Kronikk

Bruce og Caitlyn

Bruce Jenner, nå Caitlyn, hadde neppe blitt godkjent som transseksualisme-pasient i Norge. Ikke kunne hun ha bedt om ekstra vurdering fra annen lege, heller.

Caitlyn/Bruce Jenner

Denne uken stod Bruce Jenner frem som Caitlyn på forsiden av Vanity Fair. 'Siden Caitlyn ikke er underlagt det norske behandlingsregimet slipper hun den lange utredningsperioden, der mange pasienter klager over lite respektfull behandling,' skriver Janneke van der Ros i denne kronikken.

Foto: HANDOUT / Reuters

Caitlyn Jenner, kjent fra «The Kardashians» som Bruce, og for olympiske meritter, stod nylig frem som sitt riktige jeg i Vanity Fair. Nok en kjent person som gir innsikt i forvirringen, ensomheten, mobbingen og andre plager som følger med manglende samsvar mellom det kjønn en føler seg som og det fødselslegen tenkte var barnets kjønn.

Caitlyn har levd over 60 år i en mannskropp og overbevist i sin maskulinitet. Men innerst inne visste hun at noe ikke stemte. Hun er heldig – i en alder av 60+ kan hun endelig leve ut den kjønnsidentiteten som passer henne, som ER henne. Hun kan kjøpe det hun måtte trenge av kroppslige og symbolske kjønnsuttrykk. For mindre bemidlede i USA med liknende erfaringer er situasjonen en ganske annen.

LES: Bruce Jenner er blitt Caitlyn Jenner

Flest kvinne-til-mann får behandling i Norge

Og i Norge? Hvordan er det her for personer som erfarer seg «født i feil kropp» eller med feil kjønnsangivelse? Kan de få behandlingen de føler vil gi dem økt livskvalitet? I min rapport «Alskens folk» (som betyr «folk av alle kjønn») og i Ekspertutvalgets rapport «Rett til rett kjønn – helse til alle kjønn», påpekes det at bare svært få av dem som ønsker å endre sitt kjønnsuttrykk, får nødvendig behandling. Nasjonal behandlingssenter for transseksualisme (NBTS) på Rikshospitalet vurderer om en person kan få kjønnsbekreftende behandling.

Hun er heldig – i en alder av 60+ kan hun endelig leve ut den kjønnsidentiteten som passer henne, som ER henne.

Janneke van der Ros

Kun cirka en firedel av dem som kommer ditt for undersøkelse blir godkjent for behandling. Disse er ofte svært unge, og flertallet ønsker å få bekreftelse som gutt/mann; hele 70 prosent av NBTS-pasientene de siste tre år.

Radiodokumentarer om temaet:

Behandling i utlandet

Bruce Jenner, med sine 60 + år, ekteskap og barn, og mann-til-kvinne transisjon hadde neppe fått bli pasient med transseksualisme i Norge. Ikke kunne han fått vurdering fra en annen lege, heller. Det er det ikke anledning til i Norge. Om en likevel insisterer på kjønnsbekreftende behandling (det heter ikke kjønnsskifte, nei!), må en reise til for eksempel Thailand, dersom en har råd.

Siden Caitlyn ikke er underlagt det norske behandlingsregimet slipper hun den lange utredningsperioden, der mange pasienter klager over lite respektfull behandling.

Janneke van der Ros

Når en kommer hjem fra behandling må en få endret sine identitetspapirer, for nå er det manglende samsvar mellom ens kjønnsuttrykk og kjønnsangivelsen i passet, på bankkortet, lånekortet, førerkortet, og så videre. Men å endre ens juridiske kjønn er ikke enkelt. Da kreves det attest på at en er kastrert! Staten og legene som behandlet for kjønnsdysfori på 1980-tallet ville ikke risikere å ha «menstruerende eller gravide menn» vandrende omkring, og krevde kastrasjon. Caitlyn hadde nok ikke fått endret sitt juridiske kjønn. Etter sigende er hun ikke kastrert (For øvrig krenkende av Vanity Fair å opplyse om. Slik spør man ikke!).

Får en diagnose

Siden Caitlyn ikke er underlagt det norske behandlingsregimet slipper hun den lange utredningsperioden, der mange pasienter klager over lite respektfull behandling. Hun unnslipper de svært intime spørsmål en må svare på, usikkerheten om en blir «godkjent», dvs. får diagnosen. Og om behandlingen passer for en; NBTS følger en nokså «one-size-fits-all» behandling. Personer som har overbevist legeteamet om at de føler seg «født i feil kropp» får en diagnose som betyr at de betraktes som «mentalt forstyrret». Det må de leve med om de ønsker den omfattende kjønnsbekreftende behandling, med både hormonbehandling og genitalrekonstruksjon.

Har Norge tilbud til dette mangfoldet av kjønnsidentiteter?

Janneke van der Ros

Om de er mange? Kommer an på hvordan du teller og om du finner frem til alle med en eller annen grad av kjønnsinkongruens. Det er i alle fall langt flere som ønsker noe kjønnsbekreftende behandling enn de 25 til 30 som årlig får bli pasient ved Rikshospitalet. De siste 50 år har omtrent 500 fått behandling ved Rikshospitalet, og en antar at et tilsvarende antall har reist utenlands for slik behandling.

Utenfor tokjønnsmodellen

Men det stopper ikke der. Det er mange andre typer Caitlyns:

  • De som kjenner ambivalens overfor tildelt kjønn.
  • De som kjenner på kjønnsinkongruensen, men som ikke ønsker omfattende «kjønnskorrigerende» behandling, små justeringer for å bringe samsvar mellom kropp og uttrykk ville være nok.
  • De som ikke vil velge mellom to kategorier: kvinne/mann. De føler at kjønnsidentiteten deres dekker begge kategorier. De trenger kan hende bare fjerning av ansiktshår, eller stemmetrening.
  • De som ikke vil forholde seg til kjønn; de føler seg som ingen av delene. Kjønn er ikke en sentral identitetsmarkør, de er kjønnsuavhengige. De trenger en annen type helsehjelp, som fjerning av kroppslige kjønnsmarkører, og kanskje de ønsker en «X», eller «annet» som juridisk kjønn.

Gode levekår for alle kjønn

Har Norge tilbud til dette mangfoldet av kjønnsidentiteter? Hvor kan de få helsehjelp for sine behov? Ingen steder – enda: bare de som har diagnosen har rett på behandling.

Hvordan skal staten sikre gode levekår for alle kjønn? Og hvordan får dette mangfold av kjønnsidentiteter en juridisk betegnelse som stemmer overens med deres kjønnsuttrykk?

Caitlyn viser at også «the rich and famous» opplever problemer med kjønnsidentitet. Det er bra, det belyser noe av problemene. Så får vi i Norge diskutere hva som er nødvendig av helsehjelp og juridisk tilrettelegging for «alskens folk». Ekspertutvalget har lagt fram mange fornuftige forslag.