Er du på sosiale medier er det ikke rart om du er litt skeptisk til covid-19-vaksinene som er på vei. Der får du høre at vaksinene er hastefremstilt av forskere som knapt vet hva de driver med, laget med livsfarlig teknologi som kan forandre arvestoffet ditt for alltid.
Det stemmer ikke. Vaksinene er en livreddende bragd. Selv de mest teknologioptimistiske blant oss våget knapt håpe på at flere trygge og effektive vaksiner skulle være i ferd med å rulles ut mindre enn ett år etter at verden måtte stenge ned.
At det umulige likevel ble mulig, skyldes flere forhold. Dårlig testing er ikke ett av dem.
Ny teknologi
Filosofen Platon sa en gang at nødvendighet er alle oppfinnelsers mor. Aldri har vel det vært mer sant enn nå. Med kunnskap og kløkt har bioteknologene funnet en ny måte å gi immunforsvaret vårt forhåndsinformasjon om «fienden», slik at et fremtidig angrep kan avverges.
Vaksiner laget på «gamlemåten» består vanligvis av store mengder drept eller svekket virus som har vært dyrket frem i hønseegg. Det er en prosess som gjerne tar mange måneder.
De nye covid-19-vaksinene benytter et veldig mye mer effektivt produksjonssystem: kroppens egne celler.
De to vaksinene fra Pfizer/BioNTech og Moderna som ligger lengst frem i kappløpet inneholder begge små biter med genetisk informasjon kalt mRNA.
Det er samme type informasjon som cellene dine bruker til internkommunikasjon når de skal lage alle byggesteinene de trenger.
mRNA-et fra vaksinen inneholder instrukser til cellene for å lage en liten bit av virusets skall – som er helt ufarlig. Biten gir immunforsvaret ditt nok informasjon til at det kan gjenkjenne fienden senere.
Det er som om politiet får vite at en ettersøkt person har et karakteristisk fødselsmerke.
Å lage denne lille mRNA-biten fra vaksinen går fort. De første test-dosene av Moderna sin vaksine var klare bare 27 dager etter at den genetiske sekvensen til covid-19-viruset ble frigjort av kinesiske myndigheter i januar.
En drøy måned senere, fire dager etter at Norge stengte ned, ble første testperson injisert med denne vaksinen.
Kollektiv innsats
En annen grunn til at utviklingen har gått raskt er den enorme innsatsen som har blitt lagt ned i prosessen – fra flere hold.
Da omfanget av pandemien sank inn, slapp forskere over hele verden det de hadde i hendene og rettet forskningen sin mot covid-19.
Til nå er det publisert over 80 000 vitenskapelige artikler om denne sykdommen. Det er omtrent tre ganger så mange som antallet artikler publisert om meslinger – noensinne. Over 5000 artikler handler spesifikt om covid-19-vaksiner.
Den formidable vitenskapelige dugnaden har delvis blitt drevet frem av målrettet finansiering med offentlige midler.
En annen viktig driver er de kommersielle mulighetene som har åpnet seg. I perioden januar til august 2020 ble det anslagsvis investert rundt 400 milliarder kroner i utvikling av covid-19-vaksiner. Ikke så rart det ble fart på sakene.
Mye av æren for den raske suksessen skal også de som jobber i det offentlige ha. Byråkratene har jobbet dag og natt i månedsvis for å få alle godkjenningssøknadene så smidig og raskt gjennom systemet som mulig.
Ikke minst skal vi rette en takk til alle frivillige som har vært testpersoner i de kliniske studiene. Over en tredjedel av alle kliniske studier blir forsinket på grunn av manglende rekruttering av deltakere. Det har ikke vært et problem for covid-19-vaksinene, som har rekruttert hundretusenvis av deltakere til studiene på rekordtid.
Sikkerhet og effekt testes som vanlig
For å avlive en myte med en gang: Selv om mRNA er en form for genetisk informasjon, kan det ikke endre på ditt arvestoff.
Hvis noen prøver å overbevise deg om at det er usikkerhet rundt dette spørsmålet, kan du henvise dem til naturfagspensum i videregående skole. Du vil ikke finne en eneste troverdig fagekspert som vil påstå noe sånt.
Andre forhold knyttet til sikkerhet må vi derimot ta på alvor. Alle vaksiner, også de nye, må testes grundig i såkalte kliniske studier.
De får ikke godkjenning før legemiddelmyndighetene med tilstrekkelig grad av sikkerhet kan fastslå at vaksinene er både trygge og effektive til sitt formål. De to mRNA-vaksinene som snart rulles ut, har levert svært solide resultater på begge fronter.
Tilbake til normalen
Men – og dette er viktig å forstå – risikoen er ikke lik null, og det er heller ikke et krav. Alle vaksiner og legemidler har bivirkninger, de fleste er heldigvis milde og forbigående.
Når ekspertene vurderer en vaksine, vurderes risiko sammen med forventet nytte. For covid-19-vaksinene går regnestykket solid i pluss.
Vi vet at disse vaksinene vil redde liv. Sprer du ubegrunnet frykt om dem, kan du gjøre stor skade. Det kan for eksempel føre til at personer som trenger beskyttelse, velger å avstå fra vaksinering.
Vi vet også at vaksinene er helt avgjørende for en normalisering av samfunnet. Det finnes ingen andre veier ut av dette mørket i overskuelig fremtid.
Det bør være noe å tenke på før du liker og deler neste konspirasjonsteori om covid-19-vaksinene på Facebook.
