Civitas feilslutning

Civita nekter å forholde seg til hovedbegrunnelsen for at kortere arbeidstid er nødvendig.

Våre ledere ber oss om å jobbe mer for å berge velferdsstaten i fremtiden. Samtidig har nordmenn hatt en eventyrlig vekst i materiell levestandard og mange ønsker å gjøre det motsatte, nemlig ha mer fri med familie og venner. Kan vi det? Hva skjer med velferdsstaten hvis vi gjør det?

Mathilde Fasting mener at sekstimersdag er urealistisk, men bygger argumentet på gale forutsetninger, skriver Hanna E. Marcussen i sin replikk til Fastings kronikk «Vi må jobbe mer – ikke mindre». Se hele Brennpunkt-dokumentaren her.

Hanna E. Marcussen byline
Nasjonal talskvinne i Miljøpartiet De Grønne
Rasmus Hansson
Stortingsrepresentant fra Miljøpartiet De Grønne
Replikkvignett

Denne replikken er et svar til Mathilde Fastings kronikk «Vi må jobbe mer – ikke mindre» (2. april), som igjen er en fortsettelse av diskusjonen etter Brennpunkt-dokumentaren «Kampen om tiden».

«Vi må jobbe mer – ikke mindre» skriver Mathilde Fasting fra Civita på NRK Ytring. Hun er bekymret for hvilke konsekvenser kortere arbeidstid kan få for økonomien. Samtidig overser hun fullstendig hvilke konsekvenser økt arbeidstid vil få for det livsgrunnlaget økonomien er avhengig av.

Tredobling av forbruket er uforsvarlig

Vårt utgangspunkt er enkelt: Alle verdens mennesker er født med den samme retten til å forsyne seg av vårt felles livsgrunnlag. Klodens ressurser blir ikke større, men vi blir stadig flere som deler på dem. Vi nordmenn legger allerede beslag på omkring tre ganger mer ressurser enn hva jorda kan tåle over tid hvis alle skulle levd som oss. Mer til materielt forbruk i Norge betyr derfor at det blir mindre til noen andre – og det betyr at livsgrunnlaget utarmes i enda høyere tempo enn i dag.

Klodens ressurser blir ikke større, men vi blir stadig flere som deler på dem.

Hanna E. Marcussen

Med dette som utgangspunkt blir det nærmest absurd at norske myndigheter, i perspektivmeldingen fra 2013 legger opp til at forbruket skal tredobles frem til 2060. En slik tredobling er både umulig og uforsvarlig. Civita foreskriver dermed en strategi som er på kollisjonskurs med både økologiske realiteter og en anstendig fordeling av verdens ressurser. I tillegg kolliderer Fasting med folks egne ønsker for fremtiden. Undersøkelser har vist at opp mot 70 prosent av befolkningen ønsker seg mer fritid fremfor mer lønn og økt forbruk.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Erstatte vekst i kjøpekraft med livskvalitet

Fasting mener at sekstimersdag er urealistisk, men bygger argumentet på gale forutsetninger. Hun hevder i sin kronikk at «Sekstimersdag er et krav om full lønn for redusert arbeidstid». Dette er feil. En sekstimersdag må innføres over tid, og erstatte de årlige lønnsøkningene, slik at reallønnsøkningen per time ikke blir høyere enn ved et vanlig lønnsoppgjør. Mye av poenget med sekstimersdagen er nettopp at vi skal bytte ut vekst i kjøpekraft med vekst i livskvalitet.

Fasting mener at sekstimersdag er urealistisk, men bygger argumentet på gale forutsetninger.

Hanna E. Marcussen

De Grønne har lenge ønsket å prioritere kortere arbeidstid fremfor lønnsvekst. NRKs dokumentar om temaet viser at dette kan kombineres med et godt velferdstilbud, samtidig som livskvaliteten øker. Sykefraværet vil kunne reduseres, i noen tilfeller vil produktiviteten øke, mange blir i stand til å stå lenger i jobb, og færre blir avhengig av trygd fordi arbeidslivet blir mer tilgjengelig. Vi kan også se for oss at flere ønsker å ta vare på familiemedlemmer med omsorgsbehov, eller engasjere seg i samfunnsnyttig frivillig arbeid.

Vi har ikke alle svarene på hvordan redusert arbeidstid bør gjennomføres, men vi er overbevist om at dette er riktig vei å gå. Civita og Mathilde Fasting forsøker ikke en gang å svare på hvordan de skal få sitt framtidsscenario til å passe til virkeligheten.