NRK Meny
Normal

D-vitamin for bedre folkehelse

Som fastlege forskriver jeg høyere doser D-vitamin enn helsemyndighetene anbefaler. Det er uforståelig for meg at ikke politikerne tar inn over seg de veldokumenterte helseeffektene av høyere doser.

Sol hånd

«D-vitamin er solvitaminet», skriver lege Jan-Øyvind Lorgen i denne kronikken. Han vil at nordmenn skal ha sommerverdier av D-vitamin også om vinteren.

Foto: Rishi Bandopadhay (CC BY-NC 2.0)

D-vitamin er solvitaminet. Om sommeren produserer vi D-vitamin i huden når sollyset treffer huden. Vi kan under optimale forhold produsere cirka 100 ganger så mye D-vitamin i huden som gjennomsnittsnordmannen får via kostholdet. Tyder den høye D-vitaminproduksjonen i huden på at høyere doser D-vitamin kan være viktig for mennesker?

De fleste vitaminer har blitt identifisert som følge av livstruende og akutte sykdommer i perioder med vitaminmangler. For D-vitamin er denne mangelsykdommen rakitt, også kalt engelsk syke. Rakitt er en skjelettsykdom der barn får et bløtt og deformert skjelett. Helsemyndighetenes anbefalte daglige inntak har tradisjonelt blitt definert som det minimale inntaket som er nødvendig for å forhindre de primære mangelsykdommene i hele befolkningen.

De siste tiårene har vi oppdaget at D-vitamin er involvert i mange andre funksjoner i kroppen utover rollen i skjelettet, men vi trenger høyere doser for å forebygge disse sykdommene. Det tar også lengre tid før disse sykdommene utvikler seg, gjerne flere tiår. Den kjente forskeren og professoren Cees Vermeer kaller disse sykdommene for «sekundære mangelsykdommer». De akutte mangelsykdommene kaller han «klassiske mangelsykdommer».

Høye doser

I mitt virke som fastlege forskriver jeg høyere doser D-vitamin enn norske helsemyndighetene anbefaler. Jeg mener at norske helsemyndigheters anbefalinger ikke er høye nok til annet enn å forebygge alvorlig skjelettsykdom, og jeg vil at mine pasienter har sunne sommerverdier av D-vitamin også om vinteren.

Som fastlege forskriver jeg høyere doser D-vitamin enn norske helsemyndighetene anbefaler.

Jan-Øyvind Lorgen, lege

Etter oppstart med D-vitamin kontrollerer jeg blodverdiene. Ikke alle opplever følelse av bedring, men langt over halvparten synes at de etter oppstart får høyere livskvalitet. Vanlige endringer er mindre nedstemthet, mindre muskelsmerter, mindre og mer normalt søvnbehov, og mer energi. Pasienter med gjentatte infeksjoner om vinteren, kan også få en bedring av disse plagene.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Forebygging av kreft

Men hva kan høyere doser vitamin D hjelpe mot?

Dersom man har normale sommerverdier av D-vitamin, så tyder mye ny forskning på at flere typer kreft kan forebygges. Dette gjelder blant annet brystkreft, tykktarmskreft, prostatakreft og kreft i eggstokkene. Særlig godt dokumentert er det at D-vitamin reduserer risikoen for å få brystkreft.

I 2012 publiserte kreftforskere en oversiktsartikkel der de argumenterer for at det allerede da fantes nok vitenskapelig bevis for å kunne si at det eksisterer en årsakssammenheng mellom vitamin D-status og utvikling av brystkreft. Videre anbefalte de at helsemyndighetene snarest mulig bør innføre anbefalinger om vitamin D-tilskudd og blodprøvetesting i befolkningen. Helsemyndighetene mener imidlertid at det trengs mer forskning før de vil endre sine anbefalinger.

Svangerskapskomplikasjoner og barnehelse

Risikoen for svangerskapskomplikasjoner reduseres dersom man har høye D-vitaminnivåer. Både risikoen for svangerskapsforgiftning, for tidlig fødsel og lav fødselsvekt øker dersom gravide har lave D-vitaminverdier. Det er også vist at dersom morsmelken skal inneholde nok D-vitamin, må moren ha sommerverdier av D-vitamin.

Jeg vil at mine pasienter har sunne sommerverdier av D-vitamin også om vinteren.

Jan-Øyvind Lorgen, lege

Har moren en lav D-vitaminverdi, inneholder morsmelken lite eller ingen D-vitamin. Nye studier har også vist at barnet får en dårligere utvikling dersom moren har D-vitaminmangel under svangerskapet. En ny studie viste at barn av mødre med D-vitaminmangel, fikk barn med dårligere motorisk og kognitiv utvikling sammenlignet med de som hadde normale sommerverdier.

Vitamin D molekylstruktur

Molekylstrukturen til et av de viktigste formene for vitamin D, kolekalsiferol eller vitamin D3.

Foto: Wikimedia Commons

Forebygging av sykdom

En nypublisert samleanalyse har vist at D-vitamintilskudd reduserer risikoen for å få øvre luftveisinfeksjoner med 36 %. En svensk studie har funnet at 100 mikrogram vitamin D daglig, reduserer bruken av antibiotika. Det er også funnet at infeksjoner med influensa type A, kan forebygges av D-vitamintilskudd.

D-vitamin påvirker immunforsvaret til mennesker på flere måter. Det er ikke bare viktig for å forebygge infeksjoner med virus og bakterier, men det har kommet mye forskning som tyder på at D-vitamin kan forebygge autoimmune sykdommer, som innebærer at kroppens immunforsvar angriper kroppen.

Det er mulig å bli forgiftet av D-vitamin, men det er svært vanskelig.

Jan-Øyvind Lorgen, lege

Multippel sklerose er en alvorlig autoimmun nervesykdom som sannsynligvis forebygges av vitamin D, og det er sannsynlig at D-vitamintilskudd gir et mildere sykdomsforløp. Forekomsten av multippel sklerose er også høyest langt unna ekvator, i land som Norge, Skottland, Canada og Sverige. Nærmere ekvator hvor mennesker produserer D-vitamin i huden hele året eller i en større del av året, er forekomsten mye lavere. Det finnes også mye forskning på at D-vitamin er gunstig for andre autoimmune sykdommer, som diabetes type 1, psoriasis, Crohns sykdom, ulcerøs kolitt og leddgikt.

LES OGSÅ: «Det er ikke bevis for at høye doser vitamin D beskytter mot sykdom»

Vitamin D i norsk politikk

D-vitamin er et fettløselig vitamin. Norske helsemyndigheter fokuserer på at for høye doser er giftige. Derfor har de innført strenge reguleringer av D-vitamintilskudd og andre kosttilskudd. Norske helsemyndigheter anbefaler 10 mikrogram D-vitamin daglig, og i Norge er maksimalt innhold av kosttilskudd 20 mikrogram. Kosttilskudd med høyere doser enn dette, reguleres som legemidler i Norge.

Jeg håper vi får til en endring i den norske formynderpolitikken.

Jan-Øyvind Lorgen, lege

I Sverige og andre land er det ingen øvre grense for innhold av D-vitamin i kosttilskudd, og det er produsentens ansvar å sikre at kosttilskuddet er trygt for forbrukeren. Det selges kosttilskudd med 250 mikrogram i Sverige, Storbritannia, USA og flere andre land. I huden kan vi produsere opptil 625 mikrogram daglig.

Det er mulig å bli forgiftet av D-vitamin, men det er svært vanskelig. Forgiftning kan inntreffe ved å ta minimum 7500 mikrogram i løpet av et døgn, eller så må man innta minimum 1000 mikrogram i flere måneder. Tilskudd av D-vitamin er nærmest aldri dødelig, og det er svært sjelden at man får varige mén av overdoser.

Jeg tar selv høye doser D-vitamin fordi jeg vil forebygge andre sykdommer enn alvorlig skjelettsykdom. På grunn av norske reguleringer må jeg kjøpe dette fra andre EU-land, fordi norske helsemyndigheter forbyr kjøp av kosttilskudd utenfor EU, og fordi norske kosttilskudd ikke kan inneholde mer fornuftige doser D-vitamin.

Det er uforståelig for meg at norske helsemyndigheter regulerer vitaminer så mye strengere enn de gjør i Sverige, og hvorfor norske byråkrater og politikere i så stor grad vil frata nordmenn valgfrihet. Derfor har jeg sendt brev til både Stortinget og Helseminister Bent Høie om problemstillingen. Mange andre har også gjort det, og jeg håper vi får til en endring i den norske formynderpolitikken.