Stortingspresidentens boligtrøbbel

Hva har skjedd?

Utgangspunktet er ordningen med pendlerleiligheter i Oslo for stortingsrepresentanter som er valgt inn fra andre steder i landet. Alle er enige om at dette er en nødvendig og viktig ordning, slik at distriktsrepresentanter ikke skal måtte betale for to husholdninger, en i Oslo og en hjemme. Men som Aftenposten har avslørt, fullt så enkelt er det ikke.

• Les også: Slik forklarer Hansen seg om bråket

Det mest oppsiktsvekkende tilfellet har vært tidligere Krf-leder Kjell Ingolf Ropstad sin sak. Han fikk gratis pendlerbolig i Oslo fordi han folkeregistrerte seg på foreldrenes adresse i Agder, men uten å betale for seg. Ropstad trakk seg som statsråd og partileder. I kjølvannet av denne saken har det blitt avdekket flere andre saker om pendlerleiligheter, og Stortingets presidentskap har vedtatt at regelverket skal gjennomgås av et eksternt utvalg.

Visepresident Svein Harberg fra Høyre sier presidentskapet nå er i ferd med å sette sammen utvalget og håper det kan etableres i i løpet av dager. Han peker samtidig på at i flere av de sakene som er trukket fram kan ha oppstått på grunn av misforståelser og ikke bevisst juks, og at en gjennomgang må klargjøre reglene.

I Stortinget reagerer flere likevel på at Stortingets administrasjon i en kommentar til saken om Eva Kristin Hansens pendlerleilighet, sier de ikke vil forfølge den videre, fordi den også ser ut til å ha sin forklaring i misforståelser. Hansen hadde gratis pendlerleilighet i mange år, samtidig som hun eide en leilighet i Ski mellom 2014 og 2017, uten å opplyse om det.

Dersom en representant disponerer en bolig mindre enn 40 kilometer fra Oslo sentrum har vedkommende ikke rett på pendlerleilighet. Høyres Henrik Asheim sier det er en forutsetning at utvalget også må se på de konkrete sakene som er kommet på bordet, også Eva Kristin Hansens sak. Både for å se om det er regelbrudd, og for å etablere et regelverk som unngår lignende feil i framtida.

Hvorfor er denne saken mer alvorlig?

Før alle fakta om Eva Kristin Hansens sak er lagt fram, er det umulig å konkludere sikkert om alvorlighetsgraden. Når saken likevel får den oppmerksomhet og skaper så sterkt politisk press, er det åpenbart på grunn av hennes posisjon som stortingspresident, og at hun har frontet kravet om å rydde opp på et tidspunkt der hun selv ikke hadde lagt sin egen sak fram for Stortingets administrasjon.

Den tillit som en slik stilling krever gjør at selv bagatellmessige feil kan få politiske konsekvenser, hvis de er egnet til å stille spørsmål ved integritet og moral. Det mange spør seg om i denne saken, er hvorfor Hansen ikke var mer føre var, og problematiserte sin egen sak, da en lang rekke andre saker dukket opp i mediene. Og hvorfor hun ikke informerte sin egen partileder raskere. Ikke minst i prosessen der hun skulle foreslås som stortingspresident.

Bortsett fra MDG, Rødt og Fremskrittspartiet har de øvrige partiene vært tilbakeholdne med å konkludere. Arbeiderpartiet ser ut til å mene at Eva Kristin Hansens sak også i stor grad er resultat av uklare regler. Hun sier tirsdag ettermiddag at hun står hardt på sin beklagelse og er innstilt på å stå i jobben og rydde opp. Den endelige konklusjonen om hennes stilling er uklar. Høyre sier for sin del at de ikke har nok fakta i saken til å konkludere endelig.

Er det viktig for demokratiet?

Det er åpenbart ulike syn både internt i enkelte partier og partiene mellom om denne saken kvalifiserer til mistillit. Den er uansett viktig, fordi rekken av avsløringer er egnet til å skape inntrykk av at politikerne lager et sett av regler for seg, og et annet og langt strengere for «vanlige folk». Dette har politikerne i Stortinget et kollektivt ansvar for å rydde opp i.