Danskemåten

Hopp til innhold

Helle Thorning-Schmidt (Socialdemokratene, likt norske Ap) så rett inn i DRs kamera tirsdag kveld. Hun var blant de svært få som visste med sikkerhet at utskrivelsen av et nyvalg var litt mer enn et halvt døgn unna.

Hun snakket til de danske tv-seerne om det ferske velferdsprogrammet sitt, samme dag som en ekspertrapport friskmeldte dansk økonomi. Først nå er landet ute av finanskrisen som startet i 2008.

- Det er et klart valg. Vi har 39 milliarder kroner over de neste år. Det danskene skal ta stilling til, er om dette skal videreutvikle vår velferd, det blir ikke snakk om luksus, eller om pengene skal gå til å gi hverandre skattelettelser. Jeg har nå sagt hva jeg står for, sa hun. Allerede da tydelig valgkampmodus.

Sett fra nord kan det høres som en klassisk, skandinavisk valgkamp. Den som knapt trenger oversettelse fra dansk til norsk til svensk gjennom årenes løp. Rødt mot blått. Skattelettelser eller velferd. Sosialdemokrati eller borgerlig styring. Klare blokker, tydelige statsministerkandidater, men flere viktige støttepartier som synliggjør politiske skillelinjer.

Danskemåten å diskutere velferdsstaten i denne valgkampen på, har et mer interessant bakteppe enn skatt mot velferd.

Er det bærekraftig hvis offentlig sektor vokser videre? I en skandinavisk setting er det få spørsmål som bør oppta politikerne mer. I den svenske valgkampen i 2014 og den norske i 2013 ble det aldri så klare motsetninger i møtet mellom rødt og blått.

Velferdskampen

Danskemåten å angripe problemstillingen på er mer direkte. I hvert fall fra Venstre (likt norske Høyre), som går til valg på å stanse utgiftsveksten i offentlig sektor. De fleste kaller det en nullvekst-målsetning.

- Jeg snakker ikke om nullvekst, men om utgiftstopp, korrigerte Lars Løkke Rasmussen programlederen i valgkampens første partilederdebatt hos Danmarks Radio onsdag kveld.

Socialdemokratene mener det må investeres i velferdsstaten, for å videreutvikle den. Har danskene råd til å la offentlig sektor vokse? Eller er det slik at de ikke har råd til å la være?

Her hjemme har du hørt politikerne snakke om perspektivmeldingen som viser at dagens velferdsnivå ikke er bærekraftig i 2050. Men du har ikke hørt Høyre-leder Erna Solberg gå til valg på at de offentlige utgiftene ikke skal øke med én eneste krone de neste årene. Budsjettene regjeringen hennes legger frem, preges av en svak vekst, også i det offentlige. I oljerike(t) Norge er det selvsagt en rekke andre forutsetninger enn i Danmark, men det er ikke en selvfølge at de store, styrende konservative partiene skal tenke så prinsipielt ulikt. Danskene skal ha for tydeligheten.

Det er også verdt å legge merke til at Løkke Rasmussen går høyt ut med dette i en valgkamp hvor han skal (gjen)erobre makten. Det er han som er utfordrer. Han gjør det fra et knapt forsprang på meningsmålingene og til tross for en friskmeldt økonomi. Og det er så kontroversielt at Dansk Folkeparti (minner om norske Frp) nekter å støtte resonnementet. Blå blokk er så splittet i kanskje den viktigste merkesaken ved inngangen til valgkampen, at Løkke Rasmussen allerede har presisert at han kan forhandle om saken. Han ser åpenbart muligheten for at hele løftet er et tapsprosjekt.

Dagpenger og asyl

Til høsten legger et regjeringsoppnevnt utvalg frem sine anbefalinger til den danske arbeidsledighetstrygdens fremtid. Saken vil ligge som en undertone under valgkampen, fordi SF og Enhedslisten prøver å utnytte at Socialdemokratene kritiseres for å løpe fra løfter og svikte arbeidsledige. Også Dansk Folkeparti har interesse av å bruke saken for det den er verdt.

Ekstern lenke: Derfor er dagpengesaken omstridt

Med dagens meningsmålinger ligger DF an til å vinne over 10 mandater i Folketinget, og kan fort bli partiet med størst fremgang. Partiet har 22 av 179 mandater i dag.

Hvordan Venstre og Dansk Folkeparti eventuelt håndterer en slik situasjon, blir spennende når valgresultatet foreligger. Løkke Rasmussen kan ikke se bort fra at en eventuell blå seier kommer som følge av kraftig fremgang for DF. I Sverige (utestengelse) og Norge (regjeringssamarbeid) er det løst ulikt. Blir DF med inn i regjeringskontorene, vil det være første gang i historien.

Så langt har de, som Frp i Norge, fått flyttet debatten på innvandringsfeltet. Derfor er det en hardere tone i asylpolitikken i den danske valgkampen. Det gjorde inntrykk på mange da Helle Thorning-Schmidt stilte alvorlig opp på partiplakater med budskapene «Stramme asylregler og krav til innvandrere» og «Kommer du til Danmark, skal du jobbe» tidligere i år. Det er vanskelig å se for seg at Stefan Løfven (Sosialdemokratarna, Sverige) eller Jonas Gahr Støre (Ap) skulle signert det samme.

Tillitskampen

Det er svært krevende, men ikke helt umulig for Helle Thorning-Schmidt å bli gjenvalgt. Hun har ledet en upopulær regjering, men er selv en populær statsleder. Mens hun leder målinger om personlig tillit, leder blå blokk partibarometerne ved valgkampens start.

- Min personlighet har fått riper i lakken, jeg har lært av det, men Venstres politikk har ikke fått riper i lakken, og det er den folk skal stemme på, innrømmet Lars Løkke Rasmussen i partilederdebatten onsdag. Danskene husker hotellrengjøringsskandale, kleskjøpskandale og flere saker Løkke Rasmussen håper er tilgitt nå.

Blå blokk har hatt flertall på 417 av de 419 meningsmålingene som er tatt opp siden 2011-valget. Beregninger viser at Thorning-Schmidt må overtale 5 000 velgere hver eneste dag i valgkampen. Det vanlige i danske valgkamper, er at forskjellene mellom blokken som i utgangspunktet ledet og lå under, bare øker gjennom valgkampene. Historisk statistikk er selvsagt lite verdt på kvelden den 18. juni når stemmesedlene skal telles.

Helle Thorning-Schmidt måtte skrive ut nyvalg før september. Hun skriver det ut på et tidspunkt hvor hun ikke har full kontroll på målingssituasjonen, men bedre kontroll på økonomien, vekstprognoser. Hun har vist til troverdighet på hva regjeringen har gjennomført, og viser et nytt prosjekt med velferdsløft.

18. juni avgjør velgerne om det holder vann.