Kommentar

Bokbombe fra pølsefabrikken

Trine Skei Grandes nye bok rammer både Sylvi Listhaug, Frp og Abid Raja. Likevel er det nok Erna Solberg som kommer dårligst ut av det på sikt.

xlOY8sqTQaE

Trine Skei Grande var i praksis Venstreleder fra valgnatta 2009 til i høst. I dag kommer hun ut med ny bok. Det er en uvanlig, åpen og ærlig bokbombe, mener politisk kommentator i NRK, Lars Nehru Sand.

Foto: Tore Meek / NTB

  • «Den som vet hvordan lover og pølser blir laget, får aldri mer en rolig natts søvn.»
  • John Godfrey Saxe

Trine Skei Grande leverer en dristig bokbombe. Hun gjør det mens de fleste av nøkkelpersonene i fortellingen hennes fortsatt har nøkkelroller.

GZZ

Trine Skei Grande ledet Venstre inn i regjering i januar 2018. I boken Oppreist forteller hun om hvordan og hvorfor Venstre og Frp havnet i regjering sammen.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Det er uvanlig, åpent og ærlig.

Åpent, fordi hun tar oss med bak lukkede dører og røper interne forhold.

Ærlig, fordi hun innrømmer feil og reflekterer rundt egne eller partiets ulemper.

Trine Skei Grande har åpenbart hatt et stort behov for å skrive fra seg en hel del av det borgerlige samarbeidets og Venstres indre liv de siste turbulente årene.

Ifølge boken mener Grande blant annet at:

  • Regjeringen var svært nær oppløsning under bompengediskusjonen rett før kommunevalget i 2019. Både i oppkjøringen til valgkampen, men også da Venstres stortingsgruppe skulle godkjenne Erna Solbergs endelige løsning.
  • Høsten med KrFs retningsvalg var dypt og varig skadelig for det borgerlige samarbeidet.
  • Frp ikke var modne for å ta ansvaret det innebærer å være et regjeringsparti og reagerer på hvordan de skapte splid i forhandlinger og ikke forholdt seg tillitsfullt til embetsverket i departementene.
  • Kritikk av Sylvi Listhaug for ikke å ha lederevnene som trengs for å være statsråd og fullstendig uinteressert i å jobbe frem enighet – flink til å si hva hun mener, men ute av stand til å diskutere konstruktivt.
  • Solberg satte foten ned for at Abid Raja kunne bli næringsminister, som var Grandes egentlige plan. Solberg mente han var for uerfaren. Grande spekulerer i om hans rykte som solospiller og illojal også spilte inn i vurderingen.
  • Hun skriver om det kompliserte forholdet til Raja. Rosende om hans kvaliteter og at hun ønsket å bygge ham opp. Men minst like mye både på og mellom linjene om at hun mener han undergravde henne. At han ikke alltid er til å stole på og om en tilværelse preget av dårlig eller manglende samarbeid.
  • Grande stilte ultimatum til Sveinung Rotevatn, som fikk valget mellom klimaministerposten eller en plattform til å utfordre henne som leder i vår.
  • Hun angrer intervjuet med Aftenposten om hendelsen på bryllupsfesten i Trøndelag tilbake i 2008, fordi det økte omtalen av saken.

Det er både en fordel og en ulempe for fortellingen at den så til de grader er hennes egen.

Boken er fortalt til rådgiver Karl Arthur Giverholt. Han har gjengitt historien i en personlig, tidvis muntlig, jeg-form.

Historien om hva som skjedde er krydret med mer og mindre relevante anekdoter. Mindre analyse og refleksjon. Dette er Grandes egne referat, hennes tanker, teorier, tro og meninger.

Subjektivt

Ulempen er at hun, som alle andre, ikke har hele bildet. Noen av tingene hun tror (om hva Erna Solberg har tenkt ved et par anledninger, for eksempel), kunne man jo fått svar på ved å...spørre. Det ligger ikke til bokens format.

(Frp) ikke var modne til å ta det ansvaret det er å sitte i en regjering.

Trine Skei Grande i boken "Oppreist"

En uautorisert biografi, mer journalistisk tilnærming eller på andre måter flere innfallsvinkler og bredere kildegrunnlag ville styrket historien. Særlig fordi dette er hendelser som er så nært i tid.

Denne boken inneholder bare Grandes versjon og blikk og må tas for det den er.

FFtE5OHlaMk

Trine Skei Grande ble formelt valg til partileder etter Lars Sponheim våren 2010. Hun har ledet Venstre over sperregrensen ved valgene i 2013 og 2017, for første gang siden 60-tallet.

Foto: Erik Johansen / NTB

Eksempelvis skriver Trine Skei Grande mer utfyllende om regjeringskrisene i forbindelse med Listhaugs facebook-post (våren 2018) og bompengeforhandlingene (sommeren 2019) enn hun gjør om budsjettforhandlingene desember 2016, der Venstres rolle nok var en annen.

Hun skriver at Statsministerens kontor «rigget et stramt regissert medieløp» før Kjell Ingolf Ropstads utfordring til både Høyre og Ap, om mulige forhandlinger om abortloven under KrF-striden.

Hvilken rolle Ropstad selv, tankesmien Skaperkraft eller andre spilte, nevnes ikke.

Hvis Grande mener Erna Solberg og rådgiverne dro i alle tråder i den viktige fasen av KrF-veivalget, er det en annerledes forståelse av hva som skjedde enn hva som til nå er kjent.

Store strategiske feil

Grande er som nevnt ærlig på den måten at hun innrømmer store, strategiske feil i boken.

De fleste av dem har vært kommentert av konkurrenter og kommentatorer tidligere.

(...) Abid Raja prøvde å undergrave posisjonen min i gruppa (...).

Trine Skei Grande i boken "Oppreist"

Spesielt at Venstre ikke klarte å prioritere sin innsats i Stortinget de første årene med samarbeidsavtale og at resultatet ble at partiet og dets leder i 2017 fremstod som «kjeftete, kranglete, kravstor og misfornøyd» «bitch». Hun tar ansvaret for begge deler.

Politikkens vesen

Boken er også en fortelling om politikkens vesen, hvordan kompromisser lages og prosesser skrider frem.

En del er planlagte grep, men mye er tilfeldigheter. Alt er ikke kalkulert spill, mye er ute av kontroll. Boken har gode eksempler på begge deler.

Derfor dette med pølser og politikk:

a9US7My5jEo

Grande beskriver et turbulent forhold til Abid Raja som etterfulgte henne som kulturminister i januar i år. Hun mener hun har prøvd å bygge ham opp og gi ham viktige posisjoner i partiet.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Grande skriver om prioriteringene før Venstre skulle i forhandlinger med Høyre og Frp.

Hun forteller om en ti-punktliste med de viktigste kravene innen miljø, innvandring, rovdyr. ...«og som en ekstra test på hvor stor vilje som lå hos de andre for å finne en løsning la vi til at vi ville avvikle pelsdyrnæringen».

Politikeres makt over enkeltmenneskers gård, grunn, inntekt og livsverk virker lite hensynsfullt å kalle «en ekstra test».

Fullstendig uinteressert i å argumentere og jobbe seg frem til balansepunkter, alltid oppsatt på at noen skal vinne og andre skal tape. (…) Hun er flink til å si hva hun mener og helt ute av stand til å diskutere konstruktivt med noen som mener noe annet.

Trine Skei Grande om Sylvi Listhaug i boken "Oppreist"

Det er sånt pelsdyrbønder kan ligge søvnløse av å lese i ettertid.

Rammer Solberg

Selv om mange enkeltpersoner får tydelige pass påskrevet, er det vanskelig å se at noen rammes mer enn sittende statsminister Erna Solberg.

Hennes prosjekt fremstår mer skjørt enn alle de allerede offentlige omtalte regjeringskranglene for åpen mikrofon har båret bud om.

Tilliten mellom enkeltpersoner og enkeltpartier er ikke slik den bør være i et kollegium.

9wh8bZ0NQ7A

Grande mener Listhaug ikke har lederevnene som kreves for å være statsråd. Listhaug forlot regjeringen Solberg som justisminister i mars 2018 etter en omstridt Facebook-post.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Grande er kanskje «Oppreist», men Solbergs prosjekt og lagbygging i Venstre får seg en knekk.

Boken er skrevet av en av hovedarkitektene for å få til borgerlig samling. En av dem som var avgjørende før, under og etter 2013-valget for at det var mulig med bred, borgerlig samling. En av Solbergs mest lojale.

Blant flere paradokser er det mest åpenbare: Når hun gjennom flere år omtaler Venstre som vanskelig å styre og i for stor grad preget av lekkasjer, hvorfor er det da riktig å skrive en bok som dette?

Hun får selvsagt gitt sin versjon, men gjør hun det enklere for Guri Melby å være partileder, Erna Solberg statsminister og Abid Raja fagstatsråd, når alle som skal forholde seg til dem leser dette?

Grande tar ikke selvkritikk på at hun rådet Venstre til å gå i regjering med Frp, men hun omtaler både Frp og partitopper på en måte som gjør valget hennes rart.

Likevel: Grande mener det var verdt det. At både hun og Venstre kan være fornøyd med epoken hun har ledet partiet og ikke minst de politiske resultatene som er oppnådd.

Tross mye bråk, bakvaskelser og drama: Trine Skei Grande fikk Venstre inn i regjering og over sperregrensen to valg på rad.

Det er vel rosinen i pølsa.