Hopp til innhold
Replikk

Bolig for folk

Bolig handler om mer enn økonomi. Derfor trenger vi en boligpolitikk som setter mennesker foran spekulanter.

Sørenga

«Det trengs flere boliger, men dette er ikke en oppgave vi kan overlate til markedet alene,» skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra Sørenga i Oslo, der det bygges flere hundre nye boliger.

Foto: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

Sosialister forstår ikke prismekanismer, hevder leder av Unge Høyre, Kristian Tonning Riise. Det er heldigvis ikke sant. Det er fullt mulig å forstå mekanismene rundt tilbud og etterspørsel, og fortsatt være uenig i at et fritt marked er løsningen på boligproblemene. Faktisk er det ganske fornuftig.

Bolig til alle har vært et viktig politisk prosjekt i Norge og gjennom styring av markedet eier i dag 8 av 10 sin egen bolig. Stadig færre har råd til egen bolig og et ustabilt boligmarked skaper usikkerhet. Boligprisene har steget med 900 prosent på drøye to tiår. Dette er ikke bare en utfordring for dem som står utenfor boligmarkedet, det er utfordrende for hele økonomien. Økt tilflytting til byene og generell befolkningsvekst er en del av forklaringen på prisveksten. Men at Unge Høyre ignorerer at veksten også skyldes boligspekulanter er skremmende.

Spillereglene må endres

Det trengs flere boliger, men dette er ikke en oppgave vi kan overlate til markedet alene. Spillereglene må også endres. Vi må både bygge flere boliger og bremse den voldsomme prisveksten.

Beskatning av norske boliger er blant de laveste i den vestlige verden og langt lavere enn i andre næringer. Det gjør det svært lukrativt å drive boligspekulasjon. Fra 2010 til 2013 steg tallet på sekundærboliger i Oslo med 22 prosent. Det var under de 16 årene Høyre styrte byen. Det er dårlig for økonomien at kapital låses i uproduktive boliger i stedet for i arbeidsplasser.

Boligprisene har steget med 900 prosent på drøye to tiår.

Boligprisene i Norge stiger raskere enn lønningene og medfører at folk får stadig mere gjeld. Dette øker risikoen for boligbobler som kan være katastrofalt for folk og økonomien, som vi så under finanskrisen i 2008. For å hindre dette trenger vi å øke skatten for å eie flere boliger.

Konklusjonen Riise burde trekke i sin kronikk er at gjennom å skattlegge sekundærboliger kan vi, uten å ramme de som eier kun én bolig, vri økonomien vekk fra boligspekulasjon og over til arbeidsplasser i næringslivet. Flere fremtredende økonomer mener dette er riktig medisin for det boligmarkedet. I tillegg vil det gagne næringslivet, og er med det et forslag høyre burde applaudere.

Kunstig vekst

Riise karikerer kommunal prisregulering som noe skummelt. Det er det ikke. Forslaget er at kommuner kan subsidiere byggingen av boliger som senere selges til en makspris fastsatt av kommunen. Dermed vil enkelte boliger i markedet være billigere enn tilsvarende priser i det private markedet. På den måten letter man presset på boligmarkedet og sørger for å senke den kunstige prisveksten. Men viktigst av alt gis folk en inngang til boligmarkedet.

En kombinasjon av regulert statlig bygging og et fleksibelt boligmarked vil være den mest effektive løsningen på boligkrisen.

Med prisregulering tas det utgangspunkt i kostnaden for å bygge boligen og så økes prisen tilsvarende prisstigningen i samfunnet, dermed får eieren en gevinst. Forskjellen er at gevinsten ikke bidrar til å øke risikoen for en boligboble.

Nasjonal plan

Bolig handler om mer enn økonomi. Bolig er et viktig premiss for å gi folk trygghet og frihet. Det er viktig at folk kan eie sin egen bolig. Derfor trenger vi en menneskelig boligpolitikk som setter folk foran spekulanter.

Løsningen på boligkrisen er en nasjonal boligplan som setter klare krav til kommunene, og som pålegger kommunene å bygge nok boliger til å holde tritt med befolkningsveksten. En kombinasjon av regulert statlig bygging og et fleksibelt boligmarked vil være den mest effektive løsningen på boligkrisen. Bygg for folk, ikke for bolighaiene.