NRK Meny

Da Arbeiderpartiet sviktet seg selv

I strid med sine mest grunnleggende verdier, går nå Ap i allianse med miljøverstingene Fremskrittspartiet og Senterpartiet.

bilde2.jpg 6 uker gammel ulveunge, Langedrag Fjellgård, Tunhovd, Buskerud

Ulvunge fotografert på Langedrag. «I stedet for å ta rollen som ansvarlige politikere som forsøker å dempe folks ubegrunnede frykt om den store stygge ulven, bruker Ap frykten for å score billige poeng i opposisjonspolitikken,» skriver kronikkforfatteren.

Foto: NTB scanpix / NTB Tema
Dag Endsjø byline
Religionsforsker ved Universitetet i Oslo
Kronikkvignett Ytring

Da Arbeiderpartiet (Ap) gikk inn for massiv ulvejakt, sviktet de mer enn bare ulven. De sviktet hele naturen. Men mest av alt sviktet de seg selv og sine egne idealer. Og alt bare på grunn av ubegrunnet frykt og interessene til de mest velstående.

Ap gikk automatisk i opposisjonsfella da klima- og miljøminister Vidar Helgesen tok konsekvensen av at den planlagte jakten på vel to tredeler av ulvebestanden så vel som fjorårets ulveforlik, var i strid med både Miljømangfoldsloven og Bernkonvensjonen.

I stedet for å innse at å bevare flere ulv var i overensstemmelse med deres egen politikk, gikk Ap rett i skyttergravskrig mot regjeringen. Glemt var formuleringen i eget partiprogram om at «Arbeiderpartiet vil ha levedyktige rovdyrstammer i Norge.»

Svikter naturen

Med sin nyoppdagede jaktiver, sviktet Ap samtidig så mye mer enn bare disse ulvene. Ulv handler nemlig ikke bare om dette dyret i seg selv. Det handler om å opprettholde en natur i balanse. Hele skogens økosystem er avhengig av de store rovdyrene.

Som Ap sier i sitt partiprogram: «Bevaring av økologisk mangfold er ikke bare et nasjonalt anliggende, men et område der Norge har klare internasjonale forpliktelser.» Bevaring av et tradisjonelt så upopulært dyr som ulven, er slik en lakmustest på om man virkelig står inne for et virkelig naturmangfold.

I stedet for å glede seg over at Høyre innså at naturen må tas vare på som den er og at internasjonale forpliktelser må følges – helt i overensstemmelse med Aps politikk – var det nådeløs kritikk. I opposisjonsmodus glemte Ap-politikerne i stedet hvordan de i sitt program insisterer at «Arbeiderpartiet vil at Norge skal være et foregangsland i miljøpolitikken.» Men hvordan kan Norge be Bangladesh og Tanzania om å ta vare på sine rovdyr, når vi massakrerer våre egne?

Ap nører opp under ubegrunnet frykt og hat som om de var amerikanske republikanere.

Helt i strid med sine mest grunnleggende verdier, går nå Ap i allianse med miljøverstingene Fremskrittspartiet og Senterpartiet og planlegger å instruere – tvinge – miljøministeren til å nærmest utrydde landets ulvestamme.

Glemt er hvordan Ap i sitt program ønsket «å bevare naturområder for framtidige generasjoner.» Hvordan de «vil aktivt ta vare på truede arter og ivareta artsmangfold, naturtyper og kulturlandskap» er også droppet. Var det hele virkelig bare tomme fraser?

Nører opp under myter

Saken blir bare enda mer underlig når man ser på grunnen for at Ap nå velger å vrake sine egne prinsipper. Det handler om «å få ned konfliktnivået i ulvesonen», sier Aps energi- og miljøtalsmann Terje Aasland. Men i stedet for å innse at denne konflikten i all hovedsak er oppstått av myter, bare gjentar Ap de falske mytene og slik bare øker konfliktnivået selv.

Det handler nemlig ikke om «ulven på den ene siden og folk og husdyr på den andre», som Aasland påstår. Flertallet i rovdyrområdene, som i befolkningen generelt, ønsker at det skal være minst like mye rovdyr som i dag. Alle tall viser også at rovdyr er et minimalt problem sammenlignet med de mange andre årsakene til at sau omkommer på beite.

Det eneste reelle argumentet for å nesten utrydde ulven er å bevare elgjakta.

I stedet for å ta rollen som ansvarlige politikere som forsøker å dempe folks ubegrunnede frykt om den store stygge ulven, bruker Ap frykten for å score billige poeng i opposisjonspolitikken, som når Knut Storberget hevder at noen og seksti ulv i hele landet gir «manglende mulighet til å drive livsutfoldelse.»

Ap nører opp under ubegrunnet frykt og hat som om de var amerikanske republikanere, de viderefører eldgamle kristne myter om demoniske rovdyr som om de var religiøse mørkemenn, og som om de var bygdedyret selv prøver de å bringe flertallet i bygdene til taushet, de som faktisk ønsker rovdyr.

Støtter storfolket

Det underlige er at de eneste Ap virkelig støtter når de forlater sine idealer om natur og miljø, er storfolket, de som Alf Prøysen skrev om og som fremdeles dominerer så mye av samfunnet i innlandet. Så ulven ble grunnen til at Ap gikk med de store mot de små. For Ap støtter de store skogeierne, de som ikke ønsker noen som helst reduksjon av sine store jaktinntekter. For det eneste reelle argumentet for å nesten utrydde ulven er å bevare elgjakta som den er i dag, med en så stor elgbestand at den i seg selv er et bevis på en natur i ubalanse.

«Alle skal med», sier Ap igjen og igjen. Vel, nå gjelder det visst bare oss mennesker og bare de mektigste av oss. Flertallets ønsker droppes til fordel for næringsinteressene til de store. Dyr skal kunne drives til utryddelsens rand på grunn av simpel profitt til de mektigste. Glemt er hvordan Ap slår fast på sin side om klima og miljø i neste partiprogram: Naturen, «den har verdi i seg selv.»

Det hele er bare så uendelig trist.

Følg debatten: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook