mye reinsdyrkjøtt? Alt dette er relevant, men noe mer enn annet. Og kunstig intelligens er utrolig mye bedre til å forstå relevans enn en programvareutvikler, eller for den sakens skyld en øvet lege.
Tilgang til data er en gullgruve
Det er lett å tenke seg at kunstig intelligens innen medisin er science fiction, men sannheten er at det allerede er eksempler på kunstig intelligens som diagnostiserer like godt som skolerte leger.
Ved å trene opp kunstig intelligens med store datamengder, nesten 130 000 bilder, klarer algoritmene å bli like flink som dermatologer til å oppdage hudkreft.
Et annet eksempel er Angelina Jolie som hadde en familiehistorikk med veldig hyppig brystkreft, og bestemte seg for å undersøke sine egne gener.
Hun oppdaget en genfeil som gav henne 87 prosent risiko for å utvikle brystkreft. Det stoppet hun. Jolie brukte ikke kunstig intelligens, men hun brukte data både om seg selv og sin familie. Og legene hadde funnet ut at akkurat hennes kombinasjon av gener gav økt kreftrisiko, siden de har lest og forstått andre pasienters gener, altså data.
De færreste bryr seg om privatliv
Det finnes en verden hvor kunstig intelligens allerede fungerer virkelig godt, brukes i praksis, og hvor vi nordmenn mer enn villig gir fra oss detaljert data.
Hvis du ikke er på Facebook er du antagelig veldig sær. Alle Facebook-brukere har sagt ja til at facebooksjefen Mark Zuckerberg kan bruke alt vi laster opp. Zuckerberg bruker kunstig intelligens-dataprogrammer for å blant annet selge oss varer annonsørene mener vi trenger.
Det er ikke tilfeldig at jeg som nærmer meg 40 får reklame for skiutstyr nå som vinteren herjer utenfor. Algoritmene til Zuckerberg klarer å plukke opp antydningen til en midtlivskrise, og trekker ut hvordan andre 40-åringer har løst sine kriser: ved å bruke sparepengene på sportsutstyr.
Ingen i Facebooks utviklingsteam har bestemt hvilke data som er de mest relevante for å selge skiutstyr til Morten på snart 40. Det har kunstig intelligens-algoritmene funnet ut selv. Kunstig intelligens fungerer fordi det er store mengder data, uten at noen utviklere har bestemt hva som er relevant. Zuckerberg datamaksimaliserer fordi det er på den måten gode algoritmer blir til.
Vi trenger datamaksimalisering, ikke minimalisering
La oss forestille oss en verden hvor vi datamaksimaliserer også innen medisin og gir algoritmene tilgang. Det vil ikke magisk løse kreftgåten, men bedre diagnostisering kommer med store mengder data.
Jeg forstår ikke at det er greit at vi kan dele nær sagt hele vårt privatliv på Facebook slik at Zuckerberg sin markedsavdeling kan bruke kunstig intelligens-algoritmer til å utnytte vår kjøpekraft, men at det skal settes en stopper for det hvis myndighetene eller helsevesenet ænsker tilgang til data til bruk i for eksempel diagnostikk.
Det digitale Norge trenger tilgang på så mye data som mulig, slik at vi kan utvikle like gode algoritmer som Zuckerbergs Facebook-team. Alt tyder på at nordmenn er villige til å dele.
Jeg tør påstå at de fleste ville ofret litt privatliv for bedre helsetjenester. Og helse er bare et av mange eksempler på områder der kunstig intelligens har enormt potensial.
Det kan gi oss enorme samfunnsgevinster. Da må vi datamaksimalisere.
Følg debatten på og
