NRK Meny
Normal

Cannabis og trafikk: Forskerne svarer

Vi er enige med Folkehelsa om at akutt cannabisrus er trafikkfarlig. Men enigheten tilsier at vi i dag straffedømmer mange som ikke utgjør noen trafikkfare.

US Marijuana

Det er faglig usikkerhet om farene ved cannabisrøyking og bilkjøring. Men dagens kunnskap er likevel nok til at politiets praksis med preventiv inndragning av førerkort bør opphøre, mener forskerne Ole Røgeberg og Rune Elvik. Bildet viser en butikkhylle i Colorado, USA, der cannabis er legalisert.

Foto: Brennan Linsley / Ap

Replikkvignett

I en kronikk på NRK Ytring den 23/9 hevder en gruppe forskere fra Folkehelseinstituttet at vi i programmet «Folkeopplysningen» ga et galt bilde av risikoen forbundet med cannabis i trafikken.

La oss først ta det vi er enige om: Cannabis kan spores i blodet lenge etter bruk, men det er nok bare i de første timene, i den akutte rusfasen, at evnen til å kjøre bil er redusert. Etter inntak faller konsentrasjonen av virkestoffet THC i blodet raskt, men det kan påvises timer og for jevnlige brukere dager etter inntak. Dette ble også påpekt i NRK-innslaget.

Den faglige diskusjonen

Med utgangspunkt i alle trafikkstudier som har sett på spørsmålet publiserte vi anslag på THC-positive føreres økte trafikkrisiko i et internasjonalt fagtidsskrift. Denne risikoøkningen er lav – i størrelsesorden en 30 prosent økning. Til sammenligning er risikoøkningen for «alle med alkoholpromille» over 700 prosent. Det var denne forskningen vi diskuterte på Folkeopplysningen.

Feilen vår var at vi både i arbeidet vårt og intervjuet omtalte den som et anslag på risikoen ved akutt påvirkning. Dette er feil, som to forskere fra Folkehelsa, Hallvard Gjerde og Jørg Mørland, påpekte i en viktig kommentar til studiet. Dessverre kom denne måneder etter at NRK-innslaget var filmet, men det er godt poeng som vi takket dem for i vår respons og viet god plass i vår egen kronikk om denne forskningen.

Det er nok bare i de første timene, i den akutte rusfasen, at evnen til å kjøre bil er redusert.

Kjernen i innspillet var at mange THC-positive førere slår ut på prøvene fordi de har brukt timer eller dager i forkant, og ikke fordi de er akutt påvirket. Siden disse ikke har noen risikoøkning av betydning drar de ned gjennomsnittet for «alle THC-positive». Dette er vi enige om. Innspillet endrer således ikke tallene, men tolkningen blir en annen. I fagtidsskriftet takket vi for innspillet, justerte tolkningen, og så på implikasjonene. Det er slik forskning fungerer. Vi diskuterer og kommer videre.

Uenigheten gjelder altså ikke dette, men spørsmålet om hvor mye risikoen øker for dem som faktisk er akutt påvirket.

Flere overdrevne anslag om risiko

Gjerde og Mørland foreslår å basere seg på tre små studier som forsøker å anslå risikoen ved høye THC-verdier direkte. Disse antyder en risikoøkningen mellom en dobling og en tidobling. Som vi forklarte i vårt svar i Addiction overdriver dette risikoøkningen, da designet på disse studiene vil gi overdrevne anslag. Blant annet påviste vi at det ene designet typisk vil finne en syvdoblet risiko selv hvis den reelle økningen er null.

Følg debatten: Facebook og Twitter

I stedet foreslo vi en metode som kan illustreres med et enkelt eksempel: Hvis ti personer har hundre kroner i snitt men bare en av dem har penger, så kan vi regne ut at denne personen har 1 000 kroner. På samme måte: Hvis THC-positive førere i snitt har 40 prosent øket trafikkrisiko men bare rundt 30 prosent av dem (de med høye THC-nivå) har øket risiko, så kan vi regne ut at denne gruppens risiko er rundt doblet i snitt. Høyere kan den ikke være, for da ville de THC-positive hatt et høyere snitt enn de har. I virkeligheten vil selvsagt de THC-positive ha ulik grad av påvirkning og trafikkrisiko, men tar vi tallene på alvor er det svært usannsynlig at en betydelig gruppe THC-positive førere har en risikoøkning på linje med den vi ser ved høye alkoholpromiller.

Større er ikke den gjenværende uenigheten. Vi er enige om det meste, men la oss til slutt påpeke noen følger av enigheten som den andre kronikken unnlater å påpeke.

Dette tilsier at Folkehelseinstituttet bør ta klar stilling mot politiets pågående praksis med å rutinemessig frata cannabisbrukere førerkort som et preventivt trafikksikkerhetstiltak.

Praksis følger ikke kunnskapen

Det ene gjelder kjernen i Gjerde og Mørlands faglige innspill: Det er i perioden rett etter cannabisrøyking – de første timene – at vi vil forvente en risikoøkning av betydning. De med lavere nivå («spor») er ikke akutt påvirket og vil ikke ha noen risikoøkning.

Dette tilsier at Folkehelseinstituttet bør ta klar stilling mot politiets pågående praksis med å rutinemessig frata cannabisbrukere førerkort som et preventivt trafikksikkerhetstiltak. Brukere som ikke kjører under akutt berusning vil heller ikke ha noen øket risiko av betydning.

Den andre følgen gjelder «promillegrensene» som er satt for THC i Norge. I dag er denne på nivå med grenseverdiene flertallet av trafikkstudiene bruker når de skårer førere som THC-positive. Som kronikken fra Folkehelsa påpeker vil dette være «spor» som ikke gjenspeiler akutt påvirkning eller øket risiko.

De ble satt delvis på bakgrunn av studier vi påviste konkrete feil ved, og det er slik sett god grunn til å revidere grenseverdiene i tråd med både vårt og Gjerde/Mørlands bidrag.

Ytring-redaksjonen gjør oppmerksom på at programskaperne bak «Folkeopplysningen» har skrevet et eget innlegg i debatten.