I løpet av de tre siste månedene har den israelske regjeringen lansert en rekke planlagte utvidelser av de israelske bosettingene i de okkupert territoriene. Til sammen utgjør disse en av de største slike bosettingsutvidelsene noensinne i Øst-Jerusalem.
Hvis disse ferdigstilles vil de i praksis gi nådestøtet til en mulig tostatsløsning av Israel-Palestinakonflikten. Timingen handler både om den palestinske oppgraderingen i FN før jul, og det kommende israelske valget.
Hevn for FN-sporet
Kort tid etter at Palestina ble anerkjent som observatørstat av FNs generalforsamling begynte den israelske regjeringen å iverksette sine varslede straffetiltak. 30. november i fjor, dagen etter FN-avstemningen, erklærte Israel at man ville bygge 3.000 nye boenheter i Øst-Jerusalem og på Vestbredden.
Deretter fulgte lignende erklæringer hakk i hæl. 17. desember ble 1.500 nye boenheter godkjent. To dager senere ble 2.600 nye enheter godkjent, og senere samme uke ble ytterligere 1.200 nye enheter godkjent. Så seint som i går ble 198 nye bosettinger godkjent for bygging. Som for å sette kronen på verket godkjente forsvarsminister Ehud Barak at Ariel høgskole skulle oppgraderes til et universitet. Dette er det første anerkjente universitetet i en bosetting.
LES OGSÅ: Palestinerne fikk ja i FN – takker Norge for støtten.
Dårlig nytt for fredsprosessen
Alt dette er ekstremt dårlig nytt for en eventuell fredsprosess. En ting er at mengden planlagte boenheter er enorm og at antallet bosettere dermed kommer til å vokse drastisk. Mer problematisk er likevel at disse utvidelsene vil danne et belte av bosettinger rundt Jerusalem.
Spesielt ødeleggende er de planlagte bosettingene i den såkalte E1-korridoren som vil binde Øst-Jerusalem sammen med den store bosettingsblokken Maale Adumim. Blir denne byggingen fullført er tostatsløsningen død og begravd.
Det har den riktignok i praksis vært lenge, men hvis E1 ferdigstilles vil Vestbredden skjæres i to og Jerusalem vil bli fullstendig avskjært fra de omkringliggende palestinske områdene. Da vil det bli umulig å snakke om en deling av Jerusalem. Enhver løsning som innebærer at Jerusalem er tatt ut av bildet vil være totalt uakseptabelt for palestinerne.
FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.
Høster sterk internasjonal kritikk
Disse planlagte bosettingsutvidelsene har derfor høstet sterk kritikk fra det internasjonale samfunnet. Det amerikanske Utenriksdepartementet brukte det uvanlig sterke uttrykket «mønster av provoserende handlinger» for å beskrive den israelske bosettingspolitikken.
Det er likevel lite sannsynlig at den amerikanske regjeringen kommer til å følge opp denne sterke ordbruken med noen reel handling. Dette har delvis med at President Obama brant seg sist han prøvde å tvinge Israel til å stanse bosettingsutvidelsen sin, og delvis på grunn av at administrasjonen er opptatt med ekstremt viktige og vanskelige innenrikspolitiske spørsmål.
Også en rekke tunge EU-land rettet kraftig kritikk mot Netanyahu-regjeringen. I FN krevde både Generalsekretæren og samtlige medlemmer av Sikkerhetsrådet (med unntak av USA) at Israel umiddelbart måtte stanse utvidelsene, og gjorde det klart at disse er hindre for fred. En kort periode gikk det også rykter om at flere EU land vurderte å hente hjem sine ambassadører fra Israel i protest. Dette ble raskt avkreftet, men trusselen om at denne israelske politikken ville få reelle konsekvenser ble hengende.
Netanyahu mot verden
Netanyahu har stått imot dette internasjonale presset og har gjort et innenrikspolitisk poeng ut av nettopp dette. Under et TV intervju i desember uttalte Netanyahu at det er Israels rett å bygge i Jerusalem, og at «det FN sier interesserer meg ikke».
Dette er et annet aspekt ved timingen – det kommende israelske valget, som skal avholdes 22. januar i år. Ved ikke å bøye seg for presset utenfra, kan Netanyahu presentere seg selv som en sterk leder. Gitt den ustabile situasjonen i regionen er det særs viktig å fremstå som nettopp det.
Men dette er politisk risikosport for Netanyahu. Ikke bare betyr det at Israels stilling internasjonalt blir betydelig svekket, men det betyr også at enda mer ytterliggående krefter i Israelsk politikk kan hoppe på en politisk debatt som automatisk er plassert langt til høyre.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.
Ytterliggående krefter vinner fram
Den som tydeligst har gjort dette hittil er Naftali Bennett, leder for Habayit Hayehudi, som uttalte at han, som medlem av reservestyrkene, ville nekte å delta i å rive bosettingsutposter. Han trakk senere utsagnet tilbake, men meningsmåler foretatt siden tyder på at partiet har tjent massivt på denne holdningen.
Bennett har også uttalt at Israel burde annektere 60% av Vestbredden. I følge Haaretz fikk partiet til Bennet en økt oppslutning tilsvarende 1.5 Knesset-seter i uken. I skrivende stund ligger partiet hans an til å få fjorten seter i det kommende Knesset. I så fall vil det være Israels tredje største parti.
Netanyahu er samtidig under press fra sitt eget koalisjonsparti, Likud-Beiteinu, for å trekke sine tidligere uttalelser om at han ønsker en palestinsk stat en gang i fremtiden.
Det ser for øyeblikket altså ut som valget kommer til å skyve israelsk politikk ytterligere til høyre. Jo lenger til høyre Israel beveger seg, jo vanskeligere blir det å få til en fredsprosess og jo mer isolert blir Israel. Om det betyr at verdenssamfunnet tyr til tyngre politiske virkemidler enn offentlige reprimander gjenstår å se.
