Et topptungt lag av forskere og forskningsledere ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo påpeker i NRK Ytring 23/9 at «Folkeopplysningen» gir et unyansert bilde av hvor farlig det er å kjøre i cannabispåvirket tilstand. De har rett i at vi burde skilt klarere mellom ulik påvirkningsgrad i fremstillingen.
Faglig uenighet om grensene
I programmet tok vi for oss ulike argumenter som brukes i debatten om cannabis, ett av dem er at cannabis vil føre til flere trafikkulykker. Da er det naturlig å forsøke å finne ut hvor farlig det er å kjøre i cannabispåvirket tilstand. Vi ble i researchen gjort oppmerksomme på metaanalysen til forskerne Rune Elvik (TØI) og Ole Røgeberg (UiO), som var antatt, men foreløpig ikke publisert i Addiction, som er verdens mest prestisjetunge fagtidsskrift om rus. I vår dialog med EU-organet European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction henviste de uoppfordret til Elvik og Røgebergs artikkel og omtalte den som en rekalkulering av risiko basert på best tilgjengelig forsking. Da forskerne bak denne tilfeldigvis var norske, intervjuet vi også Elvik til programmet.
Her sier Elvik blant annet at den gjennomsnittlige økningen i ulykkesrisiko ved kjøring i cannabisrus er på 30 prosent, og han sammenlikner den økte faren med å kjøre i mørket.
Å sette grenseverdien for når en sjåfør skal regnes som beruset på et stoff som cannabis er en vanskelig oppgave. Her er det faglig uenighet. Cannabis (THC) kan påvises i blod og urin lenge etter inntak og lenge etter at ruseffekten er borte. Tar man med relativt nyktre sjåfører med påvisbare rester av THC i blodet inn i beregningene, vil de dra snittfaren ved cannabispåvirket kjøring ned. Men hvor grensen skal settes er det faglig uenighet om.
Burde oppdatert dataene
Etter at vårt program var ferdig produsert ble Røgeberg og Elviks analyse kritisert av to av Ytring-kronikkens forfattere i samme tidsskrifts spalter, hvorpå originalforfatterne gjorde justeringer (slik fungerer vitenskapens jakt på stadig bedre forståelse og kunnskap). Det endret ikke konklusjonen i særlig grad, men det er selvfølgelig uheldig at vi ikke fikk med den mest oppdaterte forskningen i programmet.
Vi anbefaler de interesserte å lese både replikken på NRK Ytring og Elviks medforfatter Ole Røgebergs kronikk på forskning.no for å orientere seg i den faglige diskusjonen. De ivrigste oppfordres også til å oppsøke de relevante artiklene i Addiction.
I programmet viste vi tall fra Elvik og Røgebergs metaanalyse på gjennomsnittlig økning i ulykkesrisiko for sjåfører med henholdsvis cannabis (THC) og alkohol i blodet. Tallene er et gjennomsnitt av risikoøkningen hos trafikanter med både høy og lav konsentrasjon av de to stoffene. Ulykkesrisikoen vil være klart høyere for sterkt ruspåvirkede sjåfører med høye nivåer av stoffene. Vi ser at dette kunne vært understreket tydeligere i programmet.
Følg debatten: og
Ifølge Røgeberg og Elviks analyse vil en sjåfør med blodverdier over den norske «promillegrensen» for cannabis ha en økt ulykkesrisiko på mellom 20 og 40 prosent, mens akutt påvirkede personer vil ha en risikoøkning på 100 prosent, altså en dobling. Dette siste tallet burde også vært med i vårt program. Vi burde også sitert Wayne Halls store metastudie på området, som sier at cannabis dobler risikoen for trafikkuhell.
Vi vil understreke at det fortsatt er bred faglig enighet om hovedkonklusjonen i Folkeopplysningen angående cannabis og trafikk:
«Selv om å kjøre i cannabispåvirket tilstand er mye mindre farlig enn å kjøre med promille, er det en økt fare og en helt unødvendig en. Ingen bør sette seg bak rattet i beruset tilstand, uansett hvilket rusmiddel det er snakk om».
Ytring-redaksjonen vil gjøre oppmerksom på et forskerne Rune Elvik og Ole Røgeberg har skrevet en egen replikk på NRK Ytrings sider.
