Hopp til innhold
Kronikk

Bruk pengevåpenet!

Oljefondet investerer i atomvåpen. Den nye regjeringen bør heller kjøpe aksjer i en fremtid uten masseødeleggelsesvåpen.

INDIA-MISSILE/ A surface-to-surface Agni-V missile is launched from the Wheeler Island off Odisha

Rakettoppskyting fra Odisha i India i september. Agni V-raketter som denne kan bære kjernefysiske stridshoder.

Foto: HANDOUT / Reuters

Åtte milliarder av vår samlede oljeformue – omtrent 1.600 kroner for hver nordmann – er plassert i firmaer som tjener penger på atomvåpenproduksjon. Norges Bank investerer i verdens mest grusomme våpen, våpen som norske myndigheter jobber for å utrydde. Den norske staten biter seg selv i halen. Hvordan er det mulig?

I rapporten «Don’t Bank on the Bomb» har International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN) undersøkt finansieringen av 27 selskaper med en ledende rolle i atomvåpenproduksjon i Storbritannia, USA, Frankrike og India. Oljefondet har investert i ti av disse selskapene. I fjorårets versjon av rapporten kom det fram at oljefondet hadde litt over fire milliarder i fem selskaper, og to av dem har senere blitt ekskludert av oljefondets etikkråd. Nå kommer det fram at listen likevel er lengre, og milliardene flere.

Etikkrådet overser egne råd

På tross av at norske myndigheter har etisk standarder og rutiner for å hindre at den norske pengebingen finansierer skrekkvåpen, havner altså våre penger hos selskapene som lager dem. Et eksempel på et slikt selskap er amerikanske Fluor Corp. Selskapet driver et anlegg for produksjon av tritium, et slags «supertungtvann» som brukes til å lage hydrogenbomber. Dette er den aller kraftigste formen for atomvåpen, og anlegget som Fluor Corp opererer er den eneste leverandør av nytt tritium til de amerikanske hydrogenbombene.

Det ser rett og slett ut til at etikkrådet har oversett sitt eget arbeid.

Magnus Nystrand, kampanjeleder i ICAN Norge

I ett annet tilfelle ser det rett og slett ut til at etikkrådet har oversett sitt eget arbeid. Rådet ekskluderte i 2005 det franske selskapet Thales fordi det lagde klasevåpen, og nevnte også at Thales lager atommissiler til den franske atomubåten Le Terrible. Likevel ble Thales tatt inn i varmen igjen i 2009 etter at selskapet stoppet klasevåpenproduksjonen, uten at atommissilet ble tatt med i vurderingen.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Forby atomvåpen

Listen over selskaper involvert i produksjonen av masseødeleggelsesvåpen er lang, og det er en umulig å være helt sikker på at ikke norske penger på en eller annen måte finansierer våpnene. To ting kan likevel gjøres slik at vi kan bli tryggere på at vi ikke indirekte støtter utvikling av grusomme våpen. Det ene er å styrke etikkrådets kapasitet, det andre er å forby bruk, produksjon, lagring og salg av atomvåpen.

Atomvåpen er i dag det eneste masseødeleggelsesvåpenet som ikke er forbudt internasjonalt. Både kjemiske og biologiske våpen er ulovlige, og den siste tidens utvikling i Syria viser at forbudene blir tatt svært seriøst også av stormaktene i internasjonal politikk.

Atomvåpen er i dag det eneste masseødeleggelsesvåpenet som ikke er forbudt internasjonalt.

Magnus Nystrand, kampanjeleder i ICAN Norge

Et forbud mot atomvåpen kan på sikt ha en lignende effekt. Viljen til å bli kvitt atomvåpnene er stor. Til og med den gamle hauken Henry Kissinger, kjent for å ha ivret for bruk av atomvåpen under Vietnamkrigen, støtter i dag ideen om total avskaffelse av våpnene.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Store bomber, store penger

Vi vet at nedrustning er vanskelig, men det blir mye vanskeligere når masseødeleggelsesvåpen også er big business. I dag er produksjon av atomvåpen svært lønnsom forretning for flere store internasjonale selskaper. Profitten er et alvorlig hinder for global nedrustning.

Et internasjonalt forbud kan sette en stopper for denne lønnsomheten, selv om forbudet i første omgang sannsynligvis ikke blir akseptert av de fleste atomvåpenmaktene. Det vil bli svært vanskelig for internasjonale industrikjemper å produsere atomvåpen dersom produksjonen stenger dem ute fra store deler av verdens finansmarkeder. Slik kan vi bruke penger som våpen mot våpnene.

Vi vet at nedrustning er vanskelig, men det blir mye vanskeligere når masseødeleggelsesvåpen også er big business.

Magnus Nystrand, kampanjeleder i ICAN Norge

Den regjeringen vi nettopp har kvittet oss med satte tidligere i år i gang en internasjonal prosess for et forbud mot atomvåpen. Ved å arrangere en diplomatisk konferanse om de humanitære konsekvensene av atomvåpenbruk, lyktes utenriksminister Espen Barth Eide med å sette fart i et nedrustningsarbeid som hadde stagnert de siste årene.

Norges initiativ skal følges opp med en konferanse i Mexico i februar, og den norske innsatsen vil fremdeles være svært viktig for å få på plass et forbud. Prosessen er forankret bredt i norsk politikk. Både Venstre og Høyre har varslet at de vil fortsette arbeidet. Og det er uhyre viktig at partiene som nå tar makten holder ord.