NRK Meny

Dårlige tider for varslere

Varslere i Norge kan gå harde tider i møte hvis det ikke tas politiske grep. Hvis varslere skremmes til taushet, er det en trussel mot demokratiet.

Ords Pris for 2015 tildeles Jan Erik Skog og Robin Schaefer (i midten) torsdag kveld i Den norske O

Robin Schaefer (i midten) fikk Fritt Ords Pris for 2015 for sin rolle som varsler i Monica-saken, men behandlingen Schaefer fikk i politiet har fått politiforbundet til å advare sine medlemmer mot å varsle. Det er et alvorlig signal til politikerne, mener kronikkforfatteren. Bildet er fra prisutdelingen i Den Norske Opera. F.v. styreleder i Fritt Ord Georg Fredrik Rieber-Mohn, Robin Schaefer og lokallagsleder i Politiets Fellesforbund Kjetil Rekdal.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix
Birthe Eriksen
Universitetslektor ph.d. i rettsvitenskap, Norges Handelshøgskole
Kronikkvignett Ytring

Politiets Fellesforbund har på bakgrunn av sin erfaring fra varslingssakene i Hordaland politidistrikt valgt å advare sine medlemmer mot å varsle under rådende forhold. Regjeringen bør ta signalet på største alvor, uansett hvor mye den måtte mislike det.

Verre etter Monika-saken

Paradoksalt nok er det en reell risiko for at vår viktigste varslingssak noensinne kan bidra til økt frykt for å varsle. Den begynte med at politietterforsker Robin Schaefer varslet om feil ved etterforskningen av dødsfallet til åtte år gamle Monika Sviglinskaja i Sund kommune utenfor Bergen.

Etter at politietterforskeren først opplevde ignorering, avvisning og sanksjonering, har varselet hans så langt likevel endt med tiltale mot Monikas stefar. En rekke andre varslere ved Hordaland politidistrikt varslet forsvarlig om alvorlige forhold knyttet til ledelse, helse, miljø og sikkerhet.

Vi vet at det er spesielt risikofylt å varsle når forholdene det varsles om er forankret i den øverste ledelse.

Håndteringen av varslerne og deres varsler ved politidistriktet har dokumentert en foruroligende umoden forståelse for varslingsinstituttets grunnlag og funksjon. Rekken av granskingsrapporter og vedtak fra ulike instanser som nå foreligger, sender dessuten selvmotsigende signaler om varslervernet og er dårlig egnet til å skape trygghet for fremtidige varslere.

Vi vet at det er spesielt risikofylt å varsle når forholdene det varsles om er forankret i den øverste ledelse. Det er særlig med tanke på slike tilfeller at det må etableres systemer som sikrer beskyttelse for arbeidstaker. Sakene i Hordaland har blant annet synliggjort at Arbeidstilsynet ikke er utstyrt med det mandat og de ressurser de må ha for å kunne beskytte arbeidstaker og ansvarliggjøre arbeidsgivere som ikke ivaretar sitt ansvar, slik Stortinget selv har forutsatt at de skal være i stand til.

Vi bør ha nok av eksempler som dokumenterer at rettsvernet ikke er godt nok når det virkelig gjelder, også når betydelige samfunnsinteresser står på spill.

For høy terskel

Signalene fra Hordaland politidistrikt har dessverre virkning langt utover justissektoren. Regjeringen må erkjenne at temaet krysser ansvarsområdene til flere departementer. I lys av terroraksjonen i Brussel er det imidlertid nå særlig kritisk å gå løs på justissektoren. I en sårbar situasjon er det avgjørende at borgerne har tillit til politiet. Det bør derfor bekymre at det nå med all sannsynlighet er etablert en høy terskel for varsling i justissektoren.

Det påhviler våre myndigheter ansvar for å sikre et varslingsinstitutt som er så effektivt som Stortinget selv har forutsatt at det skal være. Erfaringene fra Hordaland må derfor ses i lys av Gjørv-rapporten. Et av funnene der var nettopp myndighetenes manglende evne til å håndtere ny, kritisk informasjon i forkant av 22. juli- terroren.

I en sårbar situasjon er det avgjørende at borgerne har tillit til politiet.

Justisdepartementet må analysere erfaringene fra varslingssakene i Hordaland samlet. Hvordan vil departementet sikre at det finner sted en reell læring av de erfaringene som er gjort? Hvordan kan det best skapes tillit til behandlingen av varsler i et system som åpenbart ikke er tilpasset den ekstraordinære situasjonen som varsling utløser?

For å komme videre, må erkjennelser gjøres. I vårt stadig mer kompliserte samfunn, må vi som borgere og sentrale beslutningstakere i politikk, byråkrati og næringsliv erkjenne hvor avhengige vi er av at arbeidstakere sier ifra når de ordinære systemene for ledelse og kontroll svikter. Langt på vei har arbeidsministeren rett i at de største utfordringene knyttet til varslervernet ikke er knyttet til selve lovgivningen, men til systemet som skal sikre at reglene etterleves. I tillegg til å styrke Arbeidstilsynets og andre myndigheters kompetanse, mandat og ressurser, må det ses nærmere på behovet for andre tiltak.

Paradoksalt nok er det en reell risiko for at vår viktigste varslingssak noensinne kan bidra til økt frykt for å varsle.

Lær av andre land

Det bør her ses hen til hva som skjer andre steder hvor det tenkes nytt. I Storbritannia regulerer loven varsling direkte til parlamentsmedlemmene i saker av nasjonal viktighet. Det skjerper de øverste folkevalgtes forståelse og ansvar for varsling som sikkerhetsmekanisme for demokratiet. I søksmål om ulovlig gjengjeldelse etter varsling lar britiske domstoler fravær av adekvate varslingsrutiner internt i en virksomhet være et tungtveiende moment i arbeidsgivers disfavør.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook OG @NRKYtring på Twitter

I Nederland ble det etter et vellykket forsøksprosjekt, nylig vedtatt en lov om et eget varslerhus hvor arbeidstakere kan søke veiledning og beskyttelse. EU vedtar også stadig nye direktiver som pålegger medlemslandene å etablere kanaler for varsling om kritisk informasjon på bestemte samfunnsområder. Det tvinger fokus på varselet fremfor på varsleren. Slike direktiver er vedtatt blant annet for brudd på finanslovgivning og brudd på krav til sikkerhet i petroleumssektoren. I tillegg diskuteres det å etablere økonomiske insentiver for å fremme varsling om skattekriminalitet.

Vi bør ha nok av eksempler som dokumenterer at rettsvernet ikke er godt nok når det virkelig gjelder, også når betydelige samfunnsinteresser står på spill. Det er derfor grunn til å håpe at regjeringen ikke vil gjemme seg bak rapporter som tidligere har friskmeldt varslervernet, og at ekspertgruppen Stortinget har bestemt skal nedsettes fører til konkrete forbedringer for varslerne. Som samfunn har vi ikke råd til å akseptere at demokratiets siste skanse settes ut av spill.

Kronikkforfatteren har nylig ferdigstilt doktorgraden «Arbeidstakers rett til å varsle om kritikkverdige forhold», hvor hun blant annet har gått inn i saken til Robin Schaefer.

Hør debatt om varsling etter Monika-saken:

Robin Scafer har fått mye ros og flere priser fordi han våget å varsle om Monika-saken, men saken kan paradoksalt nok gjøre det vanskeligere å være varsler, mener Birthe Eriksen ved NHH.
Hos oss møter hun både en kommentatorer og en tidligere politmester som mener at det er en ukultur i politiet som gjør at de neppe lærer av Monika-saken.
Hva skjer med byene våre når de rare butikkene og spesielle kaffebarene forsvinner og kjedene overtar? 
- Det blir et sjarmløst helvete, sier forfatteren Dagfinn Nordbø. 
- Norske feminister svikter. De roper opp om bagateller, men overser den groveste diskrimineringen, sier skribent Isra Zariat. 
- Vi trenger et spark bak, innrømmer Anette Trettebergstuen.