NRK Meny
Kommentar

Brannen i Benghazi

Den nye karikaturkrisen følger en velkjent dreiebok. Men denne gangen står enda mer på spill.

Det amerikanske konsultatet i Benghazi står i brann

Det amerikanske konsulatet i Benghazi i brann tirsdag denne uken.

Foto: ESAM OMRAN AL-FETORI / Reuters

Mye er uklart når det gjelder angrepet mot det amerikanske konsulatet i Benghazi og ambassaden i Kairo tirsdag kveld. Vi vet imidlertid at USAs ambassadør Christopher Stevens og tre andre diplomater ble drept i den østlibyske byen. En militsgruppe brukte rakettdrevne granater og håndvåpen. Og de satte ild til byggene.

Bevisst latterliggjøring

Det er også klart at bakgrunnen var nok en provokativ handling fra vestlige enkeltpersoner. På lik linje med karikaturkrisen etter tegningene i Jyllands-Posten i 2005 og angrepet mot FN i Mazar-e-Sharif i fjor, der norske Siri Skare ble drept, kom gårsdagens angrep som et svar på bevisst vanæring av islam.

Det unnskylder på ingen måte volden, som er uakseptabel. Men det er interessant at relativt små grupper igjen får bære ved til bålet, helle bensin på og tenne lighteren. Noen har trolig hatt interesse av å provosere. Og noen har hatt interesse av å samle mobben i Benghazi. Det hele følger med andre ord en altfor velkjent dreiebok.

En «kreftform»

Den 13 minutter lange traileren på YouTube etterlater liten tvil om at han nærmer seg rene oppfordringer til religiøst hat

Debattredaktør Halvor Tretvoll

Mannen bak filmen som utløste gårsdagens protester, den israelsk-amerikanske forretningsmannen Sam Bacile, har uttalt at islam er en kreftform. Han knyttes også til den kontroversielle Florida-pastoren Terry Jones, som selv utløste protester da han fyrte opp et koranbål for en tid tilbake.

Ytringsfriheten verner religionskritikk, selv Baciles dårlige og spekulative film. Men den 13 minutter lange traileren på YouTube etterlater liten tvil om at han nærmer seg rene oppfordringer til religiøst hat.

Provokasjonen har åpenbart vært et poeng i seg selv. Koranen presenteres som en falsk blanding av Toraen og Det nye testamentet. Muhammeds profetstatus skildres som en ren bløff. I filmen rettferdiggjør profeten seksuelt misbruk med henvisninger til religionen, mens hans følgesvenner framstilles som imbesile bavianer.

De to fløyene er hverandres speilbilder, med den avgjørende presiseringen at bare en side bruker drap som metode

Debattredaktør Halvor Tretvoll

Bør ties i hjel

Det man bør gjøre med slike utspill er å tie dem i hjel. Denne gangen skjedde ikke det, dessverre. Dermed har vi allerede fått en ny krise, som truer med å spre seg til flere land, mens Bacile og hans venner får «bevist» at alle muslimer er barbarer. Mobben i Benghazi får «bevist» at hele Vesten nyter å vanhellige Islam.

De to fløyene er hverandres speilbilder, med den avgjørende presiseringen at bare en side bruker drap som metode.

Mer på spill

Selv om omfanget foreløpig er begrenset, står det mer på spill nå enn tidligere.

Det er slående at USAs ambassade i Kairo allerede tirsdag, i et forsøk på å avverge katastrofen, la ut en tekst på sine hjemmesider der de fordømmer «de stadige forsøkene fra villfarne enkeltpersoner på å såre muslimers religiøse følelser». De ville ikke ri prinsipper i en situasjonen som var ustabil nok før filmskaperne og de lokale fanatikerne gjorde felles sak for å destabilisere den ytterligere.

Den arabiske våren

Det som nå skjer truer også bildet av den arabiske våren. Gårsdagens angrep har utløst sterke protester i både Libya og Egypt, ikke minst fordi de truer med å slå beina under revolusjonenes lovnader.

Forhåpentligvis ender brannen i Benghazi med en mobilisering mot ekstremisme. Men gårsdagen var et tydelig tilbakeslag for dem som håper at demokrati, moderat islamsk politikk og fravær av vold skal fylle tomrommet etter to totalitære regimer som hadde stålkontroll på «sine» religiøse ekstremister.