Business inn, bistand ut?

Statoil bidrar med mer i årlige skatteinntekter til Angola enn hva Norge gir i samlet bistand til hele det afrikanske kontinent i løpet av ett år. Det sier mye om hvordan norsk næringsliv bidrar til utvikling, skriver Petter Brubakk i NHO.

ANGOLA-CENBANK/ Office buildings under construction stand behind the Angolan central bank building in the capital, Luanda

Statoil bidrar med mer i årlige skatteinntekter til Angola enn hva Norge gir i samlet bistand til hele det afrikanske kontinent i løpet av ett år, skriver Petter Brubakk i NHO. Bildet viser kontorbygg under oppføring i Angola.

Foto: MIKE HUTCHINGS / Reuters
Petter Brubakk byline
Næringspolitisk direktør i NHO
Kronikkvignett Ytring

I kveldens NRK-dokumentar om norsk utviklingshjelp «Den gode viljen» er det næringslivet som settes under lupen. Da Zambias industri- og handelsminister gjestet Norge i fjor kom han med en tindrende klar beskjed: vi ønsker norske investeringer og bedriftsetableringer i Zambia, vi er ikke her for å be om bistandspenger.

Afrikanske ledere ønsker næringslivsetableringer og investeringer som kan være med å skape vekst. Det er synd dette ikke kommer bedre frem i kveldens dokumentar, selv om Norfund-direktør Kjell Roland påpeker at forholdet mellom Norge og afrikanske land nå er i en historisk endring: vi går fra en relasjon preget av giver-mottaker, til genuine partnerskap.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Undervurdert vekst

Vekst kommer med privat sektor. Syv av de ti raskest voksende økonomiene i verden befinner seg nå på det afrikanske kontinent. Samlet vekst for alle de afrikanske landene var 4,6 prosent i fjor. Denne veksten fortsetter også i år, hevder Verdensbanken i en fersk rapport.

Privat sektor er den viktigste motor for vekst, og det er næringslivet som skaper arbeidsplasser.

Petter Brubakk, næringspolitisk direktør i NHO

Brutto nasjonalprodukt - BNP - har vokst i Afrika sør for Sahara hvert år siden 2000 – uten særlig negativ påvirkning av finanskrisene som har preget økonomiene på våre breddegrader. Forskere mener også at flere afrikanske lands BNP er sterkt underestimert fordi myndighetene har utelatt å telle med nye sektorer.

LES OGSÅ: Bistandens unnlatelsessynd

Privat sektor er den viktigste motor for vekst, og det er næringslivet som skaper arbeidsplasser. I følge McKinsey Global Institute vil Afrika samlet ha den største befolkning i arbeidsproduktiv alder innen 2035. Dette er et tveegget sverd – en fantastisk mulighet og ressurs, men også en betydelig utfordring om arbeidsplassene uteblir. Bærekraftige arbeidsplasser basert på handel, kompetanseoverføring og en god næringspolitikk er en del av løsningen. Der tradisjonell bistandspolitikk ikke nødvendigvis bidrar til mer demokratiske prosesser, gjør næringspolitikken dette: En demokratisk politikk som gir bedre rammebetingelser sørger for at land blir mer attraktive for utenlandske investeringer.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Svært lønnsomt å etablere seg i Afrika

Norske bedrifter skal etablere seg i afrikanske markeder fordi det er svært lønnsomt. Det at Statoil bidrar med mer i årlige skatteinntekter til Angola enn hva Norge gir i samlet bistand til hele det afrikanske kontinent i løpet av ett år, sier mye om hvordan norsk næringsliv bidrar til utvikling.

Om vi gir for mange råd og retter for mange velmenende pekefingre blir norsk næringsliv kastet ut, og andre aktører med lavere krav til samfunnsansvar og etikk kan komme inn.

Petter Brubakk, næringspolitisk direktør i NHO

Når det gjelder grensene for hva vi kan og bør mene om innenrikspolitiske spørsmål som korrupsjon og fordelingspolitikk, er dette mer problematisk. Om vi gir for mange råd og retter for mange velmenende pekefingre blir norsk næringsliv kastet ut, og andre aktører med lavere krav til samfunnsansvar og etikk kan komme inn. Dette gagner knapt lokalbefolkningen og den enkelte nasjon, selv om vi aldri må gi etter for press som går på bekostning av vår etikk og verdier.

Norsk næringsliv bør ta del i den spennende veksthistorien som nå skrives i afrikanske land. Vår jobb er å legge til rette for at norske og afrikanske bedrifter kan utvikle seg i fellesskap. Hvis vi er stolte av vår måte å drive forretninger, håndtere utfordringer og helse- miljø- og sikkerhet på, så burde vi eksportere dette i større grad – ikke mindre.