NRK Meny
Normal

Buy Nothing Day

Er du sånn som meg og har klesskapet fullt av tøy? Da behøver verken du eller jeg å kjøpe nye klær i dag.

Black Friday Vestby

Slik så det ut i fjor på Vestby da gratis klær ble kastet ut fra taket under Black Friday.

Foto: Nesvold, Jon Olav / NTB scanpix
Aud Hegli Nordø
kommunikasjonssjef i Greenpeace, Norge
Kronikkvignett Ytring

I dag er det Black Friday, en shoppingbonanza der butikkene tilsynelatende dumper prisene til bunnivå slik at vi skal kjøpe mest mulig.

Det ble omsatt for 1,5 milliarder kroner på denne fredagen i fjor, en økning på over 50 prosent fra året før. Noen butikker har til og med utvidet salget til å vare hele uka. De overgår hverandre med glorete reklamer for billige produkter, og vi som forbrukere kjøper bokstavelig talt hele konseptet.

Av nordmenn som planlegger å handle på årets Black Friday, så er det ifølge hovedorganisasjonen Virke tre av fem som vil handle klær. Men trenger vi egentlig nye klær?

Dagens mote er søppel i morgen

Siden tusenårsskiftet har salget av billige moteklær eksplodert, ledet an av store kleskjeder som Hennes & Mauritz og Zara. Det produseres nå dobbelt så mye klær i verden som i år 2000.

Noen behandler til og med klær som engangsartikler

Den gjennomsnittlige verdensborgeren kjøper nesten 60 prosent mer klær enn for femten år siden og vi i Norge bidrar definitivt til å dra snittet oppover. Ikke nok med at vi kjøper stadig mer, vi bruker også klærne i mye kortere tid og noen behandler til og med klær som engangsartikler.

Vi har rett og slett forandret synet vårt på hva slags nytte og verdi et klesplagg har. I vårt samfunn med «fast fashion» skifter motebildet raskere enn de fleste greier å følge med på og det dukker stadig opp nye stiler som vi forbrukere skal hige etter. Vi behøver ikke engang å løfte beina for å shoppe, gjennom nettbutikker som Zalando er vårt neste fashion statement bare et par tastetrykk unna.

Katastrofe for miljøet

Overforbruket av billigklær presser jordas tåleevne. Produksjonen er i stor grad flyttet til fattige land, slik at billig arbeidskraft kan gi oss billigere klær. Den beslaglegger enorme mengder med vann og landarealer, og tekstilarbeiderne jobber ofte under forferdelige forhold.

Her sitter vi i Norge og slenger det ene billigplagget etter det andre i Fretex-dunker, i håp om få litt bedre samvittighet

Greenpeace har i flere år rapportert om giftstoffer i tekstilindustrien, stoffer som forurenser drikkevannet til lokalbefolkningen og som blir værende i klesplaggene. Det brukes stadig mer syntetiske materialer, spesielt polyester som er lite nedbrytbart og som forurenser havet med mikroplast. Polyester står for mer enn tre ganger så mye CO₂-utslipp som bomull i en industri som slipper ut gigantiske 850 millioner tonn CO₂ årlig.

Nye klær har ofte elendig kvalitet

For noen tiår siden ble klær produsert i Europa og USA. De hadde god kvalitet og høy verdi som gjenbruksartikler. Slik er det ikke lenger. Mye av det som selges har elendig kvalitet og kort levetid. Tekniske utfordringer gjør det vanskelig å resirkulere klærne til nye brukbare fibre.

Hver nordmann kaster i snitt 6–8 kilo klær og sko hvert år, selv om vi gir stadig mer til gjenbruk. Men verdensmarkedet er allerede fullt av klær som ingen vil ha. Land fra Asia, Afrika og Sør-Amerika har laget restriksjoner eller forbud mot import av bruktklær ettersom det ødelegger den lokale klesproduksjonen.

Målet må være «slow fashion», altså å bremse ned farten på både produksjon og forbruk

Og her sitter vi i Norge og slenger det ene billigplagget etter det andre i Fretex-dunker, i håp om få litt bedre samvittighet. Sannsynligvis havner plagget på søppeldynga. Myten om at alle klær gjenvinnes eller gjenbrukes kan føre til at folk rettferdiggjør økt forbruk.

Så hva er løsningen?

Er dette en streng formaning fra Greenpeace om at alle skal slutte å kjøpe klær? Nei, selvsagt ikke. Men målet må være «slow fashion», altså å bremse ned farten på både produksjon og forbruk. Produsentene og klesbutikkene må ta større ansvar for at klærne blir av bedre kvalitet, varer lenger og lages av materialer som er gjenbrukbare. Som forbrukere kan vi stille krav om dette.

Vi kan også ta bedre vare på klærne våre, reparere dem, sy dem om, bytte med venner og gi dem videre etter bruk. Å øke livstiden for klesplagg fra ett til to år vil minske klimautslippene fra industrien med 24 prosent.

Istedenfor å bruke penger på billige klær vi ikke behøver, kan vi finne på noe trivelig med venner og familie og la denne dagen bli en Buy Nothing Day.

Følg debatten på @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook